├── fredome └── fredome.txt ├── blow_northern_wynde └── blow_northern_wynde.txt ├── lines_from_love_letters └── lines_from_love_letters.txt ├── caedmon_hymn └── caedmon_hymn.txt ├── piers_the_plowman └── piers_the_plowman.txt ├── README.md ├── widsith ├── widsith.txt └── widsith_medieval.txt ├── crist └── crist_jebson.txt └── beowulf └── beowulf_harrison.txt /fredome/fredome.txt: -------------------------------------------------------------------------------- https://raw.githubusercontent.com/cltk/english_texts_wikisource/master/fredome/fredome.txt -------------------------------------------------------------------------------- /blow_northern_wynde/blow_northern_wynde.txt: -------------------------------------------------------------------------------- https://raw.githubusercontent.com/cltk/english_texts_wikisource/master/blow_northern_wynde/blow_northern_wynde.txt -------------------------------------------------------------------------------- /lines_from_love_letters/lines_from_love_letters.txt: -------------------------------------------------------------------------------- https://raw.githubusercontent.com/cltk/english_texts_wikisource/master/lines_from_love_letters/lines_from_love_letters.txt -------------------------------------------------------------------------------- /caedmon_hymn/caedmon_hymn.txt: -------------------------------------------------------------------------------- 1 | Nū scylun hergan hefaenrīces Uard, 2 | Metudæs maecti end his mōdgidanc, 3 | uerc Uuldurfadur, suē hē uundra gihuaes, 4 | ēci dryctin, ōr āstelidæ. 5 | Hē āērist scōp aelda barnum 6 | heben til hrōfe, hāleg Scepen. 7 | Thā middungeard moncynnæs Uard, 8 | ēci Dryctin, æfter tīadæ 9 | firum foldu, Frēa allmectig. 10 | -------------------------------------------------------------------------------- /piers_the_plowman/piers_the_plowman.txt: -------------------------------------------------------------------------------- 1 | FOR trewthe telleth that loue • is triacle of hevene; 2 | May no synne be on him sene • that useth that spise, 3 | And alle his werkes he wrouȝte • with loue as him liste; 4 | And lered it Moises for the levest thing · and moste like to heuene, 5 | 6 | And also the plante of pees • moste precious of vertues. 7 | For hevene myghte noughte holden it • it was so hevy of hym-self, 8 | Tyle it hadde of the erthe • yeten his fylle, 9 | And what it haved of this folde • flesshe and blode taken, 10 | Was neuere leef upon lynde • lighter ther-after, 11 | And portatyf and persant • as the poynt of a nedle, 12 | That myghte non armure it lette • ne none heigh walles. 13 | For-thi is love leder • of the lordes folke of hevene, 14 | And a mene, as the maire is • bitwene the kyng and the comune, 15 | Right so is love a ledere • and the lawe shapeth 16 | Upon man for his mysdedes • the merciment he taxeth. 17 | And for to knowe it kyndely • it comseth bi myght, 18 | And in the herte, there is the hevede • and the heigh welle. -------------------------------------------------------------------------------- /README.md: -------------------------------------------------------------------------------- 1 | # medieval_texts_wikisource 2 | Medieval texts are taken from en.wikipedia.org and available under a Creative Commons Attribution 3.0 Unported License. 3 | 4 | ## Files 5 | ### Beowulf: 6 | Beowulf is an Old English epic story consisting of 3,182 alliterative lines. It may be the oldest surviving long story in Old English and is commonly cited as one of the most important works of Old English literature. The date of composition is a matter of contention among scholars; the only certain dating pertains to the manuscript, which was produced between 975 and 1025. The author was an anonymous Anglo-Saxon poet, referred to by scholars as the "Beowulf author". 7 | ### Caedmon's Hymn: 8 | Cædmon's "Hymn" is a short Old English poem originally composed by Cædmon, an illiterate cow-herder who was able to sing in honour of God the Creator, using words that he had never heard before. It was composed between 658 and 680 and is the oldest recorded Old English poem, being composed within living memory of the Christianization of Anglo-Saxon England. It is also one of the oldest surviving samples of Germanic alliterative verse. 9 | ### Crist: 10 | Crist is the title given to a group of Anglo-Saxon religious poems by the medieval poet Cynewulf, divided in Crist I, II, III (or A, B, C). A total of 1664 lines are preserved. Together with Beowulf it is one of the primary examples of Anglo-Saxon literature. 11 | ### Widsith: 12 | "Widsith" (Old English: "Ƿidsið"), also known as The Traveller's Song,is an Old English poem of 143 lines. The poem survives only in the Exeter Book, a manuscript of Old English poetry compiled in the late 10th century containing approximately one sixth of all surviving Old English poetry. Widsith is located between the poems Vainglory and The Fortunes of Men. Since the donation of the Exeter Book in 1076, it has been housed in Exeter Cathedral in southwest England. The poem is for the most part a survey of the people, kings, and heroes of Europe in the Heroic Age of Northern Europe. 13 | -------------------------------------------------------------------------------- /widsith/widsith.txt: -------------------------------------------------------------------------------- 1 | This word, beyond reasonable doubt, means “far-wanderer”; the poem surely describes the life and defines the vocation of a typical roving singer of the older times. How its parts were put together, what credit goes to its historical and biographical statements, how one is to reconstruct the wanderer’s itinerary, are questions still under lively debate;[1] they are not to be discussed now beyond their quite incidental bearing upon the personality of the scop himself. 2 | 3 | Widsith is introduced by the usual formula as about to speak and as a man worth hearing. He comes of good stock; is champion rover in his profession; and once went on an important mission with persons of the very highest rank. But the first outcome of his “word-hoard” is disappointing. For some forty lines he is very dull; the speech does not belong to him, one is fain to think, but is rather a poetical list of kings and peoples, like those made for children in modern times, easy to remember by means of the rime-scheme into which the names must fit. Saxo uses such a list of alliterating names in telling of those who fought at Bravalla; but he fills out the original Norse.[2] With these English versus memoriales also is mingled other stuff. There is a moral reflection, at which the modern hearer of sermons and lectures would do well not to scoff; and there are two passages which go into legendary details,—one about Offa and one about Hrothgar and Hrothwulf. With the fiftieth line, a good sounding verse, by the way, the Far-Wanderer drops his impersonal and hearsay information, and for the rest of the poem speaks of things he has seen for himself. It is a miscellaneous account, not only in matter, but in style, spirit, and effect. Apart from the impossible Israelites and Assyrians of his itinerary, the singer betrays either the plurality of his origins or his incapacity to tell a good, cheerful, likely lie such as one expects from a forerunner of Mandeville; a travelled man, moreover, he now stammers along as the most helpless of artists, and now breaks out into vivid and moving verse. His account of his visit to Eormanric is in parts admirably done. At last he is silent; the word-hoard is locked again; and in a little epilogue the pen of some sympathetic scribe epitomizes a minstrel’s life, and chants that most English of all English, refrains, the memento mori. 4 | 5 | So much for Widsith as this oldest of the rescued early poems in English sets him forth. His supposed words are obviously put together in different places and times. Very likely the tale of his actual wanderings, continuous and dealing with definite occasions, may be the original part of the poem, as Dr. Lawrence suggests; but even this modest statement cannot be positively affirmed. No one singer ever saw or did what Widsith professes to have seen and done; and some of the statements can have no basis of fact in the experience of anybody. Widsith’s story is fiction, so one must fairly admit; but Widsith himself is true. He is rescued from the past, with a queer patchwork story which purports to be of his making, and which deals exclusively—as his brother Deor’s tale also dealt—with continental places, persons, and times. Like another singer of far later date, the German Traugemund,[3] he comes with a “true tale” of many strange things which he has seen in his wanderings. The man who copied him into the Exeter Book must have been a lover of the past; the rescue of this old singer with his queer itinerary, his scraps of epic and wastes of history and biography outworn, might well have been precious in the eyes of an antiquarian. One suspects, moreover, that this convenient traveller had fathered many a group of verses, more or less connected in general subject, which imparted “things everybody ought to know.” Widsith says so was good verification for statements of this sort, just as Alfred or Hending or whoever else was sound authority for a proverb. There must have been many lays in which a singer spoke of his far journeys, but did not mention his own name. Folk, as Möller points out, would call him just what he said he was,—a far-wanderer. The name was generic. In a different sense, the name of Robinson became generic for the actual stories told in the first-person by men who followed Defoe’s enticing trail; there were hundreds of “Robinsons” in the eighteenth century. 6 | 7 | This pedantic Widsith may be to some extent a creature of the English pen; but a real roving singer has been rescued from continental tradition in his name. The pomp of heroic lays still echoes in his faltering speech. He has the court accent, the high manner; he wears none but a king’s livery, and takes only royal gifts. One wishes profoundly he had told more about himself, and had held longer the note of battle he strikes so well; but one is grateful to have him on any terms. 8 | -------------------------------------------------------------------------------- /widsith/widsith_medieval.txt: -------------------------------------------------------------------------------- 1 | Widsið maðolade,⁠wordhoard onleac, 2 | se þe monna mæst⁠mægþa ofer eorþan, 3 | folca geondferde;⁠oft he on flette geþah 4 | mynelicne maþþum.⁠Him from Myrgingum 5 | æþele onwocon.⁠He mid Ealhhilde, ⁠5 6 | fælre freoþuwebban,⁠forman siþe 7 | Hreðcyninges⁠ham gesohte 8 | eastan of Ongle,⁠Eormanrices, 9 | wraþes wærlogan.⁠Ongon þa worn sprecan: 10 | "Fela ic monna gefrægn⁠mægþum wealdan! ⁠10 11 | Sceal þeodna gehwylc⁠þeawum lifgan, 12 | eorl æfter oþrum⁠eðle rædan, 13 | se þe his þeodenstol⁠geþeon wile. 14 | þara wæs Hwala⁠hwile selast, 15 | ond Alexandreas⁠ealra ricost ⁠15 16 | monna cynnes,⁠ond he mæst geþah 17 | þara þe ic ofer foldan⁠gefrægen hæbbe. 18 | ætla weold Hunum,⁠Eormanric Gotum, 19 | Becca Baningum,⁠Burgendum Gifica. 20 | Casere weold Creacum⁠ond Cælic Finnum, ⁠20 21 | Hagena Holmrygum⁠ond Heoden Glommum. 22 | Witta weold Swæfum,⁠Wada Hælsingum, 23 | Meaca Myrgingum,⁠Mearchealf Hundingum. 24 | þeodric weold Froncum,⁠þyle Rondingum, 25 | Breoca Brondingum,⁠Billing Wernum. ⁠25 26 | Oswine weold Eowum⁠ond Ytum Gefwulf, 27 | Fin Folcwalding⁠Fresna cynne. 28 | Sigehere lengest⁠Sædenum weold, 29 | Hnæf Hocingum,⁠Helm Wulfingum, 30 | Wald Woingum,⁠Wod þyringum, ⁠30 31 | Sæferð Sycgum,⁠Sweom Ongendþeow, 32 | Sceafthere Ymbrum,⁠Sceafa Longbeardum, 33 | Hun Hætwerum⁠ond Holen Wrosnum. 34 | Hringweald wæs haten⁠Herefarena cyning. 35 | Offa weold Ongle,⁠Alewih Denum; ⁠35 36 | se wæs þara manna⁠modgast ealra, 37 | no hwæþre he ofer Offan⁠eorlscype fremede, 38 | ac Offa geslog⁠ærest monna, 39 | cnihtwesende,⁠cynerica mæst. 40 | Nænig efeneald him⁠eorlscipe maran ⁠40 41 | on orette.⁠Ane sweorde 42 | merce gemærde⁠wið Myrgingum 43 | bi Fifeldore;⁠heoldon forð siþþan 44 | Engle ond Swæfe,⁠swa hit Offa geslog. 45 | Hroþwulf ond Hroðgar⁠heoldon lengest ⁠45 46 | sibbe ætsomne⁠suhtorfædran, 47 | siþþan by forwræcon⁠wicinga cynn 48 | ond Ingeldes⁠ord forbigdan, 49 | forheowan æt Heorote⁠Heaðobeardna þrym. 50 | Swa ic geondferde fela⁠fremdra londa ⁠50 51 | geond ginne grund.⁠Godes ond yfles 52 | þær ic cunnade⁠cnosle bidæled, 53 | freomægum feor⁠folgade wide. 54 | Forþon ic mæg singan⁠ond secgan spell, 55 | mænan fore mengo⁠in meoduhealle ⁠55 56 | hu me cynegode⁠cystum dohten. 57 | Ic wæs mid Hunum⁠ond mid Hreðgotum, 58 | mid Sweom ond mid Geatum⁠ond mid Suþdenum. 59 | Mid Wenlum ic wæs ond mid Wærnum⁠ond mid wicingum. 60 | Mid Gefþum ic wæs ond mid Winedum⁠ond mid Gefflegum. ⁠60 61 | Mid Englum ic wæs ond mid Swæfum⁠ond mid ænenum. 62 | Mid Seaxum ic wæs ond Sycgum⁠ond mid Sweordwerum. 63 | Mid Hronum ic wæs ond mid Deanum⁠ond mid Heaþoreamum. 64 | Mid þyringum ic wæs⁠ond mid þrowendum, 65 | ond mid Burgendum,⁠þær ic beag geþah; ⁠65 66 | me þær Guðhere forgeaf⁠glædlicne maþþum 67 | songes to leane.⁠Næs þæt sæne cyning! 68 | Mid Froncum ic wæs ond mid Frysum⁠ond mid Frumtingum. 69 | Mid Rugum ic wæs ond mid Glommum⁠ond mid Rumwalum. 70 | Swylce ic wæs on Eatule⁠mid ælfwine, ⁠70 71 | se hæfde moncynnes,⁠mine gefræge, 72 | leohteste hond⁠lofes to wyrcenne, 73 | heortan unhneaweste⁠hringa gedales, 74 | beorhtra beaga,⁠bearn Eadwines. 75 | Mid Sercingum ic wæs⁠ond mid Seringum; ⁠75 76 | mid Creacum ic wæs ond mid Finnum⁠ond mid Casere, 77 | se þe winburga⁠geweald ahte, 78 | wiolena ond wilna,⁠ond Wala rices. 79 | Mid Scottum ic wæs ond mid Peohtum⁠ond mid Scridefinnum; 80 | mid Lidwicingum ic wæs ond mid Leonum⁠ond mid Longbeardum, ⁠80 81 | mid hæðnum ond mid hæleþum⁠ond mid Hundingum. 82 | Mid Israhelum ic wæs⁠ond mid Exsyringum, 83 | mid Ebreum ond mid Indeum⁠ond mid Egyptum. 84 | Mid Moidum ic wæs ond mid Persum⁠ond mid Myrgingum, 85 | ond Mofdingum⁠ond ongend Myrgingum, ⁠85 86 | ond mid Amothingum.⁠Mid East þyringum ic wæs 87 | ond mid Eolum ond mid Istum⁠ond Idumingum. 88 | Ond ic wæs mid Eormanrice⁠ealle þrage, 89 | þær me Gotena cyning⁠gode dohte; 90 | se me beag forgeaf,⁠burgwarena fruma, ⁠90 91 | on þam siex hund wæs⁠smætes goldes, 92 | gescyred sceatta⁠scillingrime; 93 | þone ic Eadgilse⁠on æht sealde, 94 | minum hleodryhtne,⁠þa ic to ham bicwom, 95 | leofum to leane,⁠þæs þe he me lond forgeaf, ⁠95 96 | mines fæder eþel,⁠frea Myrginga. 97 | Ond me þa Ealhhild⁠oþerne forgeaf, 98 | dryhtcwen duguþe,⁠dohtor Eadwines. 99 | Hyre lof lengde⁠geond londa fela, 100 | þonne ic be songe⁠secgan sceolde ⁠100 101 | hwær ic under swegle⁠selast wisse 102 | goldhrodene cwen⁠giefe bryttian. 103 | ðonne wit Scilling⁠sciran reorde 104 | for uncrum sigedryhtne⁠song ahofan, 105 | hlude bi hearpan⁠hleoþor swinsade, ⁠105 106 | þonne monige men,⁠modum wlonce, 107 | wordum sprecan,⁠þa þe wel cuþan, 108 | þæt hi næfre song⁠sellan ne hyrdon. 109 | ðonan ic ealne geondhwearf⁠eþel Gotena, 110 | sohte ic a gesiþa⁠þa selestan; ⁠110 111 | þæt wæs innweorud⁠Earmanrices. 112 | Heðcan sohte ic ond Beadecan⁠ond Herelingas, 113 | Emercan sohte ic ond Fridlan⁠ond Eastgotan, 114 | frodne ond godne⁠fæder Unwenes. 115 | Seccan sohte ic ond Beccan,⁠Seafolan ond þeodric, ⁠115 116 | Heaþoric ond Sifecan,⁠Hliþe ond Incgenþeow. 117 | Eadwine sohte ic ond Elsan,⁠ægelmund ond Hungar, 118 | ond þa wloncan gedryht⁠Wiþmyrginga. 119 | Wulfhere sohte ic ond Wyrmhere;⁠ful oft þær wig ne alæg, 120 | þonne Hræda here⁠heardum sweordum ⁠120 121 | ymb Wistlawudu⁠wergan sceoldon 122 | ealdne eþelstol⁠ætlan leodum. 123 | Rædhere sohte ic ond Rondhere,⁠Rumstan ond Gislhere, 124 | Wiþergield ond Freoþeric,⁠Wudgan ond Haman; 125 | ne wæran þæt gesiþa⁠þa sæmestan, ⁠125 126 | þeah þe ic by anihst⁠nemnan sceolde. 127 | Ful oft of þam heape⁠hwinende fleag 128 | giellende gar⁠on grome þeode; 129 | wræccan þær weoldan⁠wundnan golde 130 | werum ond wifum,⁠Wudga ond Hama ⁠130. 131 | Swa ic þæt symle onfond⁠on þære feringe, 132 | þæt se biþ leofast⁠londbuendum 133 | se þe him god syleð⁠gumena rice 134 | to gehealdenne,⁠þenden he her leofað." 135 | Swa scriþende⁠gesceapum hweorfað ⁠135 136 | gleomen gumena⁠geond grunda fela, 137 | þearfe secgað,⁠þoncword sprecaþ, 138 | simle suð oþþe norð⁠sumne gemetað 139 | gydda gleawne,⁠geofum unhneawne, 140 | se þe fore duguþe wile⁠dom aræran, ⁠140 141 | eorlscipe æfnan,⁠oþþæt eal scæceð, 142 | leoht ond lif somod;⁠lof se gewyrceð, 143 | hafað under heofonum⁠heahfæstne dom. -------------------------------------------------------------------------------- /crist/crist_jebson.txt: -------------------------------------------------------------------------------- 1 | ðu eart se weallstan þe ða wyrhtan iu 2 | wiðwurpon to weorce. Wel þe geriseð 3 | þæt þu heafod sie healle mærre, 4 | 5 | ond gesomnige side weallas 6 | fæste gefoge, flint unbræcne, 7 | þæt geond eorðb... ...g eall eagna gesihþe 8 | wundrien to worlde wuldres ealdor. 9 | Gesweotula nu þurh searocræft þin sylfes weorc, 10 | 11 | soðfæst, sigorbeorht, ond sona forlet 12 | weall wið wealle. Nu is þam weorce þearf 13 | þæt se cræftga cume ond se cyning sylfa, 14 | ond þonne gebete, nu gebrosnad is, 15 | hus under hrofe. He þæt hra gescop, 16 | 17 | leomo læmena; nu sceal liffrea 18 | þone wergan heap wraþum ahreddan, 19 | earme from egsan, swa he oft dyde. 20 | Eala þu reccend ond þu riht cyning, 21 | se þe locan healdeð, lif ontyneð, 22 | 23 | eadga... upwegas, oþrum forwyrneð 24 | wlitigan wilsiþes, gif his weorc ne deag. 25 | Huru we for þearfe þas word sprecað, 26 | ond m... ...giað þone þe mon gescop 27 | þæt he ne ...ete... ...ceose weorðan 28 | 29 | cearfulra þing, þe we in carcerne 30 | sittað sorgende, sunnan wenað, 31 | hwonne us liffrea leoht ontyne, 32 | weorðe ussum mode to mundboran, 33 | ond þæt tydre gewitt tire bewinde, 34 | 35 | gedo usic þæs wyrðe, þe he to wuldre forlet, 36 | þa we heanlice hweorfan sceoldan 37 | to þis enge lond, eðle bescyrede. 38 | Forþon secgan mæg, se ðe soð spriceð, 39 | þæt he ahredde, þa forhwyrfed wæs, 40 | 41 | frumcyn fira. Wæs seo fæmne geong, 42 | mægð manes leas, þe he him to meder geceas; 43 | þæt wæs geworden butan weres frigum, 44 | þæt þurh bearnes gebyrd bryd eacen wearð. 45 | Nænig efenlic þam, ær ne siþþan, 46 | 47 | in worlde gewearð wifes gearnung; 48 | þæt degol wæs, dryhtnes geryne. 49 | Eal giofu gæstlic grundsceat geondspreot; 50 | þær wisna fela wearð inlihted 51 | lare longsume þurh lifes fruman 52 | 53 | þe ær under hoðman biholen lægon, 54 | witgena woðsong, þa se waldend cwom, 55 | se þe reorda gehwæs ryne gemiclað 56 | ðara þe geneahhe noman scyppendes 57 | þurh horscne had hergan willað. 58 | 59 | Eala sibbe gesihð, sancta Hierusalem, 60 | cynestola cyst, Cristes burglond, 61 | engla eþelstol, ond þa ane in þe 62 | saule soðfæstra simle gerestað, 63 | wuldrum hremge. Næfre wommes tacn 64 | 65 | in þam eardgearde eawed weorþeð, 66 | ac þe firina gehwylc feor abugeð, 67 | wærgðo ond gewinnes. Bist to wuldre full 68 | halgan hyhtes, swa þu gehaten eart. 69 | Sioh nu sylfa þe geond þas sidan gesceaft, 70 | 71 | swylce rodores hrof rume geondwlitan 72 | ymb healfa gehwone, hu þec heofones cyning 73 | siðe geseceð, ond sylf cymeð, 74 | nimeð eard in þe, swa hit ær gefyrn 75 | witgan wisfæste wordum sægdon, 76 | 77 | cyðdon Cristes gebyrd, cwædon þe to frofre, 78 | burga betlicast. Nu is þæt bearn cymen, 79 | awæcned to wyrpe weorcum Ebrea, 80 | bringeð blisse þe, benda onlyseð 81 | niþum genedde. Nearoþearfe conn, 82 | 83 | hu se earma sceal are gebidan. 84 | Eala wifa wynn geond wuldres þrym, 85 | fæmne freolicast ofer ealne foldan sceat 86 | þæs þe æfre sundbuend secgan hyrdon, 87 | arece us þæt geryne þæt þe of roderum cwom, 88 | 89 | hu þu eacnunge æfre onfenge 90 | bearnes þurh gebyrde, ond þone gebedscipe 91 | æfter monwisan mod ne cuðes. 92 | Ne we soðlice swylc ne gefrugnan 93 | in ærdagum æfre gelimpan, 94 | 95 | þæt ðu in sundurgiefe swylce befenge, 96 | ne we þære wyrde wenan þurfon 97 | toweard in tide. Huru treow in þe 98 | weorðlicu wunade, nu þu wuldres þrym 99 | bosme gebære, ond no gebrosnad wearð 100 | 101 | mægðhad se micla. Swa eal manna bearn 102 | sorgum sawað, swa eft ripað, 103 | cennað to cwealme. Cwæð sio eadge mæg 104 | symle sigores full, sancta Maria: 105 | "Hwæt is þeos wundrung þe ge wafiað, 106 | 107 | ond geomrende gehþum mænað, 108 | sunu Solime somod his dohtor? 109 | Fricgað þurh fyrwet hu ic fæmnan had, 110 | mund minne geheold, ond eac modor gewearð 111 | mære meotudes suna. Forþan þæt monnum nis 112 | 113 | cuð geryne, ac Crist onwrah 114 | in Dauides dyrre mægan 115 | þæt is Euan scyld eal forpynded, 116 | wærgða aworpen, ond gewuldrad is 117 | se heanra had. Hyht is onfangen 118 | 119 | þæt nu bletsung mot bæm gemæne, 120 | werum ond wifum, a to worulde forð 121 | in þam uplican engla dreame 122 | mid soðfæder symle wunian." 123 | Eala earendel, engla beorhtast, 124 | 125 | ofer middangeard monnum sended, 126 | ond soðfæsta sunnan leoma, 127 | torht ofer tunglas, þu tida gehwane 128 | of sylfum þe symle inlihtes! 129 | Swa þu, god of gode gearo acenned, 130 | 131 | sunu soþan fæder, swegles in wuldre 132 | butan anginne æfre wære, 133 | swa þec nu for þearfum þin agen geweorc 134 | bideð þurh byldo, þæt þu þa beorhtan us 135 | sunnan onsende, ond þe sylf cyme 136 | 137 | þæt ðu inleohte þa þe longe ær, 138 | þrosme beþeahte ond in þeostrum her, 139 | sæton sinneahtes; synnum bifealdne 140 | deorc deaþes sceadu dreogan sceoldan. 141 | Nu we hyhtfulle hælo gelyfað 142 | 143 | þurh þæt word godes weorodum brungen, 144 | þe on frymðe wæs fæder ælmihtigum 145 | efenece mid god, ond nu eft gewearð 146 | flæsc firena leas, þæt seo fæmne gebær 147 | geomrum to geoce. God wæs mid us 148 | 149 | gesewen butan synnum; somod eardedon 150 | mihtig meotudes bearn ond se monnes sunu 151 | geþwære on þeode. We þæs þonc magon 152 | secgan sigedryhtne symle bi gewyrhtum, 153 | þæs þe he hine sylfne us sendan wolde. 154 | 155 | Eala gæsta god, hu þu gleawlice 156 | mid noman ryhte nemned wære 157 | Emmanuhel, swa hit engel gecwæð 158 | ærest on Ebresc! þæt is eft gereht, 159 | rume bi gerynum: "Nu is rodera weard, 160 | 161 | god sylfa mid us." Swa þæt gomele gefyrn 162 | ealra cyninga cyning ond þone clænan eac 163 | sacerd soðlice sægdon toweard, 164 | swa se mæra iu, Melchisedech, 165 | gleaw in gæste godþrym onwrah 166 | 167 | eces alwaldan. Se wæs æ bringend, 168 | lara lædend, þam longe his 169 | hyhtan hidercyme, swa him gehaten wæs, 170 | þætte sunu meotudes sylfa wolde 171 | gefælsian foldan mægðe, 172 | 173 | swylce grundas eac gæstes mægne 174 | siþe gesecan. Nu hie softe þæs 175 | bidon in bendum hwonne bearn godes 176 | cwome to cearigum. Forþon cwædon swa, 177 | suslum geslæhte: "Nu þu sylfa cum, 178 | 179 | heofones heahcyning. Bring us hælolif, 180 | werigum witeþeowum, wope forcymenum, 181 | bitrum brynetearum. Is seo bot gelong 182 | eal æt þe anum ...... oferþearfum. 183 | Hæftas hygegeomre hider ...es; 184 | 185 | ne læt þe behindan, þonne þu heonan cyrre, 186 | mænigo þus micle, ac þu miltse on us 187 | gecyð cynelice, Crist nergende, 188 | wuldres æþeling, ne læt awyrgde ofer us 189 | onwald agan. Læf us ecne gefean 190 | 191 | wuldres þines, þæt þec weorðien, 192 | weoroda wuldorcyning, þa þu geworhtes ær 193 | hondum þinum. þu in heannissum 194 | wunast wideferh mid waldend fæder." 195 | "Eala Ioseph min, Iacobes bearn, 196 | 197 | mæg Dauides, mæran cyninges, 198 | nu þu freode scealt fæste gedælan, 199 | alætan lufan mine!" "Ic lungre eam 200 | deope gedrefed, dome bereafod, 201 | forðon ic worn for þe worde hæbbe 202 | 203 | sidra sorga ond sarcwida, 204 | hearmes gehyred, ond me hosp sprecað, 205 | tornworda fela. Ic tearas sceal 206 | geotan geomormod. God eaþe mæg 207 | gehælan hygesorge heortan minre, 208 | 209 | afrefran feasceaftne. Eala fæmne geong, 210 | mægð Maria!" Hwæt bemurnest ðu, 211 | cleopast cearigende? Ne ic culpan in þe, 212 | incan ænigne, æfre onfunde, 213 | womma geworhtra, ond þu þa word spricest 214 | 215 | swa þu sylfa sie synna gehwylcre 216 | firena gefylled." Ic to fela hæbbe 217 | þæs byrdscypes bealwa onfongen! 218 | Hu mæg ic ladigan laþan spræce, 219 | oþþe ondsware ænige findan 220 | 221 | wraþum towiþere? Is þæt wide cuð 222 | þæt ic of þam torhtan temple dryhtnes 223 | onfeng freolice fæmnan clæne, 224 | womma lease, ond nu gehwyrfed is 225 | þurh nathwylces. Me nawþer deag, 226 | 227 | secge ne swige. Gif ic soð sprece, 228 | þonne sceal Dauides dohtor sweltan, 229 | stanum astyrfed. Gen strengre is 230 | þæt ic morþor hele; scyle manswara, 231 | laþ leoda gehwam lifgan siþþan, 232 | 233 | fracoð in folcum." þa seo fæmne onwrah 234 | ryhtgeryno, ond þus reordade: 235 | "Soð ic secge þurh sunu meotudes, 236 | gæsta geocend, þæt ic gen ne conn 237 | þurh gemæcscipe monnes ower, 238 | 239 | ænges on eorðan, ac me eaden wearð, 240 | geongre in geardum, þæt me Gabrihel, 241 | heofones heagengel, hælo gebodade. 242 | Sægde soðlice þæt me swegles gæst 243 | leoman onlyhte, sceolde ic lifes þrym 244 | 245 | geberan, beorhtne sunu, bearn eacen godes, 246 | torhtes tirfruman. Nu ic his tempel eam 247 | gefremed butan facne, in me frofre gæst 248 | geeardode. Nu þu ealle forlæt 249 | sare sorgceare. Saga ecne þonc 250 | 251 | mærum meotodes sunu þæt ic his modor gewearð, 252 | fæmne forð seþeah, ond þu fæder cweden 253 | woruldcund bi wene; sceolde witedom 254 | in him sylfum beon soðe gefylled." 255 | Eala þu soða ond þu sibsuma 256 | 257 | ealra cyninga cyning, Crist ælmihtig, 258 | hu þu ær wære eallum geworden 259 | worulde þrymmum mid þinne wuldorfæder 260 | cild acenned þurh his cræft ond meaht! 261 | Nis ænig nu eorl under lyfte, 262 | 263 | secg searoþoncol, to þæs swiðe gleaw 264 | þe þæt asecgan mæge sundbuendum, 265 | areccan mid ryhte, hu þe rodera weard 266 | æt frymðe genom him to freobearne. 267 | þæt wæs þara þinga þe her þeoda cynn 268 | 269 | gefrugnen mid folcum æt fruman ærest 270 | geworden under wolcnum, þæt witig god, 271 | lifes ordfruma, leoht ond þystro 272 | gedælde dryhtlice, ond him wæs domes geweald, 273 | ond þa wisan abead weoroda ealdor: 274 | 275 | "Nu sie geworden forþ a to widan feore 276 | leoht, lixende gefea, lifgendra gehwam 277 | þe in cneorissum cende weorðen." 278 | Ond þa sona gelomp, þa hit swa sceolde, 279 | leoma leohtade leoda mægþum, 280 | 281 | torht mid tunglum, æfter þon tida bigong. 282 | Sylfa sette þæt þu sunu wære 283 | efeneardigende mid þinne engan frean 284 | ærþon oht þisses æfre gewurde. 285 | þu eart seo snyttro þe þas sidan gesceaft 286 | 287 | mid þi waldende worhtes ealle. 288 | Forþon nis ænig þæs horsc, ne þæs hygecræftig, 289 | þe þin fromcyn mæge fira bearnum 290 | sweotule geseþan. Cum, nu, sigores weard, 291 | meotod moncynnes, ond þine miltse her 292 | 293 | arfæst ywe! Us is eallum neod 294 | þæt we þin medrencynn motan cunnan, 295 | ryhtgeryno, nu we areccan ne mægon 296 | þæt fædrencynn fier owihte. 297 | þu þisne middangeard milde geblissa 298 | 299 | þurh ðinne hercyme, hælende Crist, 300 | ond þa gyldnan geatu, þe in geardagum 301 | ful longe ær bilocen stodan, 302 | heofona heahfrea, hat ontynan, 303 | ond usic þonne gesece þurh þin sylfes gong 304 | 305 | eaðmod to eorþan. Us is þinra arna þearf! 306 | Hafað se awyrgda wulf tostenced, 307 | deor dædscua, dryhten, þin eowde, 308 | wide towrecene. þæt ðu, waldend, ær 309 | blode gebohtes, þæt se bealofulla 310 | 311 | hyneð heardlice, ond him on hæft nimeð 312 | ofer usse nioda lust. Forþon we, nergend, þe 313 | biddað geornlice breostgehygdum 314 | þæt þu hrædlice helpe gefremme 315 | wergum wreccan, þæt se wites bona 316 | 317 | in helle grund hean gedreose, 318 | ond þin hondgeweorc, hæleþa scyppend, 319 | mote arisan ond on ryht cuman 320 | to þam upcundan æþelan rice, 321 | þonan us ær þurh synlust se swearta gæst 322 | 323 | forteah ond fortylde, þæt we, tires wone, 324 | a butan ende sculon ermþu dreogan, 325 | butan þu usic þon ofostlicor, ece dryhten, 326 | æt þam leodsceaþan, lifgende god, 327 | helm alwihta, hreddan wille. 328 | 329 | Eala þu mæra middangeardes 330 | seo clæneste cwen ofer eorþan 331 | þara þe gewurde to widan feore, 332 | hu þec mid ryhte ealle reordberend 333 | hatað ond secgað, hæleð geond foldan, 334 | 335 | bliþe mode, þæt þu bryd sie 336 | þæs selestan swegles bryttan. 337 | Swylce þa hyhstan on heofonum eac, 338 | Cristes þegnas, cweþað ond singað 339 | þæt þu sie hlæfdige halgum meahtum 340 | 341 | wuldorweorudes, ond worldcundra 342 | hada under heofonum, ond helwara. 343 | Forþon þu þæt ana ealra monna 344 | geþohtest þrymlice, þristhycgende, 345 | þæt þu þinne mægðhad meotude brohtes, 346 | 347 | sealdes butan synnum. Nan swylc ne cwom 348 | ænig oþer ofer ealle men, 349 | bryd beaga hroden, þe þa beorhtan lac 350 | to heofonhame hlutre mode 351 | siþþan sende. Forðon heht sigores fruma 352 | 353 | his heahbodan hider gefleogan 354 | of his mægenþrymme ond þe meahta sped 355 | snude cyðan, þæt þu sunu dryhtnes 356 | þurh clæne gebyrd cennan sceolde 357 | monnum to miltse, ond þe, Maria, forð 358 | 359 | efne unwemme a gehealdan. 360 | Eac we þæt gefrugnon, þæt gefyrn bi þe 361 | soðfæst sægde sum woðbora 362 | in ealddagum, Esaias, 363 | þæt he wære gelæded þæt he lifes gesteald 364 | 365 | in þam ecan ham eal sceawode. 366 | Wlat þa swa wisfæst witga geond þeodland 367 | oþþæt he gestarode þær gestaþelad wæs 368 | æþelic ingong. Eal wæs gebunden 369 | deoran since duru ormæte, 370 | 371 | wundurclommum bewriþen. Wende swiðe 372 | þæt ænig elda æfre ne meahte 373 | swa fæstlice forescyttelsas 374 | on ecnesse o inhebban, 375 | oþþe ðæs ceasterhlides clustor onlucan, 376 | 377 | ær him godes engel þurh glædne geþonc 378 | þa wisan onwrah ond þæt word acwæð: 379 | "Ic þe mæg secgan þæt soð gewearð 380 | þæt ðas gyldnan gatu giet sume siþe 381 | god sylf wile gæstes mægne 382 | 383 | gefælsian, fæder ælmihtig, 384 | ond þurh þa fæstan locu foldan neosan, 385 | ond hio þonne æfter him ece stondað 386 | simle singales swa beclysed 387 | þæt nænig oþer, nymðe nergend god, 388 | 389 | hy æfre ma eft onluceð." 390 | Nu þæt is gefylled þæt se froda þa 391 | mid eagum þær on wlatade. 392 | þu eart þæt wealldor, þurh þe waldend frea 393 | æne on þas eorðan ut siðade, 394 | 395 | ond efne swa þec gemette, meahtum gehrodene, 396 | clæne ond gecorene, Crist ælmihtig. 397 | Swa ðe æfter him engla þeoden 398 | eft unmæle ælces þinges 399 | lioþucægan bileac, lifes brytta. 400 | 401 | Iowa us nu þa are þe se engel þe, 402 | godes spelboda, Gabriel brohte. 403 | Huru þæs biddað burgsittende 404 | þæt ðu þa frofre folcum cyðe, 405 | þinre sylfre sunu. Siþþan we motan 406 | 407 | anmodlice ealle hyhtan, 408 | nu we on þæt bearn foran breostum stariað. 409 | Geþinga us nu þristum wordum 410 | þæt he us ne læte leng owihte 411 | in þisse deaðdene gedwolan hyran, 412 | 413 | ac þæt he usic geferge in fæder rice, 414 | þær we sorglease siþþan motan 415 | wunigan in wuldre mid weoroda god. 416 | Eala þu halga heofona dryhten, 417 | þu mid fæder þinne gefyrn wære 418 | 419 | efenwesende in þam æþelan ham. 420 | Næs ænig þa giet engel geworden, 421 | ne þæs miclan mægenþrymmes nan 422 | ðe in roderum up rice biwitigað, 423 | þeodnes þryðgesteald ond his þegnunga, 424 | 425 | þa þu ærest wære mid þone ecan frean 426 | sylf settende þas sidan gesceaft, 427 | brade brytengrundas. Bæm inc is gemæne 428 | heahgæst hleofæst. We þe, hælend Crist, 429 | þurh eaðmedu ealle biddað 430 | 431 | þæt þu gehyre hæfta stefne, 432 | þinra niedþiowa, nergende god, 433 | hu we sind geswencte þurh ure sylfra gewill. 434 | Habbað wræcmæcgas wergan gæstas, 435 | hetlen helsceaþa, hearde genyrwad, 436 | 437 | gebunden bealorapum. Is seo bot gelong 438 | eall æt þe anum, ece dryhten. 439 | Hreowcearigum help, þæt þin hidercyme 440 | afrefre feasceafte, þeah we fæhþo wið þec 441 | þurh firena lust gefremed hæbben. 442 | 443 | Ara nu onbehtum ond usse yrmþa geþenc, 444 | hu we tealtrigað tydran mode, 445 | hwearfiað heanlice. Cym nu, hæleþa cyning, 446 | ne lata to lange. Us is lissa þearf, 447 | þæt þu us ahredde ond us hælogiefe 448 | 449 | soðfæst sylle, þæt we siþþan forð 450 | þa sellan þing symle moten 451 | geþeon on þeode, þinne willan. 452 | Eala seo wlitige, weorðmynda full, 453 | heah ond halig, heofoncund þrynes, 454 | 455 | brade geblissad geond brytenwongas 456 | þa mid ryhte sculon reordberende, 457 | earme eorðware ealle mægene 458 | hergan healice, nu us hælend god 459 | wærfæst onwrah þæt we hine witan moton. 460 | 461 | Forþon hy, dædhwæte, dome geswiðde, 462 | þæt soðfæste seraphinnes cynn, 463 | uppe mid englum a bremende, 464 | unaþreotendum þrymmum singað 465 | ful healice hludan stefne, 466 | 467 | fægre feor ond neah. Habbaþ folgoþa 468 | cyst mid cyninge. Him þæt Crist forgeaf, 469 | þæt hy motan his ætwiste eagum brucan 470 | simle singales, swegle gehyrste, 471 | weorðian waldend wide ond side, 472 | 473 | ond mid hyra fiþrum frean ælmihtges 474 | onsyne weardiað, ecan dryhtnes, 475 | ond ymb þeodenstol þringað georne 476 | hwylc hyra nehst mæge ussum nergende 477 | flihte lacan friðgeardum in. 478 | 479 | Lofiað leoflicne ond in leohte him 480 | þa word cweþað, ond wuldriað 481 | æþelne ordfruman ealra gesceafta: 482 | "Halig eart þu, halig, heahengla brego, 483 | soð sigores frea, simle þu bist halig, 484 | 485 | dryhtna dryhten! A þin dom wunað 486 | eorðlic mid ældum in ælce tid 487 | wide geweorþad. þu eart weoroda god, 488 | forþon þu gefyldest foldan ond rodoras, 489 | wigendra hleo, wuldres þines, 490 | 491 | helm alwihta. Sie þe in heannessum 492 | ece hælo, ond in eorþan lof, 493 | beorht mid beornum. þu gebletsad leofa, 494 | þe in dryhtnes noman dugeþum cwome 495 | heanum to hroþre. þe in heahþum sie 496 | 497 | a butan ende ece herenis." 498 | Eala hwæt, þæt is wræclic wrixl in wera life, 499 | þætte moncynnes milde scyppend 500 | onfeng æt fæmnan flæsc unwemme, 501 | ond sio weres friga wiht ne cuþe, 502 | 503 | ne þurh sæd ne cwom sigores agend 504 | monnes ofer moldan; ac þæt wæs ma cræft 505 | þonne hit eorðbuend ealle cuþan 506 | þurh geryne, hu he, rodera þrim, 507 | heofona heahfrea, helpe gefremede 508 | 509 | monna cynne þurh his modor hrif. 510 | Ond swa forðgongende folca nergend 511 | his forgifnesse gumum to helpe 512 | dæleð dogra gehwam, dryhten weoroda. 513 | Forþon we hine domhwate dædum ond wordum 514 | 515 | hergen holdlice. þæt is healic ræd 516 | monna gehwylcum þe gemynd hafað, 517 | þæt he symle oftost ond inlocast 518 | ond geornlicost god weorþige. 519 | He him þære lisse lean forgildeð, 520 | 521 | se gehalgoda hælend sylfa, 522 | efne in þam eðle þær he ær ne cwom, 523 | in lifgendra londes wynne, 524 | þær he gesælig siþþan eardað, 525 | ealne widan feorh wunað butan ende. Amen. 526 | 527 | Nu ðu geornlice gæstgerynum, 528 | mon se mæra, modcræfte sec 529 | þurh sefan snyttro, þæt þu soð wite 530 | hu þæt geeode, þa se ælmihtiga 531 | acenned wearð þurh clænne had, 532 | 533 | siþþan he Marian, mægða weolman, 534 | mærre meowlan, mundheals geceas, 535 | þæt þær in hwitum hræglum gewerede 536 | englas ne oðeowdun, þa se æþeling cwom, 537 | beorn in Betlem. Bodan wæron gearwe 538 | 539 | þa þurh hleoþorcwide hyrdum cyðdon, 540 | sægdon soðne gefean, þætte sunu wære 541 | in middangeard meotudes acenned, 542 | in Betleme. Hwæþre in bocum ne cwið 543 | þæt hy in hwitum þær hræglum oðywden 544 | 545 | in þa æþelan tid, swa hie eft dydon 546 | ða se brega mæra to Bethania, 547 | þeoden þrymfæst, his þegna gedryht 548 | gelaðade, leof weorud. Hy þæs lareowes 549 | on þam wildæge word ne gehyrwdon, 550 | 551 | hyra sincgiefan. Sona wæron gearwe, 552 | hæleð mid hlaford, to þære halgan byrg, 553 | þær him tacna fela tires brytta 554 | onwrah, wuldres helm, wordgerynum, 555 | ærþon up stige ancenned sunu, 556 | 557 | efenece bearn, agnum fæder, 558 | þæs ymb feowertig þe he of foldan ær 559 | from deaðe aras, dagena rimes. 560 | Hæfde þa gefylled, swa ær biforan sungon, 561 | witgena word geond woruld innan 562 | 563 | þurh his þrowinga. þegnas heredon, 564 | lufedun leofwendum lifes agend, 565 | fæder frumsceafta. He him fægre þæs 566 | leofum gesiþum lean æfter geaf, 567 | ond þæt word acwæð waldend engla, 568 | 569 | gefysed, frea mihtig, to fæder rice: 570 | "Gefeoð ge on ferððe! Næfre ic from hweorfe, 571 | ac ic lufan symle læste wið eowic, 572 | ond eow meaht giefe ond mid wunige, 573 | awo to ealdre, þæt eow æfre ne bið 574 | 575 | þurh gife mine godes onsien. 576 | Farað nu geond ealne yrmenne grund, 577 | geond widwegas, weoredum cyðað, 578 | bodiað ond bremað beorhtne geleafan, 579 | ond fulwiað folc under roderum. 580 | 581 | Hweorfað to hæþnum, hergas breotaþ, 582 | fyllað ond feogað, feondscype dwæscað, 583 | sibbe sawað on sefan manna 584 | þurh meahta sped. Ic eow mid wunige, 585 | forð on frofre, ond eow friðe healde 586 | 587 | strengðu staþolfæstre on stowa gehware." 588 | ða wearð semninga sweg on lyfte 589 | hlud gehyred. Heofonengla þreat, 590 | weorud wlitescyne, wuldres aras, 591 | cwomun on corðre. Cyning ure gewat 592 | 593 | þurh þæs temples hrof þær hy to segun, 594 | þa þe leofes þa gen last weardedun 595 | on þam þingstede, þegnas gecorene. 596 | Gesegon hi on heahþu hlaford stigan, 597 | godbearn of grundum. Him wæs geomor sefa 598 | 599 | hat æt heortan, hyge murnende, 600 | þæs þe hi swa leofne leng ne mostun 601 | geseon under swegle. Song ahofun 602 | aras ufancunde, æþeling heredun, 603 | lofedun liffruman, leohte gefegun 604 | 605 | þe of þæs hælendes heafelan lixte. 606 | Gesegon hy ælbeorhte englas twegen 607 | fægre ymb þæt frumbearn frætwum blican, 608 | cyninga wuldor. Cleopedon of heahþu 609 | wordum wrætlicum ofer wera mengu 610 | 611 | beorhtan reorde: "Hwæt bidað ge, 612 | Galilesce guman on hwearfte? 613 | Nu ge sweotule geseoð soðne dryhten 614 | on swegl faran; sigores agend 615 | wile up heonan eard gestigan, 616 | 617 | æþelinga ord, mid þas engla gedryht, 618 | ealra folca fruma, fæder eþelstoll. 619 | We mid þyslice þreate willað 620 | ofer heofona gehlidu hlaford fergan 621 | to þære beorhtan byrg mid þas bliðan gedryht, 622 | 623 | ealra sigebearna þæt seleste 624 | ond æþeleste, þe ge her on stariað 625 | ond in frofre geseoð frætwum blican. 626 | Wile eft swa þeah eorðan mægðe 627 | sylfa gesecan side herge, 628 | 629 | ond þonne gedeman dæda gehwylce 630 | þara ðe gefremedon folc under roderum." 631 | ða wæs wuldres weard wolcnum bifongen, 632 | heahengla cyning, ofer hrofas upp, 633 | haligra helm. Hyht wæs geniwad, 634 | 635 | blis in burgum, þurh þæs beornes cyme. 636 | Gesæt sigehremig on þa swiþran hand 637 | ece eadfruma agnum fæder. 638 | Gewitan him þa gongan to Hierusalem 639 | hæleð hygerofe, in þa halgan burg, 640 | 641 | geomormode, þonan hy god nyhst 642 | up stigende eagum segun, 643 | hyra wilgifan. þær wæs wopes hring, 644 | torne bitolden; wæs seo treowlufu 645 | hat æt heortan, hreðer innan weoll, 646 | 647 | beorn breostsefa. Bidon ealle þær 648 | þegnas þrymfulle þeodnes gehata 649 | in þære torhtan byrig tyn niht þa gen, 650 | swa him sylf bibead swegles agend, 651 | ærþon up stige ealles waldend 652 | 653 | on heofona gehyld. Hwite cwoman 654 | eorla eadgiefan englas togeanes. 655 | ðæt is wel cweden, swa gewritu secgað, 656 | þæt him albeorhte englas togeanes 657 | in þa halgan tid heapum cwoman, 658 | 659 | sigan on swegle. þa wæs symbla mæst 660 | geworden in wuldre. Wel þæt gedafenað 661 | þæt to þære blisse, beorhte gewerede, 662 | in þæs þeodnes burg þegnas cwoman, 663 | weorud wlitescyne. Gesegon wilcuman 664 | 665 | on heahsetle heofones waldend, 666 | folca feorhgiefan, frætwum ealles waldend 667 | middangeardes ond mægenþrymmes. 668 | "Hafað nu se halga helle bireafod 669 | ealles þæs gafoles þe hi geardagum 670 | 671 | in þæt orlege unryhte swealg. 672 | Nu sind forcumene ond in cwicsusle 673 | gehynde ond gehæfte, in helle grund 674 | duguþum bidæled, deofla cempan. 675 | Ne meahtan wiþerbrogan wige spowan, 676 | 677 | wæpna wyrpum, siþþan wuldres cyning, 678 | heofonrices helm, hilde gefremede 679 | wiþ his ealdfeondum anes meahtum, 680 | þær he of hæfte ahlod huþa mæste 681 | of feonda byrig, folces unrim, 682 | 683 | þisne ilcan þreat þe ge her on stariað. 684 | Wile nu gesecan sawla nergend 685 | gæsta giefstol, godes agen bearn, 686 | æfter guðplegan. Nu ge geare cunnon 687 | hwæt se hlaford is se þisne here lædeð, 688 | 689 | nu ge fromlice freondum togeanes 690 | gongað glædmode. Geatu, ontynað! 691 | Wile in to eow ealles waldend, 692 | cyning on ceastre, corðre ne lytle, 693 | fyrnweorca fruma, folc gelædan 694 | 695 | in dreama dream, ðe he on deoflum genom 696 | þurh his sylfes sygor. Sib sceal gemæne 697 | englum ond ældum a forð heonan 698 | wesan wideferh. Wær is ætsomne 699 | godes ond monna, gæsthalig treow, 700 | 701 | lufu, lifes hyht, ond ealles leohtes gefea." 702 | Hwæt, we nu gehyrdan hu þæt hælubearn 703 | þurh his hydercyme hals eft forgeaf, 704 | gefreode ond gefreoþade folc under wolcnum, 705 | mære meotudes sunu, þæt nu monna gehwylc 706 | 707 | cwic þendan her wunað, geceosan mot 708 | swa helle hienþu swa heofones mærþu, 709 | swa þæt leohte leoht swa ða laþan niht, 710 | swa þrymmes þræce swa þystra wræce, 711 | swa mid dryhten dream swa mid deoflum hream, 712 | 713 | swa wite mid wraþum swa wuldor mid arum, 714 | swa lif swa deað, swa him leofre bið 715 | to gefremmanne, þenden flæsc ond gæst 716 | wuniað in worulde. Wuldor þæs age 717 | þrynysse þrym, þonc butan ende! 718 | 719 | ðæt is þæs wyrðe þætte werþeode 720 | secgen dryhtne þonc duguða gehwylcre 721 | þe us sið ond ær simle gefremede 722 | þurh monigfealdra mægna geryno. 723 | He us æt giefeð ond æhta sped, 724 | 725 | welan ofer widlond, ond weder liþe 726 | under swegles hleo. Sunne ond mona, 727 | æþelast tungla eallum scinað, 728 | heofoncondelle, hæleþum on eorðan. 729 | Dreoseð deaw ond ren, duguðe weccaþ 730 | 731 | to feorhnere fira cynne, 732 | iecað eorðwelan. þæs we ealles sculon 733 | secgan þonc ond lof þeodne ussum, 734 | ond huru þære hælo þe he us to hyhte forgeaf, 735 | ða he þa yrmpðu eft oncyrde 736 | 737 | æt his upstige þe we ær drugon, 738 | ond geþingade þeodbuendum 739 | wið fæder swæsne fæhþa mæste, 740 | cyning anboren. Cwide eft onhwearf 741 | saulum to sibbe, se þe ær sungen wæs 742 | 743 | þurh yrne hyge ældum to sorge: 744 | "Ic þec ofer eorðan geworhte, on þære þu scealt yrmþum lifgan, 745 | wunian in gewinne ond wræce dreogan, 746 | feondum to hroþor fusleoð galan, 747 | ond to þære ilcan scealt eft geweorþan, 748 | 749 | wyrmum aweallen, þonan wites fyr 750 | of þære eorðan scealt eft gesecan." 751 | Hwæt, us þis se æþeling yðre gefremede 752 | þa he leomum onfeng ond lichoman, 753 | monnes magutudre! Siþþan meotodes sunu 754 | 755 | engla eþel up gestigan 756 | wolde, weoroda god, us se willa bicwom 757 | heanum to helpe on þa halgan tid. 758 | Bi þon giedd awræc Iob, swa he cuðe, 759 | herede helm wera, hælend lofede, 760 | 761 | ond mid siblufan sunu waldendes 762 | freonoman cende, ond hine fugel nemde, 763 | þone Iudeas ongietan ne meahtan 764 | in ðære godcundan gæstes strengðu. 765 | Wæs þæs fugles flyht feondum on eorþan 766 | 767 | dyrne ond degol, þam þe deorc gewit 768 | hæfdon on hreþre, heortan stænne. 769 | Noldan hi þa torhtan tacen oncnawan 770 | þe him beforan fremede freobearn godes, 771 | monig mislicu, geond middangeard. 772 | 773 | Swa se fæla fugel flyges cunnode; 774 | hwilum engla eard up gesohte, 775 | modig meahtum strang, þone maran ham, 776 | hwilum he to eorþan eft gestylde, 777 | þurh gæstes giefe grundsceat sohte, 778 | 779 | wende to worulde. Bi þon se witga song: 780 | "He wæs upp hafen engla fæðmum 781 | in his þa miclan meahta spede, 782 | heah ond halig, ofer heofona þrym." 783 | Ne meahtan þa þæs fugles flyht gecnawan 784 | 785 | þe þæs upstiges ondsæc fremedon, 786 | ond þæt ne gelyfdon, þætte liffruma 787 | in monnes hiw ofer mægna þrym, 788 | halig from hrusan, ahafen wurde. 789 | ða us geweorðade se þas world gescop, 790 | 791 | godes gæstsunu, ond us giefe sealde, 792 | uppe mid englum ece staþelas, 793 | ond eac monigfealde modes snyttru 794 | seow ond sette geond sefan monna. 795 | Sumum wordlaþe wise sendeð 796 | 797 | on his modes gemynd þurh his muþes gæst, 798 | æðele ondgiet. Se mæg eal fela 799 | singan ond secgan þam bið snyttru cræft 800 | bifolen on ferðe. Sum mæg fingrum wel 801 | hlude fore hæleþum hearpan stirgan, 802 | 803 | gleobeam gretan. Sum mæg godcunde 804 | reccan ryhte æ. Sum mæg ryne tungla 805 | secgan, side gesceaft. Sum mæg searolice 806 | wordcwide writan. Sumum wiges sped 807 | giefeð æt guþe, þonne gargetrum 808 | 809 | ofer scildhreadan sceotend sendað, 810 | flacor flangeweorc. Sum mæg fromlice 811 | ofer sealtne sæ sundwudu drifan, 812 | hreran holmþræce. Sum mæg heanne beam 813 | stælgne gestigan. Sum mæg styled sweord, 814 | 815 | wæpen gewyrcan. Sum con wonga bigong, 816 | wegas widgielle. Swa se waldend us, 817 | godbearn on grundum, his giefe bryttað. 818 | Nyle he ængum anum ealle gesyllan 819 | gæstes snyttru, þy læs him gielp sceþþe 820 | 821 | þurh his anes cræft ofer oþre forð. 822 | ðus god meahtig geofum unhneawum, 823 | cyning alwihta, cræftum weorðaþ 824 | eorþan tuddor; swylce eadgum blæd 825 | seleð on swegle, sibbe ræreþ 826 | 827 | ece to ealdre engla ond monna; 828 | swa he his weorc weorþað. Bi þon se witga cwæð 829 | þæt ahæfen wæren halge gimmas, 830 | hædre heofontungol, healice upp, 831 | sunne ond mona. Hwæt sindan þa 832 | 833 | gimmas swa scyne buton god sylfa? 834 | He is se soðfæsta sunnan leoma, 835 | englum ond eorðwarum æþele scima. 836 | Ofer middangeard mona lixeð, 837 | gæstlic tungol, swa seo godes circe 838 | 839 | þurh gesomninga soðes ond ryhtes 840 | beorhte bliceð. Swa hit on bocum cwiþ, 841 | siþþan of grundum godbearn astag, 842 | cyning clænra gehwæs, þa seo circe her 843 | æfyllendra eahtnysse bad 844 | 845 | under hæþenra hyrda gewealdum. 846 | þær ða synsceaðan soþes ne giemdon, 847 | gæstes þearfe, ac hi godes tempel 848 | bræcan ond bærndon, blodgyte worhtan, 849 | feodan ond fyldon. Hwæþre forð bicwom 850 | 851 | þurh gæstes giefe godes þegna blæd 852 | æfter upstige ecan dryhtnes. 853 | Bi þon Salomon song, sunu Dauiþes, 854 | giedda gearosnottor gæstgerynum, 855 | waldend werþeoda, ond þæt word acwæð: 856 | 857 | "Cuð þæt geweorðeð, þætte cyning engla, 858 | meotud meahtum swið, munt gestylleð, 859 | gehleapeð hea dune, hyllas ond cnollas 860 | bewrið mid his wuldre, woruld alyseð, 861 | ealle eorðbuend, þurh þone æþelan styll." 862 | 863 | Wæs se forma hlyp þa he on fæmnan astag, 864 | mægeð unmæle, ond þær mennisc hiw 865 | onfeng butan firenum þæt to frofre gewearð 866 | eallum eorðwarum. Wæs se oþer stiell 867 | bearnes gebyrda, þa he in binne wæs 868 | 869 | in cildes hiw claþum bewunden, 870 | ealra þrymma þrym. Wæs se þridda hlyp, 871 | rodorcyninges ræs, þa he on rode astag, 872 | fæder, frofre gæst. Wæs se feorða stiell 873 | in byrgenne, þa he þone beam ofgeaf, 874 | 875 | foldærne fæst. Wæs se fifta hlyp 876 | þa he hellwarena heap forbygde 877 | in cwicsusle, cyning inne gebond, 878 | feonda foresprecan, fyrnum teagum, 879 | gromhydigne, þær he gen ligeð 880 | 881 | in carcerne clommum gefæstnad, 882 | synnum gesæled. Wæs se siexta hlyp, 883 | haliges hyhtplega, þa he to heofonum astag 884 | on his ealdcyððe. þa wæs engla þreat 885 | on þa halgan tid hleahtre bliþe 886 | 887 | wynnum geworden. Gesawan wuldres þrym, 888 | æþelinga ord, eðles neosan, 889 | beorhtra bolda. þa wearð burgwarum 890 | eadgum ece gefea æþelinges plega. 891 | þus her on grundum godes ece bearn 892 | 893 | ofer heahhleoþu hlypum stylde, 894 | modig æfter muntum. Swa we men sculon 895 | heortan gehygdum hlypum styllan 896 | of mægne in mægen, mærþum tilgan 897 | þæt we to þam hyhstan hrofe gestigan 898 | 899 | halgum weorcum, þær is hyht ond blis, 900 | geþungen þegnweorud. Is us þearf micel 901 | þæt we mid heortan hælo secen, 902 | þær we mid gæste georne gelyfað 903 | þæt þæt hælobearn heonan up stige 904 | 905 | mid usse lichoman, lifgende god. 906 | Forþon we a sculon idle lustas, 907 | synwunde forseon, ond þæs sellran gefeon. 908 | Habbað we us to frofre fæder on roderum 909 | ælmeahtigne. He his aras þonan, 910 | 911 | halig of heahðu, hider onsendeð, 912 | þa us gescildaþ wið sceþþendra 913 | eglum earhfarum, þi læs unholdan 914 | wunde gewyrcen, þonne wrohtbora 915 | in folc godes forð onsendeð 916 | 917 | of his brægdbogan biterne stræl. 918 | Forþon we fæste sculon wið þam færscyte 919 | symle wærlice wearde healdan, 920 | þy læs se attres ord in gebuge, 921 | biter bordgelac, under banlocan, 922 | 923 | feonda færsearo. þæt bið frecne wund, 924 | blatast benna. Utan us beorgan þa, 925 | þenden we on eorðan eard weardien; 926 | utan us to fæder freoþa wilnian, 927 | biddan bearn godes ond þone bliðan gæst 928 | 929 | þæt he us gescilde wið sceaþan wæpnum, 930 | laþra lygesearwum, se us lif forgeaf, 931 | leomu, lic ond gæst. Si him lof symle 932 | þurh woruld worulda, wuldor on heofnum. 933 | Ne þearf him ondrædan deofla strælas 934 | 935 | ænig on eorðan ælda cynnes, 936 | gromra garfare, gif hine god scildeþ, 937 | duguða dryhten. Is þam dome neah 938 | þæt we gelice sceolon leanum hleotan, 939 | swa we widefeorh weorcum hlodun 940 | 941 | geond sidne grund. Us secgað bec 942 | hu æt ærestan eadmod astag 943 | in middangeard mægna goldhord, 944 | in fæmnan fæðm freobearn godes, 945 | halig of heahþu. Huru ic wene me 946 | 947 | ond eac ondræde dom ðy reþran, 948 | ðonne eft cymeð engla þeoden, 949 | þe ic ne heold teala þæt me hælend min 950 | on bocum bibead. Ic þæs brogan sceal 951 | geseon synwræce, þæs þe ic soð talge, 952 | 953 | þær monig beoð on gemot læded 954 | fore onsyne eces deman. 955 | þonne %%C%% cwacað, gehyreð cyning mæðlan, 956 | rodera ryhtend, sprecan reþe word 957 | þam þe him ær in worulde wace hyrdon, 958 | 959 | þendan %%Y%% ond %%N%% yþast meahtan 960 | frofre findan. þær sceal forht monig 961 | on þam wongstede werig bidan 962 | hwæt him æfter dædum deman wille 963 | wraþra wita. Biþ se %%W%% scæcen 964 | 965 | eorþan frætwa. %%U%% wæs longe 966 | %%L%% flodum bilocen, lifwynna dæl, 967 | %%F%% on foldan. þonne frætwe sculon 968 | byrnan on bæle; blac rasetteð 969 | recen reada leg, reþe scriþeð 970 | 971 | geond woruld wide. Wongas hreosað, 972 | burgstede berstað. Brond bið on tyhte, 973 | æleð ealdgestreon unmurnlice, 974 | gæsta gifrast, þæt geo guman heoldan, 975 | þenden him on eorþan onmedla wæs. 976 | 977 | Forþon ic leofra gehwone læran wille 978 | þæt he ne agæle gæstes þearfe, 979 | ne on gylp geote, þenden god wille 980 | þæt he her in worulde wunian mote, 981 | somed siþian sawel in lice, 982 | 983 | in þam gæsthofe. Scyle gumena gehwylc 984 | on his geardagum georne biþencan 985 | þæt us milde bicwom meahta waldend 986 | æt ærestan þurh þæs engles word. 987 | Bið nu eorneste þonne eft cymeð, 988 | 989 | reðe ond ryhtwis. Rodor bið onhrered, 990 | ond þas miclan gemetu middangeardes 991 | beofiað þonne. Beorht cyning leanað 992 | þæs þe hy on eorþan eargum dædum 993 | lifdon leahtrum fa. þæs hi longe sculon 994 | 995 | ferðwerige onfon in fyrbaðe, 996 | wælmum biwrecene, wraþlic ondlean, 997 | þonne mægna cyning on gemot cymeð, 998 | þrymma mæste. þeodegsa bið 999 | hlud gehyred bi heofonwoman, 1000 | 1001 | cwaniendra cirm, cerge reotað 1002 | fore onsyne eces deman, 1003 | þa þe hyra weorcum wace truwiað. 1004 | ðær biþ oðywed egsa mara 1005 | þonne from frumgesceape gefrægen wurde 1006 | 1007 | æfre on eorðan. þær bið æghwylcum 1008 | synwyrcendra on þa snudan tid 1009 | leofra micle þonne eall þeos læne gesceaft, 1010 | þær he hine sylfne on þam sigeþreate 1011 | behydan mæge, þonne herga fruma, 1012 | 1013 | æþelinga ord, eallum demeð, 1014 | leofum ge laðum, lean æfter ryhte, 1015 | þeoda gehwylcre. Is us þearf micel 1016 | þæt we gæstes wlite ær þam gryrebrogan 1017 | on þas gæsnan tid georne biþencen. 1018 | 1019 | Nu is þon gelicost swa we on laguflode 1020 | ofer cald wæter ceolum liðan 1021 | geond sidne sæ, sundhengestum, 1022 | flodwudu fergen. Is þæt frecne stream 1023 | yða ofermæta þe we her on lacað 1024 | 1025 | geond þas wacan woruld, windge holmas 1026 | ofer deop gelad. Wæs se drohtað strong 1027 | ærþon we to londe geliden hæfdon 1028 | ofer hreone hrycg. þa us help bicwom, 1029 | þæt us to hælo hyþe gelædde, 1030 | 1031 | godes gæstsunu, ond us giefe sealde 1032 | þæt we oncnawan magun ofer ceoles bord 1033 | hwær we sælan sceolon sundhengestas, 1034 | ealde yðmearas, ancrum fæste. 1035 | Utan us to þære hyðe hyht staþelian, 1036 | 1037 | ða us gerymde rodera waldend, 1038 | halge on heahþu, þa he heofonum astag. 1039 | ðonne mid fere foldbuende 1040 | se micla dæg meahtan dryhtnes 1041 | æt midre niht mægne bihlæmeð, 1042 | 1043 | scire gesceafte, swa oft sceaða fæcne, 1044 | þeof þristlice, þe on þystre fareð, 1045 | on sweartre niht, sorglease hæleð 1046 | semninga forfehð slæpe gebundne, 1047 | eorlas ungearwe yfles genægeð. 1048 | 1049 | Swa on Syne beorg somod up cymeð 1050 | mægenfolc micel, meotude getrywe, 1051 | beorht ond bliþe. Him weorþeð blæd gifen! 1052 | þonne from feowerum foldan sceatum, 1053 | þam ytemestum eorþan rices, 1054 | 1055 | englas ælbeorhte on efen blawað 1056 | byman on brehtme. Beofað middangeard, 1057 | hruse under hæleþum. Hlydað tosomne, 1058 | trume ond torhte, wið tungla gong, 1059 | singað ond swinsiaþ suþan ond norþan, 1060 | 1061 | eastan ond westan, ofer ealle gesceaft. 1062 | Weccað of deaðe dryhtgumena bearn, 1063 | eall monna cynn, to meotudsceafte 1064 | egeslic of þære ealdan moldan, hatað hy upp astandan 1065 | sneome of slæpe þy fæstan. þær mon mæg sorgende folc 1066 | 1067 | gehyran hygegeomor, hearde gefysed, 1068 | cearum cwiþende cwicra gewyrhtu, 1069 | forhte afærde. þæt bið foretacna mæst 1070 | þara þe ær oþþe sið æfre gewurde 1071 | monnum oþywed, þær gemengde beoð 1072 | 1073 | onhælo gelac engla ond deofla, 1074 | beorhtra ond blacra. Weorþeð bega cyme, 1075 | hwitra ond sweartra, swa him is ham sceapen 1076 | ungelice, englum ond deoflum. 1077 | þonne semninga on Syne beorg 1078 | 1079 | suþaneastan sunnan leoma 1080 | cymeð of scyppende scynan leohtor 1081 | þonne hit men mægen modum ahycgan, 1082 | beorhte blican, þonne bearn godes 1083 | þurh heofona gehleodu hider oðyweð. 1084 | 1085 | Cymeð wundorlic Cristes onsyn, 1086 | æþelcyninges wlite, eastan fram roderum, 1087 | on sefan swete sinum folce, 1088 | biter bealofullum, gebleod wundrum, 1089 | eadgum ond earmum ungelice. 1090 | 1091 | He bið þam godum glædmod on gesihþe, 1092 | wlitig, wynsumlic, weorude þam halgan, 1093 | on gefean fæger, freond ond leoftæl, 1094 | lufsum ond liþe leofum monnum 1095 | to sceawianne þone scynan wlite, 1096 | 1097 | weðne mid willum, waldendes cyme, 1098 | mægencyninges, þam þe him on mode ær 1099 | wordum ond weorcum wel gecwemdun. 1100 | He bið þam yflum egeslic ond grimlic 1101 | to geseonne, synnegum monnum, 1102 | 1103 | þam þær mid firenum cumað, forð forworhte. 1104 | þæt mæg wites to wearninga þam þe hafað wisne geþoht, 1105 | þæt se him eallunga owiht ne ondrædeð, 1106 | se for ðære onsyne egsan ne weorþeð 1107 | forht on ferðe, þonne he frean gesihð 1108 | 1109 | ealra gesceafta ondweardne faran 1110 | mid mægenwundrum mongum to þinge, 1111 | ond him on healfa gehwone heofonengla þreat 1112 | ymbutan farað, ælbeorhtra scolu, 1113 | hergas haligra, heapum geneahhe. 1114 | 1115 | Dyneð deop gesceaft, ond fore dryhtne færeð 1116 | wælmfyra mæst ofer widne grund. 1117 | Hlemmeð hata leg, heofonas berstað, 1118 | trume ond torhte, tungol ofhreosað. 1119 | þonne weorþeð sunne sweart gewended 1120 | 1121 | on blodes hiw, seo ðe beorhte scan 1122 | ofer ærworuld ælda bearnum; 1123 | mona þæt sylfe, þe ær moncynne 1124 | nihtes lyhte, niþer gehreoseð 1125 | ond steorran swa some stredað of heofone, 1126 | 1127 | þurh ða strongan lyft stormum abeatne. 1128 | Wile ælmihtig mid his engla gedryht, 1129 | mægencyninga meotod, on gemot cuman, 1130 | þrymfæst þeoden. Bið þær his þegna eac 1131 | hreþeadig heap. Halge sawle 1132 | 1133 | mid hyra frean farað, þonne folca weard 1134 | þurh egsan þrea eorðan mægðe 1135 | sylfa geseceð. Weorþeð geond sidne grund 1136 | hlud gehyred heofonbyman stefn, 1137 | ond on seofon healfa swogað windas, 1138 | 1139 | blawað brecende bearhtma mæste, 1140 | weccað ond woniað woruld mid storme, 1141 | fyllað mid fere foldan gesceafte. 1142 | ðonne heard gebrec, hlud, unmæte, 1143 | swar ond swiðlic, swegdynna mæst, 1144 | 1145 | ældum egeslic, eawed weorþeð. 1146 | þær mægen werge monna cynnes 1147 | wornum hweorfað on widne leg, 1148 | þa þær cwice meteð cwelmende fyr, 1149 | sume up, sume niþer, ældes fulle. 1150 | 1151 | þonne bið untweo þæt þær Adames 1152 | cyn, cearena full, cwiþeð gesargad, 1153 | nales fore lytlum, leode geomre, 1154 | ac fore þam mæstan mægenearfeþum, 1155 | ðonne eall þreo on efen nimeð 1156 | 1157 | won fyres wælm wide tosomne, 1158 | se swearta lig, sæs mid hyra fiscum, 1159 | eorþan mid hire beorgum, ond upheofon 1160 | torhtne mid his tunglum. Teonleg somod 1161 | þryþum bærneð þreo eal on an 1162 | 1163 | grimme togædre. Grornað gesargad 1164 | eal middangeard on þa mæran tid. 1165 | Swa se gifra gæst grundas geondseceð; 1166 | hiþende leg heahgetimbro 1167 | fylleð on foldwong fyres egsan, 1168 | 1169 | widmære blæst woruld mid ealle, 1170 | hat, heorogifre. Hreosað geneahhe 1171 | tobrocene burgweallas. Beorgas gemeltað 1172 | ond heahcleofu, þa wið holme ær 1173 | fæste wið flodum foldan sceldun, 1174 | 1175 | stið ond stæðfæst, staþelas wið wæge, 1176 | wætre windendum. þonne wihta gehwylce, 1177 | deora ond fugla, deaðleg nimeð, 1178 | færeð æfter foldan fyrswearta leg, 1179 | weallende wiga. Swa ær wæter fleowan, 1180 | 1181 | flodas afysde, þonne on fyrbaðe 1182 | swelað sæfiscas; sundes getwæfde 1183 | wægdeora gehwylc werig swelteð, 1184 | byrneþ wæter swa weax. þær bið wundra ma 1185 | þonne hit ænig on mode mæge aþencan, 1186 | 1187 | hu þæt gestun ond se storm ond seo stronge lyft 1188 | brecað brade gesceaft. Beornas gretað, 1189 | wepað wanende wergum stefnum, 1190 | heane, hygegeomre, hreowum gedreahte. 1191 | Seoþeð swearta leg synne on fordonum, 1192 | 1193 | ond goldfrætwe gleda forswelgað, 1194 | eall ærgestreon eþelcyninga. 1195 | ðær bið cirm ond cearu, ond cwicra gewin, 1196 | gehreow ond hlud wop bi heofonwoman, 1197 | earmlic ælda gedreag. þonan ænig ne mæg, 1198 | 1199 | firendædum fah, frið gewinnan, 1200 | legbryne losian londes ower, 1201 | ac þæt fyr nimeð þurh foldan gehwæt, 1202 | græfeð grimlice, georne aseceð 1203 | innan ond utan eorðan sceatas, 1204 | 1205 | oþþæt eall hafað ældes leoma 1206 | woruldwidles wom wælme forbærned. 1207 | ðonne mihtig god on þone mæran beorg 1208 | mid þy mæstan mægenþrymme cymeð, 1209 | heofonengla cyning, halig scineð, 1210 | 1211 | wuldorlic ofer weredum, waldende god, 1212 | ond hine ymbutan æþelduguð betast, 1213 | halge herefeðan, hlutre blicað, 1214 | eadig engla gedryht. Ingeþoncum 1215 | forhte beofiað fore fæder egsan. 1216 | 1217 | Forþon nis ænig wundor hu him woruldmonna 1218 | seo unclæne gecynd, cearum sorgende, 1219 | hearde ondrede, ðonne sio halge gecynd, 1220 | hwit ond heofonbeorht, heagengla mægen, 1221 | for ðære onsyne beoð egsan afyrhte, 1222 | 1223 | bidað beofiende beorhte gesceafte 1224 | dryhtnes domes. Daga egeslicast 1225 | weorþeð in worulde, þonne wuldorcyning 1226 | þurh þrym þreað þeoda gehwylce, 1227 | hateð arisan reordberende 1228 | 1229 | of foldgrafum, folc anra gehwylc, 1230 | cuman to gemote moncynnes gehwone. 1231 | þonne eall hraðe Adames cynn 1232 | onfehð flæsce, weorþeð foldræste 1233 | eardes æt ende. Sceal þonne anra gehwylc 1234 | 1235 | fore Cristes cyme cwic arisan, 1236 | leoðum onfon ond lichoman, 1237 | edgeong wesan. Hafað eall on him 1238 | þæs þe he on foldan in fyrndagum, 1239 | godes oþþe gales, on his gæste gehlod, 1240 | 1241 | geara gongum, hafað ætgædre bu, 1242 | lic ond sawle. Sceal on leoht cuman 1243 | sinra weorca wlite ond worda gemynd 1244 | ond heortan gehygd fore heofona cyning. 1245 | ðonne biþ geyced ond geedniwad 1246 | 1247 | moncyn þurh meotud. Micel ariseð 1248 | dryhtfolc to dome, siþþan deaþes bend 1249 | toleseð liffruma. Lyft bið onbærned, 1250 | hreosað heofonsteorran, hyþað wide 1251 | gifre glede, gæstas hweorfað 1252 | 1253 | on ecne eard. Opene weorþað 1254 | ofer middangeard monna dæde. 1255 | Ne magun hord weras, heortan geþohtas, 1256 | fore waldende wihte bemiþan. 1257 | Ne sindon him dæda dyrne, ac þær bið dryhtne cuð 1258 | 1259 | on þam miclan dæge, hu monna gehwylc 1260 | ær earnode eces lifes, 1261 | ond eall ondweard þæt hi ær oþþe sið 1262 | worhtun in worulde. Ne bið þær wiht forholen 1263 | monna gehygda, ac se mæra dæg 1264 | 1265 | hreþerlocena hord, heortan geþohtas, 1266 | ealle ætyweð. ær sceal geþencan 1267 | gæstes þearfe, se þe gode mynteð 1268 | bringan beorhtne wlite, þonne bryne costað, 1269 | hat, heorugifre, hu gehealdne sind 1270 | 1271 | sawle wið synnum fore sigedeman. 1272 | ðonne sio byman stefen ond se beorhta segn, 1273 | ond þæt hate fyr ond seo hea duguð, 1274 | ond se engla þrym ond se egsan þrea, 1275 | ond se hearda dæg ond seo hea rod, 1276 | 1277 | ryht aræred rices to beacne, 1278 | folcdryht wera biforan bonnað, 1279 | sawla gehwylce þara þe sið oþþe ær 1280 | on lichoman leoþum onfengen. 1281 | ðonne weoroda mæst fore waldende, 1282 | 1283 | ece ond edgeong, ondweard gæð 1284 | neode ond nyde, bi noman gehatne, 1285 | berað breosta hord fore bearn godes, 1286 | feores frætwe. Wile fæder eahtan 1287 | hu gesunde suna sawle bringen 1288 | 1289 | of þam eðle þe hi on lifdon. 1290 | ðonne beoð bealde þa þe beorhtne wlite 1291 | meotude bringað. Bið hyra meaht ond gefea 1292 | swiðe gesæliglic sawlum to gielde, 1293 | wuldorlean weorca. Wel is þam þe motun 1294 | 1295 | on þa grimman tid gode lician. 1296 | þær him sylfe geseoð sorga mæste, 1297 | synfa men, sarigferðe. 1298 | Ne bið him to are þæt þær fore ellþeodum 1299 | usses dryhtnes rod ondweard stondeð, 1300 | 1301 | beacna beorhtast, blode bistemed, 1302 | heofoncyninges hlutran dreore, 1303 | biseon mid swate þæt ofer side gesceaft 1304 | scire scineð. Sceadu beoð bidyrned 1305 | þær se leohta beam leodum byrhteð. 1306 | 1307 | þæt þeah to teonum geteod weorþeð, 1308 | þeodum to þrea, þam þe þonc gode 1309 | womwyrcende wita ne cuþun, 1310 | þæs he on þone halgan beam ahongen wæs 1311 | fore moncynnes manforwyrhtu, 1312 | 1313 | þær he leoflice lifes ceapode, 1314 | þeoden moncynne, on þam dæge, 1315 | mid þy weorðe, þe no wom dyde 1316 | his lichoma leahtra firena, 1317 | mid þy usic alysde. þæs he eftlean wile 1318 | 1319 | þurh eorneste ealles gemonian, 1320 | ðonne sio reade rod ofer ealle 1321 | swegle scineð on þære sunnan gyld. 1322 | On þa forhtlice firenum fordone, 1323 | swearte synwyrcend, sorgum wlitað, 1324 | 1325 | geseoð him to bealwe þæt him betst bicwom, 1326 | þær hy hit to gode ongietan woldan. 1327 | Ond eac þa ealdan wunde ond þa openan dolg 1328 | on hyra dryhtne geseoð dreorigferðe, 1329 | swa him mid næglum þurhdrifan niðhycgende 1330 | 1331 | þa hwitan honda ond þa halgan fet, 1332 | ond of his sidan swa some swat forletan, 1333 | þær blod ond wæter bu tu ætsomne 1334 | ut bicwoman fore eagna gesyhð, 1335 | rinnan fore rincum, þa he on rode wæs. 1336 | 1337 | Eall þis magon him sylfe geseon þonne, 1338 | open, orgete, þæt he for ælda lufan, 1339 | firenfremmendra, fela þrowade. 1340 | Magun leoda bearn leohte oncnawan 1341 | hu hine lygnedon lease on geþoncum, 1342 | 1343 | hysptun hearmcwidum, ond on his hleor somod 1344 | hyra spatl speowdon. Spræcon him edwit, 1345 | ond on þone eadgan ondwlitan swa some 1346 | helfuse men hondum slogun, 1347 | folmum areahtum ond fystum eac, 1348 | 1349 | ond ymb his heafod heardne gebigdon 1350 | beag þyrnenne, blinde on geþoncum, 1351 | dysge ond gedwealde. Gesegun þa dumban gesceaft, 1352 | eorðan ealgrene ond uprodor, 1353 | forhte gefelan frean þrowinga, 1354 | 1355 | ond mid cearum cwiðdun, þeah hi cwice næron, 1356 | þa hyra scyppend sceaþan onfengon 1357 | syngum hondum. Sunne wearð adwæsced, 1358 | þream aþrysmed; þa sio þeod geseah 1359 | in Hierusalem godwebba cyst 1360 | 1361 | þæt ær ðam halgan huse sceolde 1362 | to weorþunga weorud sceawian; 1363 | ufan eall forbærst þæt hit on eorþan læg 1364 | on twam styccum. þæs temples segl, 1365 | wundorbleom geworht to wlite þæs huses, 1366 | 1367 | sylf slat on tu, swylce hit seaxes ecg 1368 | scearp þurhwode. Scire burstan 1369 | muras ond stanas monge æfter foldan, 1370 | ond seo eorðe eac, egsan myrde, 1371 | beofode on bearhtme, ond se brada sæ 1372 | 1373 | cyðde cræftes meaht ond of clomme bræc 1374 | up yrringa on eorþan fæðm, 1375 | ge on stede scynum steorran forleton 1376 | hyra swæsne wlite. On þa sylfan tid 1377 | heofon hluttre ongeat hwa hine healice 1378 | 1379 | torhtne getremede tungolgimmum; 1380 | forþon he his bodan sende, þa wæs geboren ærest 1381 | gesceafta scircyning. Hwæt, eac scyldge men 1382 | gesegon to soðe, þy sylfan dæge 1383 | þe on þrowade, þeodwundor micel, 1384 | 1385 | þætte eorðe ageaf þa hyre on lægun. 1386 | Eft lifgende up astodan 1387 | þa þe heo ær fæste bifen hæfde, 1388 | deade bibyrgde, þe dryhtnes bibod 1389 | heoldon on hreþre. Hell eac ongeat, 1390 | 1391 | scyldwreccende, þæt se scyppend cwom, 1392 | waldende god, þa heo þæt weorud ageaf, 1393 | hloþe of ðam hatan hreþre. Hyge wearð mongum blissad, 1394 | sawlum sorge toglidene. Hwæt, eac sæ cyðde 1395 | hwa hine gesette on sidne grund, 1396 | 1397 | tirmeahtig cyning; forþon he hine tredne him 1398 | ongean gyrede, þonne god wolde 1399 | ofer sine yðe gan. Eahstream ne dorste 1400 | his frean fet flode bisencan, 1401 | ge eac beamas onbudon hwa hy mid bledum sceop, 1402 | 1403 | monge, nales fea, ða mihtig god 1404 | on hira anne gestag þær he earfeþu 1405 | geþolade fore þearfe þeodbuendra, 1406 | laðlicne deað leodum to helpe. 1407 | ða wearð beam monig blodigum tearum 1408 | 1409 | birunnen under rindum, reade ond þicce; 1410 | sæp wearð to swate. þæt asecgan ne magun 1411 | foldbuende þurh frod gewit, 1412 | hu fela þa onfundun þa gefelan ne magun 1413 | dryhtnes þrowinga, deade gesceafte. 1414 | 1415 | þa þe æþelast sind eorðan gecynda, 1416 | ond heofones eac heahgetimbro, 1417 | eall fore þam anum unrot gewearð, 1418 | forhtafongen. þeah hi ferðgewit 1419 | of hyra æþelum ænig ne cuþen, 1420 | 1421 | wendon swa þeah wundrum, þa hyra waldend for 1422 | of lichoman. Leode ne cuþon, 1423 | modblinde men meotud oncnawan, 1424 | flintum heardran, þæt hi frea nerede 1425 | fram hellcwale halgum meahtum, 1426 | 1427 | alwalda god. þæt æt ærestan 1428 | foreþoncle men from fruman worulde 1429 | þurh wis gewit, witgan dryhtnes, 1430 | halge higegleawe, hæleþum sægdon, 1431 | oft, nales æne, ymb þæt æþele bearn, 1432 | 1433 | ðæt se earcnanstan eallum sceolde 1434 | to hleo ond to hroþer hæleþa cynne 1435 | weorðan in worulde, wuldres agend, 1436 | eades ordfruma, þurh þa æþelan cwenn. 1437 | Hwæs weneð se þe mid gewitte nyle 1438 | 1439 | gemunan þa mildan meotudes lare, 1440 | ond eal ða earfeðu þe he fore ældum adreag, 1441 | forþon þe he wolde þæt we wuldres eard 1442 | in ecnesse agan mosten? 1443 | Swa þam bið grorne on þam grimman dæge 1444 | 1445 | domes þæs miclan, þam þe dryhtnes sceal, 1446 | deaðfirenum forden, dolg sceawian, 1447 | wunde ond wite. On werigum sefan 1448 | geseoð sorga mæste, hu se sylfa cyning 1449 | mid sine lichoman lysde of firenum 1450 | 1451 | þurh milde mod, þæt hy mostun manweorca 1452 | tome lifgan, ond tires blæd 1453 | ecne agan. Hy þæs eðles þonc 1454 | hyra waldende wita ne cuþon; 1455 | forþon þær to teonum þa tacen geseoð 1456 | 1457 | orgeatu on gode, ungesælge, 1458 | þonne Crist siteð on his cynestole, 1459 | on heahsetle, heofonmægna god, 1460 | fæder ælmihtig. Folca gehwylcum 1461 | scyppend scinende scrifeð bi gewyrhtum, 1462 | 1463 | eall æfter ryhte rodera waldend. 1464 | ðonne beoð gesomnad on þa swiþran hond 1465 | þa clænan folc, Criste sylfum 1466 | gecorene bi cystum, þa ær sinne cwide georne 1467 | lustum læstun on hyra lifdagum, 1468 | 1469 | ond þær womsceaþan on þone wyrsan dæl 1470 | fore scyppende scyrede weorþað, 1471 | hateð him gewitan on þa winstran hond, 1472 | sigora soðcyning, synfulra weorud. 1473 | þær hy arasade reotað ond beofiað 1474 | 1475 | fore frean forhte, swa fule swa gæt, 1476 | unsyfre folc, arna ne wenað. 1477 | ðonne bið gæsta dom fore gode sceaden 1478 | wera cneorissum, swa hi geworhtun ær, 1479 | þær bið on eadgum eðgesyne 1480 | 1481 | þreo tacen somod, þæs þe hi hyra þeodnes wel 1482 | wordum ond weorcum willan heoldon. 1483 | An is ærest orgeate þær 1484 | þæt hy fore leodum leohte blicaþ, 1485 | blæde ond byrhte ofer burga gesetu. 1486 | 1487 | Him on scinað ærgewyrhtu, 1488 | on sylfra gehwam sunnan beorhtran. 1489 | Oþer is to eacan ondgete swa some, 1490 | þæt hy him in wuldre witon waldendes giefe, 1491 | ond on seoð, eagum to wynne, 1492 | 1493 | þæt hi on heofonrice hlutre dreamas 1494 | eadge mid englum agan motun. 1495 | ðonne bið þridde, hu on þystra bealo 1496 | þæt gesælige weorud gesihð þæt fordone 1497 | sar þrowian, synna to wite, 1498 | 1499 | weallendne lig, ond wyrma slite 1500 | bitrum ceaflum, byrnendra scole. 1501 | Of þam him aweaxeð wynsum gefea, 1502 | þonne hi þæt yfel geseoð oðre dreogan, 1503 | þæt hy þurh miltse meotudes genæson. 1504 | 1505 | ðonne hi þy geornor gode þonciað 1506 | blædes ond blissa þe hy bu geseoð, 1507 | þæt he hy generede from niðcwale 1508 | ond eac forgeaf ece dreamas; 1509 | bið him hel bilocen, heofonrice agiefen. 1510 | 1511 | Swa sceal gewrixled þam þe ær wel heoldon 1512 | þurh modlufan meotudes willan. 1513 | ðonne bið þam oþrum ungelice 1514 | willa geworden. Magon weana to fela 1515 | geseon on him selfum, synne genoge 1516 | 1517 | atolearfoða ær gedenra. 1518 | þær him sorgendum sar oðclifeð, 1519 | þroht þeodbealu, on þreo healfa. 1520 | An is þara þæt hy him yrmþa to fela, 1521 | grim helle fyr, gearo to wite 1522 | 1523 | ondweard seoð, on þam hi awo sculon, 1524 | wræc winnende, wærgðu dreogan. 1525 | þonne is him oþer earfeþu swa some 1526 | scyldgum to sconde, þæt hi þær scoma mæste 1527 | dreogað fordone. On him dryhten gesihð 1528 | 1529 | nales feara sum firenbealu laðlic, 1530 | ond þæt ællbeorhte eac sceawiað 1531 | heofonengla here, ond hæleþa bearn, 1532 | ealle eorðbuend ond atol deofol, 1533 | mircne mægencræft, manwomma gehwone 1534 | 1535 | magun þurh þa lichoman, leahtra firene, 1536 | geseon on þam sawlum. Beoð þa syngan flæsc 1537 | scandum þurhwaden swa þæt scire glæs, 1538 | þæt mon yþæst mæg eall þurhwlitan. 1539 | ðonne bið þæt þridde þearfendum sorg, 1540 | 1541 | cwiþende cearo, þæt hy on þa clænan seoð, 1542 | hu hi fore goddædum glade blissiað, 1543 | þa hy, unsælge, ær forhogdun 1544 | to donne þonne him dagas læstun; 1545 | ond be hyra weorcum wepende sar 1546 | 1547 | þæt hi ær freolice fremedon unryht. 1548 | Geseoð hi þa betran blæde scinan; 1549 | ne bið him hyra yrmðu an to wite, 1550 | ac þara oþerra ead to sorgum, 1551 | þæs þe hy swa fægre gefean on fyrndagum 1552 | 1553 | ond swa ænlice anforletun, 1554 | þurh leaslice lices wynne, 1555 | earges flæschoman idelne lust. 1556 | þær hi ascamode, scondum gedreahte, 1557 | swiciað on swiman; synbyrþenne, 1558 | 1559 | firenweorc berað, on þæt þa folc seoð. 1560 | Wære him þonne betre þæt hy bealodæde, 1561 | ælces unryhtes, ær gescomeden 1562 | fore anum men, eargra weorca, 1563 | godes bodan sægdon þæt hi to gyrne wiston 1564 | 1565 | firendæda on him. Ne mæg þurh þæt flæsc se scrift 1566 | geseon on þære sawle, hwæþer him mon soð þe lyge 1567 | sagað on hine sylfne, þonne he þa synne bigæð. 1568 | Mæg mon swa þeah gelacnigan leahtra gehwylcne, 1569 | yfel unclæne, gif he hit anum gesegð, 1570 | 1571 | ond nænig bihelan mæg on þam heardan dæge 1572 | wom unbeted, ðær hit þa weorud geseoð. 1573 | Eala, þær we nu magon wraþe firene 1574 | geseon on ussum sawlum, synna wunde, 1575 | mid lichoman leahtra gehygdu, 1576 | 1577 | eagum unclæne ingeþoncas! 1578 | Ne þæt ænig mæg oþrum gesecgan 1579 | mid hu micle elne æghwylc wille 1580 | þurh ealle list lifes tiligan, 1581 | feores forhtlice, forð aðolian, 1582 | 1583 | synrust þwean ond hine sylfne þrean, 1584 | ond þæt wom ærran wunde hælan, 1585 | þone lytlan fyrst þe her lifes sy, 1586 | þæt he mæge fore eagum eorðbuendra 1587 | unscomiende eðles mid monnum 1588 | 1589 | brucan bysmerleas, þendan bu somod 1590 | lic ond sawle lifgan mote. 1591 | Nu we sceolon georne gleawlice þurhseon 1592 | usse hreþercofan heortan eagum, 1593 | innan uncyste. We mid þam oðrum ne magun, 1594 | 1595 | heafodgimmum, hygeþonces ferð 1596 | eagum þurhwlitan ænge þinga, 1597 | hwæþer him yfel þe god under wunige, 1598 | þæt he on þa grimman tid gode licie, 1599 | þonne he ofer weoruda gehwylc wuldre scineð 1600 | 1601 | of his heahsetle hlutran lege. 1602 | þær he fore englum ond fore elþeodum 1603 | to þam eadgestum ærest mæðleð, 1604 | ond him swæslice sibbe gehateð, 1605 | heofona heahcyning; halgan reorde 1606 | 1607 | frefreð he fægre ond him friþ beodeð, 1608 | hateð hy gesunde ond gesenade 1609 | on eþel faran engla dreames, 1610 | ond þæs to widan feore willum neotan: 1611 | "Onfoð nu mid freondum mines fæder rice 1612 | 1613 | þæt eow wæs ær woruldum wynlice gearo, 1614 | blæd mid blissum, beorht eðles wlite, 1615 | hwonne ge þa lifwelan mid þam leofstum, 1616 | swase swegldreamas, geseon mosten. 1617 | Ge þæs earnedon þa ge earme men, 1618 | 1619 | woruldþearfende, willum onfengun 1620 | on mildum sefan. ðonne hy him þurh minne noman 1621 | eaðmode to eow arna bædun, 1622 | þonne ge hyra hulpon ond him hleoð gefon, 1623 | hingrendum hlaf ond hrægl nacedum; 1624 | 1625 | ond þa þe on sare seoce lagun, 1626 | æfdon unsofte, adle gebundne, 1627 | to þam ge holdlice hyge staþeladon 1628 | mid modes myne. Eall ge þæt me dydon, 1629 | ðonne ge hy mid sibbum sohtun, ond hyra sefan trymedon 1630 | 1631 | forð on frofre. þæs ge fægre sceolon 1632 | lean mid leofum lange brucan." 1633 | Onginneð þonne to þam yflum ungelice 1634 | wordum mæðlan þe him bið on þa wynstran hond, 1635 | þurh egsan þrea, alwalda god. 1636 | 1637 | Ne þurfon hi þonne to meotude miltse gewenan, 1638 | lifes ne lissa, ac þær lean cumað 1639 | werum bi gewyrhtum worda ond dæda, 1640 | reordberendum; sceolon þone ryhtan dom 1641 | anne geæfnan, egsan fulne. 1642 | 1643 | Bið þær seo miccle milts afyrred 1644 | þeodbuendum, on þam dæge, 1645 | þæs ælmihtigan, þonne he yrringa 1646 | on þæt fræte folc firene stæleð 1647 | laþum wordum, hateð hyra lifes riht 1648 | 1649 | ondweard ywan þæt he him ær forgeaf 1650 | syngum to sælum. Onginneð sylf cweðan, 1651 | swa he to anum sprece, ond hwæþre ealle mæneð, 1652 | firensynnig folc, frea ælmihtig: 1653 | "Hwæt, ic þec mon minum hondum 1654 | 1655 | ærest geworhte, ond þe ondgiet sealde. 1656 | Of lame ic þe leoþo gesette, geaf ic ðe lifgendne gæst, 1657 | arode þe ofer ealle gesceafte, gedyde ic þæt þu onsyn hæfdest, 1658 | mægwlite me gelicne. Geaf ic þe eac meahta sped, 1659 | welan ofer widlonda gehwylc, nysses þu wean ænigne dæl, 1660 | 1661 | ðystra þæt þu þolian sceolde. þu þæs þonc ne wisses. 1662 | þa ic ðe swa scienne gesceapen hæfde, 1663 | wynlicne geworht, ond þe welan forgyfen 1664 | þæt ðu mostes wealdan worulde gesceaftum, 1665 | ða ic þe on þa fægran foldan gesette 1666 | 1667 | to neotenne neorxnawonges 1668 | beorhtne blædwelan, bleom scinende, 1669 | ða þu lifes word læstan noldes, 1670 | ac min bibod bræce be þines bonan worde. 1671 | Fæcnum feonde furþor hyrdes, 1672 | 1673 | sceþþendum scaþan, þonne þinum scyppende. 1674 | Nu ic ða ealdan race anforlæte, 1675 | hu þu æt ærestan yfle gehogdes, 1676 | firenweorcum forlure þæt ic ðe to fremum sealde. 1677 | þa ic þe goda swa fela forgiefen hæfde 1678 | 1679 | ond þe on þam eallum eades to lyt 1680 | mode þuhte, gif þu meahte sped 1681 | efenmicle gode agan ne moste, 1682 | ða þu of þan gefean fremde wurde, 1683 | feondum to willan feor aworpen. 1684 | 1685 | Neorxnawonges wlite nyde sceoldes 1686 | agiefan geomormod, gæsta eþel, 1687 | earg ond unrot, eallum bidæled 1688 | dugeþum ond dreamum, ond þa bidrifen wurde 1689 | on þas þeostran weoruld, þær þu þolades siþþan 1690 | 1691 | mægenearfeþu micle stunde, 1692 | sar ond swar gewin ond sweartne deað, 1693 | ond æfter hingonge hreosan sceoldes 1694 | hean in helle, helpendra leas. 1695 | ða mec ongon hreowan þæt min hondgeweorc 1696 | 1697 | on feonda geweald feran sceolde, 1698 | moncynnes tuddor mancwealm seon, 1699 | sceolde uncuðne eard cunnian, 1700 | sare siþas. þa ic sylf gestag, 1701 | maga in modor, þeah wæs hyre mægdenhad 1702 | 1703 | æghwæs onwalg. Wearð ic ana geboren 1704 | folcum to frofre. Mec mon folmum biwond, 1705 | biþeahte mid þearfan wædum, ond mec þa on þeostre alegde 1706 | biwundenne mid wonnum claþum. Hwæt, ic þæt for worulde geþolade! 1707 | Lytel þuhte ic leoda bearnum, læg ic on heardum stane, 1708 | 1709 | cildgeong on crybbe. Mid þy ic þe wolde cwealm afyrran, 1710 | hat helle bealu, þæt þu moste halig scinan 1711 | eadig on þam ecan life, forðon ic þæt earfeþe wonn. 1712 | Næs me for mode, ac ic on magugeoguðe 1713 | yrmþu geæfnde, arleas licsar, 1714 | 1715 | þæt ic þurh þa wære þe gelic, 1716 | ond þu meahte minum weorþan 1717 | mægwlite gelic, mane bidæled. 1718 | Ond fore monna lufan min þrowade 1719 | heafod hearmslege; hleor geþolade, 1720 | 1721 | oft ondlata, arleasra spatl, 1722 | of muðe onfeng, manfremmendra. 1723 | Swylce hi me geblendon bittre tosomne 1724 | unswetne drync ecedes ond geallan. 1725 | ðonne ic fore folce onfeng feonda geniðlan, 1726 | 1727 | fylgdon me mid firenum, fæhþe ne rohtun, 1728 | ond mid sweopum slogun. Ic þæt sar for ðe 1729 | þurh eaðmedu eall geþolade, 1730 | hosp ond heardcwide. þa hi hwæsne beag 1731 | ymb min heafod heardne gebygdon, 1732 | 1733 | þream biþrycton, se wæs of þornum geworht. 1734 | ða ic wæs ahongen on heanne beam, 1735 | rode gefæstnad, ða hi ricene mid spere 1736 | of minre sidan swat ut guton, 1737 | dreor to foldan, þæt þu of deofles þurh þæt 1738 | 1739 | nydgewalde genered wurde. 1740 | ða ic, womma leas, wite þolade, 1741 | yfel earfeþu, oþþæt ic anne forlet 1742 | of minum lichoman lifgendne gæst. 1743 | Geseoð nu þa feorhdolg þe ge gefremedun ær 1744 | 1745 | on minum folmum ond on fotum swa some, 1746 | þurh þa ic hongade hearde gefæstnad; 1747 | meaht her eac geseon orgete nu gen 1748 | on minre sidan swatge wunde. 1749 | Hu þær wæs unefen racu unc gemæne! 1750 | 1751 | Ic onfeng þin sar þæt þu moste gesælig 1752 | mines eþelrices eadig neotan, 1753 | ond þe mine deaðe deore gebohte 1754 | þæt longe lif þæt þu on leohte siþþan, 1755 | wlitig, womma leas, wunian mostes. 1756 | 1757 | Læg min flæschoma in foldan bigrafen, 1758 | niþre gehyded, se ðe nængum scod, 1759 | in byrgenne, þæt þu meahte beorhte uppe 1760 | on roderum wesan, rice mid englum. 1761 | For hwon forlete þu lif þæt scyne 1762 | 1763 | þæt ic þe for lufan mid mine lichoman 1764 | heanum to helpe hold gecypte? 1765 | Wurde þu þæs gewitleas þæt þu waldende 1766 | þinre alysnesse þonc ne wisses? 1767 | Ne ascige ic nu owiht bi þam bitran 1768 | 1769 | deaðe minum þe ic adreag fore þe, 1770 | ac forgield me þin lif, þæs þe ic iu þe min 1771 | þurh woruldwite weorð gesealde; 1772 | ðæs lifes ic manige þe þu mid leahtrum hafast 1773 | ofslegen synlice sylfum to sconde. 1774 | 1775 | For hwan þu þæt selegescot þæt ic me swæs on þe 1776 | gehalgode, hus to wynne, 1777 | þurh firenlustas, fule synne, 1778 | unsyfre bismite sylfes willum? 1779 | Ge þu þone lichoman þe ic alysde me 1780 | 1781 | feondum of fæðme, ond þa him firene forbead, 1782 | scyldwyrcende scondum gewemdest. 1783 | For hwon ahenge þu mec hefgor on þinra honda rode 1784 | þonne iu hongade? Hwæt, me þeos heardra þynceð! 1785 | Nu is swærra mid mec þinra synna rod 1786 | 1787 | þe ic unwillum on beom gefæstnad, 1788 | þonne seo oþer wæs þe ic ær gestag, 1789 | willum minum, þa mec þin wea swiþast 1790 | æt heortan gehreaw, þa ic þec from helle ateah, 1791 | þær þu hit wolde sylfa siþþan gehealdan. 1792 | 1793 | Ic wæs on worulde wædla þæt ðu wurde welig in heofonum, 1794 | earm ic wæs on eðle þinum þæt þu wurde eadig on minum. 1795 | þa ðu þæs ealles ænigne þonc 1796 | þinum nergende nysses on mode. 1797 | Bibead ic eow þæt ge broþor mine 1798 | 1799 | in woruldrice wel aretten 1800 | of þam æhtum þe ic eow on eorðan geaf, 1801 | earmra hulpen. Earge ge þæt læstun, 1802 | þearfum forwyrndon þæt hi under eowrum þæce mosten 1803 | in gebugan, ond him æghwæs oftugon, 1804 | 1805 | þurh heardne hyge, hrægles nacedum, 1806 | moses meteleasum. þeah hy him þurh minne noman 1807 | werge, wonhale, wætan bædan, 1808 | drynces gedreahte, duguþa lease, 1809 | þurste geþegede, ge him þriste oftugon. 1810 | 1811 | Sarge ge ne sohton, ne him swæslic word 1812 | frofre gespræcon, þæt hy þy freoran hyge 1813 | mode gefengen. Eall ge þæt me dydan, 1814 | to hynþum heofoncyninge. þæs ge sceolon hearde adreogan 1815 | wite to widan ealdre, wræc mid deoflum geþolian." 1816 | 1817 | ðonne þær ofer ealle egeslicne cwide 1818 | sylf sigora weard, sares fulne, 1819 | ofer þæt fæge folc forð forlæteð, 1820 | cwið to þara synfulra sawla feþan: 1821 | "Farað nu, awyrgde, willum biscyrede 1822 | 1823 | engla dreames, on ece fir 1824 | þæt wæs Satane ond his gesiþum mid, 1825 | deofle gegearwad ond þære deorcan scole, 1826 | hat ond heorogrim. On þæt ge hreosan sceolan!" 1827 | Ne magon hi þonne gehynan heofoncyninges bibod, 1828 | 1829 | rædum birofene. Sceolon raþe feallan 1830 | on grimne grund þa ær wiþ gode wunnon. 1831 | Bið þonne rices weard reþe ond meahtig, 1832 | yrre ond egesful. Ondweard ne mæg 1833 | on þissum foldwege feond gebidan. 1834 | 1835 | Swapeð sigemece mid þære swiðran hond 1836 | þæt on þæt deope dæl deofol gefeallað 1837 | in sweartne leg, synfulra here 1838 | under foldan sceat, fæge gæstas 1839 | on wraþra wic, womfulra scolu 1840 | 1841 | werge to forwyrde on witehus, 1842 | deaðsele deofles. Nales dryhtnes gemynd 1843 | siþþan gesecað, synne ne aspringað, 1844 | þær hi leahtrum fa, lege gebundne, 1845 | swylt þrowiað. Bið him synwracu 1846 | 1847 | ondweard undyrne; þæt is ece cwealm. 1848 | Ne mæg þæt hate dæl of heoloðcynne 1849 | in sinnehte synne forbærnan 1850 | to widan feore, wom of þære sawle, 1851 | ac þær se deopa seað dreorge fedeð, 1852 | 1853 | grundleas giemeð gæsta on þeostre, 1854 | æleð hy mid þy ealdan lige, ond mid þy egsan forste, 1855 | wraþum wyrmum ond mid wita fela, 1856 | frecnum feorhgomum, folcum scendeð. 1857 | þæt we magon eahtan ond on an cweþan, 1858 | 1859 | soðe secgan, þæt se sawle weard, 1860 | lifes wisdom, forloren hæbbe, 1861 | se þe nu ne giemeð hwæþer his gæst sie 1862 | earm þe eadig, þær he ece sceal 1863 | æfter hingonge hamfæst wesan. 1864 | 1865 | Ne bisorgað he synne to fremman, 1866 | wonhydig mon, ne he wihte hafað 1867 | hreowe on mode þæt him halig gæst 1868 | losige þurh leahtras on þas lænan tid. 1869 | ðonne mansceaða fore meotude forht, 1870 | 1871 | deorc on þam dome standeð, ond deaðe fah, 1872 | wommum awyrged, bið se wærloga 1873 | fyres afylled. Feores unwyrðe, 1874 | egsan geþread, ondweard gode 1875 | won ond wliteleas hafað werges bleo, 1876 | 1877 | facentacen feores. ðonne firena bearn 1878 | tearum geotað, þonne þæs tid ne biþ, 1879 | synne cwiþað; ac hy to sið doð 1880 | gæstum helpe, ðonne þæs giman nele 1881 | weoruda waldend, hu þa womsceaþan 1882 | 1883 | hyra ealdgestreon on þa openan tid 1884 | sare greten. Ne biþ þæt sorga tid 1885 | leodum alyfed, þæt þær læcedom 1886 | findan mote, se þe nu his feore nyle 1887 | hælo strynan þenden her leofað. 1888 | 1889 | Ne bið þær ængum godum gnorn ætywed, 1890 | ne nængum yflum wel, ac þær æghwæþer 1891 | anfealde gewyrht ondweard wigeð. 1892 | Forðon sceal onettan, se þe agan wile 1893 | lif æt meotude, þenden him leoht ond gæst 1894 | 1895 | somodfæst seon. He his sawle wlite 1896 | georne bigonge on godes willan, 1897 | ond wær weorðe worda ond dæda, 1898 | þeawa ond geþonca, þenden him þeos woruld, 1899 | sceadum scriþende, scinan mote, 1900 | 1901 | þæt he ne forleose on þas lænan tid 1902 | his dreames blæd ond his dagena rim, 1903 | ond his weorces wlite ond wuldres lean, 1904 | þætte heofones cyning on þa halgan tid 1905 | soðfæst syleð to sigorleanum 1906 | 1907 | þam þe him on gæstum georne hyrað. 1908 | þonne heofon ond hel hæleþa bearnum, 1909 | fira feorum, fylde weorþeð. 1910 | Grundas swelgað godes ondsacan, 1911 | lacende leg laðwende men, 1912 | 1913 | þreað þeodsceaþan, ond no þonan læteð 1914 | on gefean faran to feorhnere, 1915 | ac se bryne bindeð bidfæstne here, 1916 | feoð firena bearn. Frecne me þinceð 1917 | þæt þas gæstberend giman nellað, 1918 | 1919 | men on mode, þonne man fremmað, 1920 | hwæt him se waldend to wrace gesette, 1921 | laþum leodum. þonne lif ond deað 1922 | sawlum swelgað. Bið susla hus 1923 | open ond oðeawed, aðlogum ongean, 1924 | 1925 | ðæt sceolon fyllan firengeorne men 1926 | sweartum sawlum. þonne synna to wrace 1927 | scyldigra scolu ascyred weorþeð 1928 | heane from halgum on hearmcwale. 1929 | ðær sceolan þeofas ond þeodsceaþan, 1930 | 1931 | lease ond forlegene, lifes ne wenan, 1932 | ond mansworan morþorlean seon, 1933 | heard ond heorogrim. þonne hel nimeð 1934 | wærleasra weorud, ond hi waldend giefeð 1935 | feondum in forwyrd; fa þrowiað 1936 | 1937 | ealdorbealu egeslic. Earm bið se þe wile 1938 | firenum gewyrcan, þæt he fah scyle 1939 | from his scyppende ascyred weorðan 1940 | æt domdæge to deaðe niþer, 1941 | under helle cinn in þæt hate fyr, 1942 | 1943 | under liges locan, þær hy leomu ræcað 1944 | to bindenne ond to bærnenne 1945 | ond to swingenne synna to wite. 1946 | ðonne halig gæst helle biluceð, 1947 | morþerhusa mæst, þurh meaht godes, 1948 | 1949 | fyres fulle, ond feonda here, 1950 | cyninges worde. Se biþ cwealma mæst 1951 | deofla ond monna! þæt is dreamleas hus, 1952 | ðær ænig ne mæg ower losian 1953 | caldan clommum. Hy bræcon cyninges word, 1954 | 1955 | beorht boca bibod; forþon hy abidan sceolon 1956 | in sinnehte, sar endeleas, 1957 | firendædum fa, forð þrowian, 1958 | ða þe her forhogdun heofonrices þrym. 1959 | þonne þa gecorenan fore Crist berað 1960 | 1961 | beorhte frætwe. Hyra blæd leofað 1962 | æt domdæge, agan dream mid gode 1963 | liþes lifes, þæs þe alyfed biþ 1964 | haligra gehwam on heofonrice. 1965 | ðæt is se eþel þe no geendad weorþeð, 1966 | 1967 | ac þær symle forð synna lease 1968 | dream weardiað, dryhten lofiað, 1969 | leofne lifes weard, leohte biwundne, 1970 | sibbum bisweðede, sorgum biwerede, 1971 | dreamum gedyrde, dryhtne gelyfde. 1972 | 1973 | Awo to ealdre engla gemanan 1974 | brucað mid blisse, beorhte mid lisse, 1975 | freogað folces weard. Fæder ealra geweald 1976 | hafað ond healdeð haligra weorud. 1977 | ðær is engla song, eadigra blis, 1978 | 1979 | þær is seo dyre dryhtnes onsien 1980 | eallum þam gesælgum sunnan leohtra. 1981 | ðær is leofra lufu, lif butan endedeaðe, 1982 | glæd gumena weorud, gioguð butan ylde, 1983 | heofonduguða þrym, hælu butan sare, 1984 | 1985 | ryhtfremmendum ræst butan gewinne, 1986 | domeadigra dæg butan þeostrum, 1987 | beorht blædes full, blis butan sorgum, 1988 | frið freondum bitweon forð butan æfestum, 1989 | gesælgum on swegle, sib butan niþe 1990 | 1991 | halgum on gemonge. Nis þær hungor ne þurst, 1992 | slæp ne swar leger, ne sunnan bryne, 1993 | ne cyle ne cearo, ac þær cyninges giefe 1994 | awo brucað eadigra gedryht, 1995 | weoruda wlitescynast, wuldres mid dryhten. -------------------------------------------------------------------------------- /beowulf/beowulf_harrison.txt: -------------------------------------------------------------------------------- 1 | Hwæt! Wē Gār‐Dena⁠in geār‐dagum 2 | þēod‐cyninga⁠þrym gefrūnon, 3 | hū þā æðelingas⁠ellen fremedon. 4 | Oft Scyld Scēfing⁠sceaðena þrēatum, 5 | monegum mǣgðum⁠meodo‐setla oftēah. 6 | Egsode eorl,⁠syððan ǣrest wearð 7 | fēa‐sceaft funden:⁠hē þæs frōfre gebād, 8 | wēox under wolcnum,⁠weorð‐myndum ðāh, 9 | oð þæt him ǣghwylc⁠þāra ymb‐sittendra 10 | ofer hron‐rāde⁠hȳran scolde, ⁠10 11 | gomban gyldan:⁠þæt wæs gōd cyning! 12 | þǣm eafera wæs⁠æfter cenned 13 | geong in geardum,⁠þone god sende 14 | folce tō frōfre;⁠fyren‐þearfe ongeat, 15 | þæt hīe ǣr drugon⁠aldor‐lēase 16 | lange hwīle.⁠Him þæs līf‐frēa, 17 | wuldres wealdend,⁠worold‐āre forgeaf; 18 | Bēowulf wæs brēme⁠(blǣd wīde sprang), 19 | Scyldes eafera⁠Scede‐landum in. 20 | Swā sceal geong guma,⁠gōde gewyrcean, ⁠20 21 | fromum feoh‐giftum⁠on fæder wine, 22 | þæt hine on ylde⁠eft gewunigen 23 | wil‐gesīðas,⁠þonne wīg cume, 24 | lēode gelǣsten:⁠lof‐dǣdum sceal 25 | in mǣgða gehwǣre⁠man geþēon. 26 | Him þā Scyld gewāt⁠tō gescæp‐hwīle 27 | fela‐hrōr fēran⁠on frēan wǣre; 28 | hī hyne þā ætbǣron⁠tō brimes faroðe. 29 | swǣse gesīðas,⁠swā hē selfa bæd, 30 | þenden wordum wēold⁠wine Scyldinga, ⁠30 31 | lēof land‐fruma⁠lange āhte. 32 | Þǣr æt hȳðe stōd⁠hringed‐stefna, 33 | īsig and ūtfūs,⁠æðelinges fær; 34 | ā‐lēdon þā⁠lēofne þēoden, 35 | bēaga bryttan⁠on bearm scipes, 36 | mǣrne be mæste.⁠Þǣr wæs mādma fela, 37 | of feor‐wegum⁠frætwa gelǣded: 38 | ne hȳrde ic cȳmlīcor⁠cēol gegyrwan 39 | hilde‐wǣpnum⁠and heaðo‐wǣdum, 40 | billum and byrnum;⁠him on bearme læg ⁠40 41 | mādma mænigo,⁠þā him mid scoldon 42 | on flōdes ǣht⁠feor gewītan. 43 | Nalas hī hine lǣssan⁠lācum tēodan, 44 | þēod‐gestrēonum,⁠þonne þā dydon, 45 | þē hine æt frumsceafte⁠forð onsendon 46 | ǣnne ofer ȳðe⁠umbor wesende: 47 | þā gȳt hīe him āsetton⁠segen gyldenne 48 | hēah ofer hēafod,⁠lēton holm beran, 49 | gēafon on gār‐secg:⁠him wæs geōmor sefa, 50 | murnende mōd.⁠Men ne cunnon ⁠50 51 | secgan tō soðe⁠sele‐rǣdende, 52 | hæleð under heofenum,⁠hwā þǣm hlæste onfēng. 53 | 54 | THE HALL HEOROT. 55 | Þā wæs on burgum⁠Bēowulf Scyldinga, 56 | lēof lēod‐cyning,⁠longe þrāge 57 | folcum gefrǣge⁠(fæder ellor hwearf, 58 | aldor of earde),⁠oð þæt him eft onwōc 59 | hēah Healfdene;⁠hēold þenden lifde, 60 | gamol and gūð‐rēow,⁠glæde Scyldingas. 61 | Þǣm fēower bearn⁠forð‐gerīmed 62 | in worold wōcun,⁠weoroda rǣswan, ⁠60 63 | Heorogār and Hrōðgār⁠and Hālga til; 64 | hȳrde ic, þat Elan cwēn⁠Ongenþēowes wæs 65 | Heaðoscilfinges⁠heals‐gebedde. 66 | Þā wæs Hrōðgāre⁠here‐spēd gyfen, 67 | wīges weorð‐mynd,⁠þæt him his wine‐māgas 68 | georne hȳrdon,⁠oð þæt sēo geogoð gewēox, 69 | mago‐driht micel.⁠Him on mōd bearn, 70 | þæt heal‐reced⁠hātan wolde, 71 | medo‐ærn micel⁠men gewyrcean, 72 | þone yldo bearn⁠ǣfre gefrūnon, ⁠70 73 | and þǣr on innan⁠eall gedǣlan 74 | geongum and ealdum,⁠swylc him god sealde, 75 | būton folc‐scare⁠and feorum gumena. 76 | Þā ic wīde gefrægn⁠weorc gebannan 77 | manigre mǣgðe⁠geond þisne middan‐geard, 78 | folc‐stede frætwan.⁠Him on fyrste gelomp 79 | ǣdre mid yldum,⁠þæt hit wearð eal gearo, 80 | heal‐ærna mǣst;⁠scōp him Heort naman, 81 | sē þe his wordes geweald⁠wīde hæfde. 82 | Hē bēot ne ālēh,⁠bēagas dǣlde, ⁠80 83 | sinc æt symle.⁠Sele hlīfade 84 | hēah and horn‐gēap:⁠heaðo‐wylma bād, 85 | lāðan līges;⁠ne wæs hit lenge þā gēn 86 | þæt se ecg‐hete⁠āðum‐swerian 87 | æfter wæl‐nīðe⁠wæcnan scolde. 88 | Þā se ellen‐gǣst⁠earfoðlīce 89 | þrāge geþolode,⁠sē þe in þȳstrum bād, 90 | þæt hē dōgora gehwām⁠drēam gehȳrde 91 | hlūdne in healle;⁠þǣr wæs hearpan swēg, 92 | swutol sang scopes.⁠Sægde sē þe cūðe ⁠90 93 | frum‐sceaft fīra⁠feorran reccan, 94 | cwæð þæt se ælmihtiga⁠eorðan worhte, 95 | wlite‐beorhtne wang,⁠swā wæter bebūgeð, 96 | gesette sige‐hrēðig⁠sunnan and mōnan 97 | lēoman tō lēohte⁠land‐būendum, 98 | and gefrætwade⁠foldan scēatas 99 | leomum and lēafum;⁠līf ēac gesceōp 100 | cynna gehwylcum,⁠þāra þe cwice hwyrfað. 101 | Swā þā driht‐guman⁠drēamum lifdon 102 | ēadiglīce,⁠oð þæt ān ongan ⁠100 103 | fyrene fremman,⁠fēond on helle: 104 | wæs se grimma gæst⁠Grendel hāten, 105 | mǣre mearc‐stapa,⁠sē þe mōras hēold, 106 | fen and fæsten;⁠fīfel‐cynnes eard 107 | won‐sǣlig wer⁠weardode hwīle, 108 | siððan him scyppend⁠forscrifen hæfde. 109 | In Caines cynne⁠þone cwealm gewræc, 110 | ēce drihten,⁠þæs þe hē Ābel slōg; 111 | ne gefeah hē þǣre fǣhðe,⁠ac hē hine feor forwræc, 112 | metod for þȳ māne⁠man‐cynne fram. ⁠110 113 | Þanon untȳdras⁠ealle onwōcon, 114 | eotenas and ylfe⁠and orcnēas, 115 | swylce gīgantas,⁠þā wið gode wunnon 116 | lange þrāge;⁠hē him þæs lēan forgeald. 117 | 118 | GRENDEL'S VISITS. 119 | Gewāt þā nēosian,⁠syððan niht becōm, 120 | hēan hūses,⁠hū hit Hring‐Dene 121 | æfter bēor‐þege⁠gebūn hæfdon. 122 | Fand þā þǣr inne⁠æðelinga gedriht 123 | swefan æfter symble;⁠sorge ne cūðon, 124 | won‐sceaft wera.⁠Wiht unhǣlo ⁠120 125 | grim and grǣdig⁠gearo sōna wæs, 126 | rēoc and rēðe,⁠and on ræste genam 127 | þrītig þegna:⁠þanon eft gewāt 128 | hūðe hrēmig⁠tō hām faran, 129 | mid þǣre wæl‐fylle⁠wīca nēosan. 130 | Þā wæs on ūhtan⁠mid ǣr‐dæge 131 | Grendles gūð‐cræft⁠gumum undyrne: 132 | þā wæs æfter wiste⁠wōp up āhafen, 133 | micel morgen‐swēg.⁠Mǣre þēoden, 134 | æðeling ǣr‐gōd,⁠unblīðe sæt, ⁠130 135 | þolode þrȳð‐swȳð,⁠þegn‐sorge drēah, 136 | syððan hīe þæs lāðan⁠lāst scēawedon, 137 | wergan gāstes;⁠wæs þæt gewin tō strang, 138 | lāð and longsum.⁠Næs hit lengra fyrst, 139 | ac ymb āne niht⁠eft gefremede 140 | morð‐beala māre⁠and nō mearn fore 141 | fǣhðe and fyrene;⁠wæs tō fæst on þām. 142 | Þā wæs ēað‐fynde,⁠þē him elles hwǣr 143 | gerūmlīcor⁠ræste sōhte, 144 | bed æfter būrum,⁠þā him gebēacnod wæs, ⁠140 145 | gesægd sōðlīce⁠sweotolan tācne 146 | heal‐þegnes hete;⁠hēold hine syððan 147 | fyr and fæstor,⁠sē þǣm fēonde ætwand. 148 | Swā rīxode⁠and wið rihte wan 149 | āna wið eallum,⁠oð þæt īdel stōd 150 | hūsa sēlest.⁠Wæs sēo hwīl micel: 151 | twelf wintra tīd⁠torn geþolode 152 | wine Scyldinga,⁠wēana gehwelcne, 153 | sīdra sorga;⁠forþām syððan wearð 154 | ylda bearnum⁠undyrne cūð, ⁠150 155 | gyddum geōmore,⁠þætte Grendel wan, 156 | hwīle wið Hrōðgār;‐‐⁠hete‐nīðas wæg, 157 | fyrene and fǣhðe⁠fela missēra, 158 | singāle sæce,⁠sibbe ne wolde 159 | wið manna hwone⁠mægenes Deniga 160 | feorh‐bealo feorran,⁠fēo þingian, 161 | nē þǣr nǣnig witena⁠wēnan þorfte 162 | beorhtre bōte⁠tō banan folmum; 163 | atol ǣglǣca⁠ēhtende wæs, 164 | deorc dēað‐scūa⁠duguðe and geogoðe ⁠160 165 | seomade and syrede.⁠Sin‐nihte hēold 166 | mistige mōras;⁠men ne cunnon, 167 | hwyder hel‐rūnan⁠hwyrftum scrīðað. 168 | Swā fela fyrena⁠fēond man‐cynnes, 169 | atol ān‐gengea,⁠oft gefremede 170 | heardra hȳnða;⁠Heorot eardode, 171 | sinc‐fāge sel⁠sweartum nihtum 172 | (nō hē þone gif‐stōl⁠grētan mōste, 173 | māððum for metode,⁠nē his myne wisse); 174 | þæt wæs wrǣc micel⁠wine Scyldinga, ⁠170 175 | mōdes brecða.⁠Monig‐oft gesæt 176 | rīce tō rūne;⁠rǣd eahtedon, 177 | hwæt swīð‐ferhðum⁠sēlest wǣre 178 | wið fǣr‐gryrum⁠tō gefremmanne. 179 | Hwīlum hīe gehēton⁠æt hærg‐trafum 180 | wīg‐weorðunga,⁠wordum bǣdon, 181 | þæt him gāst‐bona⁠gēoce gefremede 182 | wið þēod‐þrēaum.⁠Swylc wæs þēaw hyra, 183 | hǣðenra hyht;⁠helle gemundon 184 | in mōd‐sefan,⁠metod hīe ne cūðon, ⁠180 185 | dǣda dēmend,⁠ne wiston hīe drihten god, 186 | nē hīe hūru heofena helm⁠herian ne cūðon, 187 | wuldres waldend.⁠Wā bið þǣm þe sceal 188 | þurh slīðne nīð⁠sāwle bescūfan 189 | in fȳres fæðm,⁠frōfre ne wēnan, 190 | wihte gewendan;⁠wēl bið þǣm þe mōt 191 | æfter dēað‐dæge⁠drihten sēcean 192 | and tō fæder fæðmum⁠freoðo wilnian. 193 | 194 | HYGELAC'S THANE. 195 | Swā þā mǣl‐ceare⁠maga Healfdenes 196 | singāla sēað;⁠ne mihte snotor hæleð ⁠190 197 | wēan onwendan:⁠wæs þæt gewin tō swȳð, 198 | lāð and longsum,⁠þē on þā lēode becōm, 199 | nȳd‐wracu nīð‐grim,⁠niht‐bealwa mǣst. 200 | Þæt fram hām gefrægn⁠Higelāces þegn, 201 | gōd mid Gēatum,⁠Grendles dǣda: 202 | sē wæs mon‐cynnes⁠mægenes strengest 203 | on þǣm dæge⁠þysses līfes, 204 | æðele and ēacen.⁠Hēt him ȳð‐lidan 205 | gōdne gegyrwan;⁠cwæð hē gūð‐cyning 206 | ofer swan‐rāde⁠sēcean wolde, ⁠200 207 | mǣrne þēoden,⁠þā him wæs manna þearf. 208 | Þone sīð‐fæt him⁠snotere ceorlas 209 | lȳt‐hwōn lōgon,⁠þēah hē him lēof wǣre; 210 | hwetton higerōfne,⁠hǣl scēawedon. 211 | Hæfde se gōda⁠Gēata lēoda 212 | cempan gecorone,⁠þāra þe hē cēnoste 213 | findan mihte;⁠fīftȳna sum 214 | sund‐wudu sōhte;⁠secg wīsade, 215 | lagu‐cræftig mon,⁠land‐gemyrcu. 216 | Fyrst forð gewāt:⁠flota wæs on ȳðum, ⁠210 217 | bāt under beorge.⁠Beornas gearwe 218 | on stefn stigon;⁠strēamas wundon 219 | sund wið sande;⁠secgas bǣron 220 | on bearm nacan⁠beorhte frætwe, 221 | gūð‐searo geatolīc;⁠guman ūt scufon, 222 | weras on wil‐sīð⁠wudu bundenne. 223 | Gewāt þā ofer wǣg‐holm⁠winde gefȳsed 224 | flota fāmig‐heals⁠fugle gelīcost, 225 | oð þæt ymb ān‐tīd⁠ōðres dōgores 226 | wunden‐stefna⁠gewaden hæfde, ⁠220 227 | þæt þā līðende⁠land gesāwon, 228 | brim‐clifu blīcan,⁠beorgas stēape, 229 | sīde sǣ‐næssas:⁠þā wæs sund liden, 230 | eoletes æt ende.⁠Þanon up hraðe 231 | Wedera lēode⁠on wang stigon, 232 | sǣ‐wudu sǣldon⁠(syrcan hrysedon, 233 | gūð‐gewǣdo);⁠gode þancedon, 234 | þæs þe him ȳð‐lāde⁠ēaðe wurdon. 235 | Þā of wealle geseah⁠weard Scildinga, 236 | sē þe holm‐clifu⁠healdan scolde, ⁠230 237 | beran ofer bolcan⁠beorhte randas, 238 | fyrd‐searu fūslīcu;⁠hine fyrwyt bræc 239 | mōd‐gehygdum,⁠hwæt þā men wǣron. 240 | Gewāt him þā tō waroðe⁠wicge rīdan 241 | þegn Hrōðgāres,⁠þrymmum cwehte 242 | mægen‐wudu mundum,⁠meðel‐wordum frægn: 243 | "Hwæt syndon gē⁠searo‐hæbbendra 244 | byrnum werede,⁠þē þus brontne cēol 245 | ofer lagu‐strǣte⁠lǣdan cwōmon, 246 | hider ofer holmas⁠helmas bǣron? ⁠240 247 | Ic wæs ende‐sǣta,⁠ǣg‐wearde hēold, 248 | þæt on land Dena⁠lāðra nǣnig 249 | mid scip‐herge⁠sceððan ne meahte. 250 | Nō hēr cūðlīcor⁠cuman ongunnon 251 | lind‐hæbbende;⁠nē gē lēafnes‐word 252 | gūð‐fremmendra⁠gearwe ne wisson, 253 | māga gemēdu.⁠Nǣfre ic māran geseah 254 | eorla ofer eorðan,⁠þonne is ēower sum, 255 | secg on searwum;⁠nis þæt seld‐guma 256 | wǣpnum geweorðad,⁠næfne him his wlite lēoge, ⁠250 257 | ǣnlīc an‐sȳn.⁠Nū ic ēower sceal 258 | frum‐cyn witan,⁠ǣr gē fyr heonan 259 | lēase scēaweras⁠on land Dena 260 | furður fēran.⁠Nū gē feor‐būend, 261 | mere‐līðende,⁠mīnne gehȳrað 262 | ān‐fealdne geþōht:⁠ofost is sēlest 263 | tō gecȳðanne,⁠hwanan ēowre cyme syndon." 264 | 265 | THE ERRAND. 266 | Him se yldesta⁠andswarode, 267 | werodes wīsa,⁠word‐hord onlēac: 268 | "Wē synt gum‐cynnes⁠Gēata lēode ⁠260 269 | and Higelāces⁠heorð‐genēatas. 270 | Wæs mīn fæder⁠folcum gecȳðed, 271 | æðele ord‐fruma⁠Ecgþēow hāten; 272 | gebād wintra worn,⁠ǣr hē on weg hwurfe, 273 | gamol of geardum;⁠hine gearwe geman 274 | witena wēl‐hwylc⁠wīde geond eorðan.‐ 275 | Wē þurh holdne hige⁠hlāford þinne, 276 | sunu Healfdenes,⁠sēcean cwōmon, 277 | lēod‐gebyrgean:⁠wes þū ūs lārena gōd! 278 | Habbað wē tō þǣm mǣran⁠micel ǣrende ⁠270 279 | Deniga frēan;⁠ne sceal þǣr dyrne sum 280 | wesan, þæs ic wēne.⁠Þū wāst, gif hit is, 281 | swā wē sōðlice⁠secgan hȳrdon, 282 | þæt mid Scyldingum⁠sceaða ic nāt hwylc, 283 | dēogol dǣd‐hata,⁠deorcum nihtum 284 | ēaweð þurh egsan⁠uncūðne nīð, 285 | hȳnðu and hrā‐fyl.⁠Ic þæs Hrōðgār mæg 286 | þurh rūmne sefan⁠rǣd gelǣran, 287 | hū hē frōd and gōd⁠fēond oferswȳðeð, 288 | gyf him ed‐wendan⁠ǣfre scolde ⁠280 289 | bealuwa bisigu,⁠bōt eft cuman 290 | and þā cear‐wylmas⁠cōlran wurðað; 291 | oððe ā syððan⁠earfoð‐þrāge, 292 | þrēa‐nȳd þolað,⁠þenden þǣr wunað 293 | on hēah‐stede⁠hūsa sēlest." 294 | Weard maðelode,⁠þǣr on wicge sæt 295 | ombeht unforht:⁠"Ǣghwæðres sceal 296 | scearp scyld‐wiga⁠gescād witan, 297 | worda and worca,⁠sē þe wēl þenceð. 298 | Ic þæt gehȳre,⁠þæt þis is hold weorod ⁠290 299 | frēan Scyldinga.⁠Gewītað forð beran 300 | wǣpen and gewǣdu,⁠ic ēow wīsige: 301 | swylce ic magu‐þegnas⁠mīne hāte 302 | wið fēonda gehwone⁠flotan ēowerne, 303 | nīw‐tyrwedne⁠nacan on sande 304 | ārum healdan,⁠oð þæt eft byreð 305 | ofer lagu‐strēamas⁠lēofne mannan 306 | wudu wunden‐hals⁠tō Weder‐mearce. 307 | Gūð‐fremmendra⁠swylcum gifeðe bið, 308 | þæt þone hilde‐rǣs⁠hāl gedīgeð." ⁠300 309 | Gewiton him þā fēran⁠(flota stille bād, 310 | seomode on sāle⁠sīd‐fæðmed scyp, 311 | on ancre fæst);⁠eofor‐līc scionon 312 | ofer hlēor‐beran⁠gehroden golde 313 | fāh and fȳr‐heard,⁠ferh wearde hēold. 314 | Gūðmōde grummon,⁠guman ōnetton, 315 | sigon ætsomne,⁠oð þæt hȳ sæl timbred 316 | geatolīc and gold‐fāh⁠ongytan mihton; 317 | þæt wæs fore‐mǣrost⁠fold‐būendum 318 | receda under roderum,⁠on þǣm se rīca bād; ⁠310 319 | līxte se lēoma⁠ofer landa fela. 320 | Him þā hilde‐dēor⁠hof mōdigra 321 | torht getǣhte,⁠þæt hīe him tō mihton 322 | gegnum gangan;⁠gūð‐beorna sum 323 | wicg gewende,⁠word æfter cwæð: 324 | "Mǣl is mē tō fēran;⁠fæder alwalda 325 | mid ār‐stafum⁠ēowic gehealde 326 | sīða gesunde!⁠ic tō sǣ wille, 327 | wið wrāð werod⁠wearde healdan." 328 | 329 | BĒOWULF'S SPEECH. 330 | Strǣt wæs stān‐fāh,⁠stīg wīsode ⁠320 331 | gumum ætgædere.⁠Gūð‐byrne scān 332 | heard hond‐locen,⁠hring‐īren scīr 333 | song in searwum,⁠þā hīe tō sele furðum 334 | in hyra gryre‐geatwum⁠gangan cwōmon. 335 | Setton sǣ‐mēðe⁠sīde scyldas, 336 | rondas regn‐hearde⁠wið þæs recedes weal, 337 | bugon þā tō bence;⁠byrnan hringdon, 338 | gūð‐searo gumena;⁠gāras stōdon, 339 | sǣ‐manna searo,⁠samod ætgædere, 340 | æsc‐holt ufan grǣg:⁠wæs se īren‐þrēat ⁠330 341 | wǣpnum gewurðad.⁠Þā þǣr wlonc hæleð 342 | ōret‐mecgas⁠æfter æðelum frægn: 343 | "Hwanon ferigeað gē⁠fǣtte scyldas, 344 | grǣge syrcan⁠and grīm‐helmas, 345 | here‐sceafta hēap?‐‐⁠Ic eom Hrōðgāres 346 | ār and ombiht.⁠Ne seah ic el‐þēodige 347 | þus manige men⁠mōdiglīcran. 348 | Wēn' ic þæt gē for wlenco,⁠nalles for wræc‐sīðum, 349 | ac for hige‐þrymmum⁠Hrōðgār sōhton." 350 | Him þā ellen‐rōf⁠andswarode, ⁠340 351 | wlanc Wedera lēod⁠word æfter spræc, 352 | heard under helme:⁠"Wē synt Higelāces 353 | bēod‐genēatas;⁠Bēowulf is mīn nama. 354 | Wille ic āsecgan⁠suna Healfdenes, 355 | mǣrum þēodne⁠mīn ǣrende, 356 | aldre þīnum,⁠gif hē ūs geunnan wile, 357 | þæt wē hine swā gōdne⁠grētan mōton." 358 | Wulfgār maðelode⁠(þæt wæs Wendla lēod, 359 | wæs his mōd‐sefa⁠manegum gecȳðed, 360 | wīg and wīs‐dōm):⁠"ic þæs wine Deniga, ⁠350 361 | frēan Scildinga⁠frīnan wille, 362 | bēaga bryttan,⁠swā þū bēna eart, 363 | þēoden mǣrne⁠ymb þīnne sīð ; 364 | and þē þā andsware⁠ǣdre gecȳðan, 365 | þē mē se gōda⁠āgifan þenceð." 366 | Hwearf þā hrædlīce,⁠þǣr Hrōðgār sæt, 367 | eald and unhār⁠mid his eorla gedriht; 368 | ēode ellen‐rōf,⁠þæt hē for eaxlum gestōd 369 | Deniga frēan,⁠cūðe hē duguðe þēaw. 370 | Wulfgār maðelode⁠tō his wine‐drihtne: ⁠360 371 | "Hēr syndon geferede⁠feorran cumene 372 | ofer geofenes begang⁠Gēata lēode: 373 | þone yldestan⁠ōret‐mecgas 374 | Bēowulf nemnað.⁠Hȳ bēnan synt, 375 | þæt hīe, þēoden mīn,⁠wið þē mōton 376 | wordum wrixlan;⁠nō þū him wearne getēoh, 377 | þīnra gegn‐cwida⁠glædnian, Hrōðgār! 378 | Hȳ on wīg‐geatwum⁠wyrðe þinceað 379 | eorla geæhtlan;⁠hūru se aldor dēah, 380 | sē þǣm heaðo‐rincum⁠hider wīsade." ⁠370 381 | 382 | HROTHGAR'S WELCOME. 383 | Hrōðgār maðelode,⁠helm Scyldinga: 384 | "Ic hine cūðe⁠cniht‐wesende. 385 | Wæs his eald‐fæder⁠Ecgþēo hāten, 386 | þǣm tō hām forgeaf⁠Hrēðel Gēata 387 | āngan dōhtor;⁠is his eafora nū 388 | heard hēr cumen,⁠sōhte holdne wine. 389 | þonne sægdon þæt⁠sǣ‐līðende, 390 | þā þe gif‐sceattas⁠Gēata fyredon 391 | þyder tō þance,⁠þæt hē þrīttiges 392 | manna mægen‐cræft⁠on his mund‐grīpe ⁠380 393 | heaðo‐rōf hæbbe.⁠Hine hālig god 394 | for ār‐stafum⁠us onsende, 395 | tō West‐Denum,⁠þæs ic wēn hæbbe, 396 | wið Grendles gryre:⁠ic þǣm gōdan sceal 397 | for his mōd‐þræce⁠mādmas bēodan. 398 | Bēo þū on ofeste,⁠hāt hig in gān, 399 | sēon sibbe‐gedriht⁠samod ætgædere; 400 | gesaga him ēac wordum,⁠þæt hīe sint wil‐cuman 401 | Deniga lēodum."⁠Þā wið duru healle 402 | Wulfgār ēode,⁠word inne ābēad: ⁠390 403 | "Ēow hēt secgan⁠sige‐drihten mīn, 404 | aldor Ēast‐Dena,⁠þæt hē ēower æðelu can 405 | and gē him syndon⁠ofer sǣ‐wylmas, 406 | heard‐hicgende,⁠hider wil‐cuman. 407 | Nū gē mōton gangan⁠in ēowrum guð‐geatawum, 408 | under here‐grīman,⁠Hrōðgār gesēon; 409 | lǣtað hilde‐bord⁠hēr onbidian, 410 | wudu wæl‐sceaftas,⁠worda geþinges." 411 | Ārās þā se rīca,⁠ymb hine rinc manig, 412 | þrȳðlīc þegna hēap;⁠sume þǣr bidon, ⁠400 413 | heaðo‐rēaf hēoldon,⁠swā him se hearda bebēad. 414 | Snyredon ætsomne,⁠þā secg wīsode 415 | under Heorotes hrōf;⁠hyge‐rōf ēode, 416 | heard under helme,⁠þæt hē on heoðe gestōd. 417 | Bēowulf maðelode⁠(on him byrne scān, 418 | searo‐net sēowed⁠smiðes or‐þancum): 419 | "Wes þū Hrōðgār hāl!⁠ic eom Higelāces 420 | mǣg and mago‐þegn;⁠hæbbe ic mǣrða fela 421 | ongunnen on geogoðe.⁠Mē wearð Grendles þing 422 | on mīnre ēðel‐tyrf⁠undyrne cūð: ⁠410 423 | secgað sǣ‐līðend,⁠þæt þes sele stande, 424 | reced sēlesta,⁠rinca gehwylcum 425 | īdel and unnyt,⁠siððan ǣfen‐lēoht 426 | under heofenes hādor⁠beholen weorðeð. 427 | Þā mē þæt gelǣrdon⁠lēode mīne, 428 | þā sēlestan,⁠snotere ceorlas, 429 | þēoden Hrōðgār,⁠þæt ic þē sōhte; 430 | forþan hīe mægenes cræft⁠mīnne cūðon: 431 | selfe ofersāwon,⁠þā ic of searwum cwōm, 432 | fāh from fēondum,⁠þǣr ic fīfe geband, ⁠420 433 | ȳðde eotena cyn,⁠and on ȳðum slōg 434 | niceras nihtes,⁠nearo‐þearfe drēah, 435 | wræc Wedera nīð⁠(wēan āhsodon) 436 | forgrand gramum;⁠and nū wið Grendel sceal, 437 | wið þām āglǣcan,⁠āna gehegan 438 | þing wið þyrse.⁠Ic þē nū þā, 439 | brego Beorht‐Dena,⁠biddan wille, 440 | eodor Scyldinga,⁠ānre bēne; 441 | þæt þū mē ne forwyrne,⁠wīgendra hlēo, 442 | frēo‐wine folca,⁠nū ic þus feorran cōm, ⁠430 443 | þæt ic mōte āna⁠and mīnra eorla gedryht, 444 | þes hearda hēap,⁠Heorot fǣlsian. 445 | Hæbbe ic ēac geāhsod,⁠þæt se ǣglǣca 446 | for his won‐hȳdum⁠wǣpna ne rēceð; 447 | ic þæt þonne forhicge,⁠swā mē Higelāc sīe, 448 | mīn mon‐drihten,⁠mōdes blīðe, 449 | þæt ic sweord bere⁠oððe sīdne scyld 450 | geolo‐rand tō gūðe;⁠ac ic mid grāpe sceal 451 | fōn wið fēonde⁠and ymb feorh sacan, 452 | lāð wið lāðum;⁠þǣr gelȳfan sceal ⁠440 453 | dryhtnes dōme⁠sē þe hine dēað nimeð. 454 | Wēn' ic þæt hē wille,⁠gif hē wealdan mōt, 455 | in þǣm gūð‐sele⁠Gēatena lēode 456 | etan unforhte,⁠swā hē oft dyde 457 | mægen Hrēðmanna.⁠Nā þū mīnne þearft 458 | hafalan hȳdan,⁠ac hē mē habban wile 459 | drēore fāhne,⁠gif mec dēað nimeð; 460 | byreð blōdig wæl,⁠byrgean þenceð, 461 | eteð ān‐genga⁠unmurnlīce, 462 | mearcað mōr‐hopu:⁠nō þū ymb mīnes ne þearft ⁠450 463 | līces feorme⁠leng sorgian. 464 | Onsend Higelāce,⁠gif mec hild nime, 465 | beadu‐scrūda betst,⁠þæt mīne brēost wereð, 466 | hrægla sēlest;⁠þæt is Hrēðlan lāf, 467 | Wēlandes geweorc.⁠Gǣð ā Wyrd swā hīo scel!" 468 | 469 | HROTHGAR TELLS OF GRENDEL. 470 | Hrōðgār maðelode,⁠helm Scyldinga: 471 | "for were‐fyhtum þū,⁠wine mīn Bēowulf, 472 | and for ār‐stafum⁠ūsic sōhtest. 473 | Geslōh þin fæder⁠fǣhðe mǣste, 474 | wearð hē Heaðolāfe⁠tō hand‐bonan ⁠460 475 | mid Wilfingum;⁠þā hine Wedera cyn 476 | for here‐brōgan⁠habban ne mihte. 477 | Þanon hē gesōhte⁠Sūð‐Dena folc 478 | ofer ȳða gewealc,⁠Ār‐Scyldinga; 479 | þā ic furðum wēold⁠folce Deninga, 480 | and on geogoðe hēold⁠gimme‐rīce 481 | hord‐burh hæleða:⁠þā wæs Heregār dēad, 482 | mīn yldra mǣg⁠unlifigende, 483 | bearn Healfdenes.⁠Sē wæs betera þonne ic! 484 | Siððan þā fǣhðe⁠fēo þingode; ⁠470 485 | sende ic Wylfingum⁠ofer wæteres hrycg 486 | ealde mādmas:⁠hē mē āðas swōr. 487 | Sorh is mē tō secganne⁠on sefan mīnum 488 | gumena ǣngum,⁠hwæt mē Grendel hafað 489 | hȳnðo on Heorote⁠mid his hete‐þancum, 490 | fǣr‐nīða gefremed.⁠Is mīn flet‐werod, 491 | wīg‐hēap gewanod;⁠hīe Wyrd forswēop 492 | on Grendles gryre.⁠God ēaðe mæg 493 | þone dol‐scaðan⁠dǣda getwǣfan! 494 | Ful oft gebēotedon⁠bēore druncne ⁠480 495 | ofer ealo‐wǣge⁠ōret‐mecgas, 496 | þæt hīe in bēor‐sele⁠bīdan woldon 497 | Grendles gūðe⁠mid gryrum ecga. 498 | Þonne wæs þēos medo‐heal⁠on morgen‐tīd, 499 | driht‐sele drēor‐fāh,⁠þonne dæg līxte, 500 | eal benc‐þelu⁠blōde bestȳmed, 501 | heall heoru‐drēore:⁠āhte ic holdra þȳ lǣs, 502 | dēorre duguðe,⁠þē þā dēað fornam. 503 | Site nū tō symle⁠and onsǣl meoto, 504 | sige‐hrēð secgum,⁠swā þīn sefa hwette!" ⁠490 505 | Þā wæs Gēat‐mæcgum⁠geador ætsomne 506 | on bēor‐sele⁠benc gerȳmed; 507 | þǣr swīð‐ferhðe⁠sittan ēodon 508 | þrȳðum dealle.⁠Þegn nytte behēold, 509 | sē þe on handa bær⁠hroden ealo‐wǣge, 510 | scencte scīr wered.⁠Scop hwīlum sang 511 | hādor on Heorote;⁠þǣr wæs hæleða drēam, 512 | duguð unlȳtel⁠Dena and Wedera. 513 | 514 | HUNFERTH OBJECTS TO BĒOWULF. 515 | Unferð maðelode,⁠Ecglāfes bearn, 516 | þē æt fōtum sæt⁠frēan Scyldinga; ⁠500 517 | onband beadu‐rūne⁠(wæs him Bēowulfes sīð, 518 | mōdges mere‐faran,⁠micel æf‐þunca, 519 | forþon þe hē ne ūðe,⁠þæt ǣnig ōðer man 520 | ǣfre mǣrða þon mā⁠middan‐geardes 521 | gehēdde under heofenum⁠þonne hē sylfa): 522 | "Eart þū sē Bēowulf,⁠sē þe wið Brecan wunne, 523 | on sīdne sǣ⁠ymb sund flite, 524 | þǣr git for wlence⁠wada cunnedon 525 | and for dol‐gilpe⁠on dēop wæter 526 | aldrum nēðdon?⁠Nē inc ǣnig mon, ⁠510 527 | nē lēof nē lāð,⁠belēan mihte 528 | sorh‐fullne sīð;⁠þā git on sund rēon, 529 | þǣr git ēagor‐strēam⁠earmum þehton, 530 | mǣton mere‐strǣta,⁠mundum brugdon, 531 | glidon ofer gār‐secg;⁠geofon ȳðum wēol, 532 | wintres wylme.⁠Git on wæteres ǣht 533 | seofon niht swuncon;⁠hē þē æt sunde oferflāt, 534 | hæfde māre mægen.⁠Þā hine on morgen‐tīd 535 | on Heaðo‐rǣmas⁠holm up ætbær, 536 | þonon hē gesōhte⁠swǣsne ēðel ⁠520 537 | lēof his lēodum⁠lond Brondinga, 538 | freoðo‐burh fægere,⁠þǣr hē folc āhte, 539 | burg and bēagas.⁠Bēot eal wið þē 540 | sunu Bēanstānes⁠sōðe gelǣste. 541 | Þonne wēne ic tō þē⁠wyrsan geþinges, 542 | þēah þū heaðo‐rǣsa⁠gehwǣr dohte, 543 | grimre gūðe,⁠gif þū Grendles dearst 544 | niht‐longne fyrst⁠nēan bīdan!" 545 | Bēowulf maðelode,⁠bearn Ecgþēowes: 546 | "Hwæt! þū worn fela,⁠wine mīn Unferð, ⁠530 547 | bēore druncen⁠ymb Brecan sprǣce, 548 | sægdest from his sīðe!⁠Sōð ic talige, 549 | þæt ic mere‐strengo⁠māran āhte, 550 | earfeðo on ȳðum,⁠þonne ǣnig ōðer man. 551 | Wit þæt gecwǣdon⁠cniht‐wesende 552 | and gebēotedon⁠(wǣron bēgen þā gīt 553 | on geogoð‐feore)⁠þæt wit on gār‐secg ūt 554 | aldrum nēðdon;⁠and þæt geæfndon swā. 555 | Hæfdon swurd nacod,⁠þā wit on sund rēon, 556 | heard on handa,⁠wit unc wið hron‐fixas ⁠540 557 | werian þōhton.⁠Nō hē wiht fram mē 558 | flōd‐ȳðum feor⁠flēotan meahte, 559 | hraðor on holme,⁠nō ic fram him wolde. 560 | Þā wit ætsomne⁠on sǣ wǣron 561 | fīf nihta fyrst,⁠oð þæt unc flōd tōdrāf, 562 | wado weallende,⁠wedera cealdost, 563 | nīpende niht⁠and norðan wind 564 | heaðo‐grim andhwearf;⁠hrēo wǣron ȳða, 565 | Wæs mere‐fixa⁠mōd onhrēred: 566 | þǣr mē wið lāðum⁠līc‐syrce mīn, ⁠550 567 | heard hond‐locen,⁠helpe gefremede; 568 | beado‐hrægl brōden⁠on brēostum læg, 569 | golde gegyrwed.⁠Mē tō grunde tēah 570 | fāh fēond‐scaða,⁠fæste hæfde 571 | grim on grāpe:⁠hwæðre mē gyfeðe wearð, 572 | þæt ic āglǣcan⁠orde gerǣhte, 573 | hilde‐bille;⁠heaðo‐rǣs fornam 574 | mihtig mere‐dēor⁠þurh mīne hand. 575 | 576 | BĒOWULF'S CONTEST WITH BRECA.-THE FEAST. 577 | Swā mec gelōme⁠lāð‐getēonan 578 | þrēatedon þearle.⁠Ic him þēnode ⁠560 579 | dēoran sweorde,⁠swā hit gedēfe wæs; 580 | næs hīe þǣre fylle⁠gefēan hæfdon, 581 | mān‐fordǣdlan,⁠þæt hīe mē þēgon, 582 | symbel ymb‐sǣton⁠sǣ‐grunde nēah, 583 | ac on mergenne⁠mēcum wunde 584 | be ȳð‐lāfe⁠uppe lǣgon, 585 | sweordum āswefede,⁠þæt syððan nā 586 | ymb brontne ford⁠brim‐līðende 587 | lāde ne letton.⁠Lēoht ēastan cōm, 588 | beorht bēacen godes;⁠brimu swaðredon, ⁠570 589 | þæt ic sǣ‐næssas⁠gesēon mihte, 590 | windige weallas.⁠Wyrd oft nereð 591 | unfǣgne eorl,⁠ðonne his ellen dēah! 592 | Hwæðere mē gesǣlde,⁠þæt ic mid sweorde ofslōh 593 | niceras nigene.⁠Nō ic on niht gefrægn 594 | under heofones hwealf⁠heardran feohtan, 595 | nē on ēg‐strēamum⁠earmran mannan; 596 | hwæðere ic fāra feng⁠fēore gedīgde, 597 | siðes wērig.⁠Þā mec sǣ oðbær, 598 | flōd æfter faroðe,⁠on Finna land, ⁠580 599 | wadu weallendu.⁠Nō ic wiht fram þē 600 | swylcra searo‐nīða⁠secgan hȳrde, 601 | billa brōgan:⁠Breca nǣfre gīt 602 | æt heaðo‐lāce,⁠nē gehwæðer incer 603 | swā dēorlīce⁠dǣd gefremede 604 | fāgum sweordum⁠. . . . . . . 605 | . . . . . . .⁠nō ic þæs gylpe; 606 | þēah þū þīnum brōðrum⁠tō banan wurde, 607 | hēafod‐mǣgum;⁠þæs þū in helle scealt 608 | werhðo drēogan,⁠þēah þīn wit duge, 609 | Secge ic þē tō sōðe,⁠sunu Ecglāfes, ⁠590 610 | þæt nǣfre Grendel swā fela⁠gryra gefremede, 611 | atol ǣglǣca⁠ealdre þīnum, 612 | hȳnðo on Heorote,⁠gif þīn hige wǣre, 613 | sefa swā searo‐grim,⁠swā þū self talast. 614 | Ac hē hafað onfunden,⁠þæt hē þā fǣhðe ne þearf, 615 | atole ecg‐þræce⁠ēower lēode 616 | swīðe onsittan,⁠Sige‐Scyldinga; 617 | nymeð nȳd‐bāde,⁠nǣnegum ārað 618 | lēode Deniga,⁠ac hē on lust wīgeð, 619 | swefeð ond sendeð,⁠secce ne wēneð ⁠600 620 | tō Gār‐Denum.⁠Ac him Gēata sceal 621 | eafoð and ellen⁠ungeāra nū 622 | gūðe gebēodan.⁠Gǣð eft sē þe mōt 623 | tō medo mōdig,⁠siððan morgen‐lēoht 624 | ofer ylda bearn⁠ōðres dōgores, 625 | sunne swegl‐wered⁠sūðan scīneð!" 626 | Þā wæs on sālum⁠sinces brytta 627 | gamol‐feax and gūð‐rōf,⁠gēoce gelȳfde 628 | brego Beorht‐Dena;⁠gehȳrde on Bēowulfe 629 | folces hyrde⁠fæst‐rǣdne geþōht. ⁠610 630 | Þǣr wæs hæleða hleahtor;⁠hlyn swynsode, 631 | word wǣron wynsume.⁠Ēode Wealhþēow forð, 632 | cwēn Hrōðgāres,⁠cynna gemyndig, 633 | grētte gold‐hroden⁠guman on healle, 634 | and þā frēolīc wīf⁠ful gesealde 635 | ǣrest Ēast‐Dena⁠ēðel‐wearde, 636 | bæd hine blīðne⁠æt þǣre bēor‐þege, 637 | lēodum lēofne;⁠hē on lust geþeah 638 | symbel and sele‐ful,⁠sige‐rōf kyning. 639 | Ymb‐ēode þā⁠ides Helminga ⁠620 640 | duguðe and geogoðe⁠dǣl ǣghwylcne; 641 | sinc‐fato sealde,⁠oð þæt sǣl ālamp, 642 | þæt hīo Bēowulfe,⁠bēag‐hroden cwēn, 643 | mōde geþungen,⁠medo‐ful ætbær; 644 | grētte Gēata lēod,⁠gode þancode 645 | wīs‐fæst wordum,⁠þæs þe hire se willa gelamp, 646 | þæt hēo on ǣnigne⁠eorl gelȳfde 647 | fyrena frōfre.⁠Hē þæt ful geþeah, 648 | wæl‐rēow wiga⁠æt Wealhþēon, 649 | and þā gyddode⁠gūðe gefȳsed, ⁠630 650 | Bēowulf maðelode,⁠bearn Ecgþēowes: 651 | "Ic þæt hogode,⁠þā ic on holm gestāh, 652 | sǣ‐bāt gesæt⁠mid mīnra secga gedriht, 653 | þæt ic ānunga⁠ēowra lēoda 654 | willan geworhte,⁠oððe on wæl crunge, 655 | fēond‐grāpum fæst.⁠Ic gefremman sceal 656 | eorlīc ellen,⁠oððe ende‐dæg 657 | on þisse meodu‐healle⁠mīnne gebīdan." 658 | Þām wīfe þā word⁠wēl līcodon, 659 | gilp‐cwide Gēates;⁠ēode gold‐hroden ⁠640 660 | frēolīcu folc‐cwēn⁠tō hire frēan sittan. 661 | Þā wæs eft swā ǣr⁠inne on healle 662 | þrȳð‐word sprecen,⁠þēod on sǣlum, 663 | sige‐folca swēg,⁠oð þæt semninga 664 | sunu Healfdenes⁠sēcean wolde 665 | ǣfen‐ræste;⁠wiste æt þǣm āhlǣcan 666 | tō þǣm hēah‐sele⁠hilde geþinged, 667 | siððan hīe sunnan lēoht⁠gesēon ne meahton, 668 | oððe nīpende⁠niht ofer ealle, 669 | scadu‐helma gesceapu⁠scrīðan cwōman, ⁠650 670 | wan under wolcnum.⁠Werod eall ārās. 671 | Grētte þā giddum⁠guma ōðerne, 672 | Hrōðgār Bēowulf,⁠and him hǣl ābēad, 673 | wīn‐ærnes geweald⁠and þæt word ācwæð: 674 | "Nǣfre ic ǣnegum men⁠ǣr ālȳfde, 675 | siððan ic hond and rond⁠hebban mihte, 676 | þrȳð‐ærn Dena⁠būton þē nū þā. 677 | Hafa nū and geheald⁠hūsa sēlest; 678 | gemyne mǣrðo,⁠mægen‐ellen cȳð, 679 | waca wið wrāðum!⁠Ne bið þē wilna gād, ⁠660 680 | gif þū þæt ellen‐weorc⁠aldre gedīgest." 681 | 682 | THE WATCH FOR GRENDEL. 683 | Þā him Hrōðgār gewāt⁠mid his hæleða gedryht, 684 | eodur Scyldinga⁠ūt of healle; 685 | wolde wīg‐fruma⁠Wealhþēo sēcan, 686 | cwēn tō gebeddan⁠Hæfde kyninga wuldor 687 | Grendle tō‐gēanes,⁠swā guman gefrungon, 688 | sele‐weard āseted,⁠sundor‐nytte behēold 689 | ymb aldor Dena,⁠eoton weard ābēad; 690 | hūru Gēata lēod⁠georne truwode 691 | mōdgan mægnes,⁠metodes hyldo. ⁠670 692 | Þā hē him of dyde⁠īsern‐byrnan, 693 | helm of hafelan,⁠sealde his hyrsted sweord, 694 | īrena cyst⁠ombiht‐þegne, 695 | and gehealdan hēt⁠hilde‐geatwe. 696 | Gespræc þā se gōda⁠gylp‐worda sum 697 | Bēowulf Gēata,⁠ǣr hē on bed stige: 698 | "Nō ic mē an here‐wǣsmum⁠hnāgran talige 699 | gūð‐geweorca,⁠þonne Grendel hine; 700 | forþan ic hine sweorde⁠swebban nelle, 701 | aldre benēotan,⁠þēah ic eal mǣge. ⁠680 702 | Nāt hē þāra gōda,⁠þæt hē mē on‐gēan slēa, 703 | rand gehēawe,⁠þēah þe hē rōf sīe 704 | nīð‐geweorca;⁠ac wit on niht sculon 705 | secge ofersittan,⁠gif hē gesēcean dear 706 | wīg ofer wǣpen,⁠and siððan wītig god 707 | on swā hwæðere hond⁠hālig dryhten 708 | mǣrðo dēme,⁠swā him gemet þince." 709 | Hylde hine þā heaðo‐dēor,⁠hlēor‐bolster onfēng 710 | eorles andwlitan;⁠and hine ymb monig 711 | snellīc sǣ‐rinc⁠sele‐reste gebēah. ⁠690 712 | Nǣnig heora þōhte⁠þæt hē þanon scolde 713 | eft eard‐lufan⁠ǣfre gesēcean, 714 | folc oððe frēo‐burh,⁠þǣr hē āfēded wæs, 715 | ac hīe hæfdon gefrūnen,⁠þæt hīe ǣr tō fela micles 716 | in þǣm wīn‐sele⁠wæl‐dēað fornam, 717 | Denigea lēode.⁠Ac him dryhten forgeaf 718 | wīg‐spēda gewiofu,⁠Wedera lēodum 719 | frōfor and fultum,⁠þæt hīe fēond heora 720 | þurh ānes cræft⁠ealle ofercōmon, 721 | selfes mihtum:⁠sōð is gecȳðed, ⁠700 722 | þæt mihtig god⁠manna cynnes 723 | wēold wīde‐ferhð.⁠Cōm on wanre niht 724 | scrīðan sceadu‐genga.⁠Scēotend swǣfon, 725 | þā þæt horn‐reced⁠healdan scoldon, 726 | ealle būton ānum.⁠Þæt wæs yldum cūð, 727 | þæt hīe ne mōste,⁠þā metod nolde, 728 | se syn‐scaða⁠under sceadu bregdan; 729 | ac hē wæccende⁠wrāðum on andan 730 | bād bolgen‐mōd⁠beadwa geþinges. 731 | 732 | GRENDEL'S RAID. 733 | Þā cōm of mōre⁠under mist‐hleoðum ⁠710 734 | Grendel gongan,⁠godes yrre bær. 735 | Mynte se mān‐scaða⁠manna cynnes 736 | sumne besyrwan⁠in sele þām hēan; 737 | wōd under wolcnum,⁠tō þæs þe hē wīn‐reced, 738 | gold‐sele gumena,⁠gearwost wisse 739 | fǣttum fāhne.⁠Ne wæs þæt forma sīð, 740 | þæt hē Hrōðgāres⁠hām gesōhte: 741 | nǣfre hē on aldor‐dagum⁠ǣr nē siððan 742 | heardran hæle,⁠heal‐þegnas fand! 743 | Cōm þā tō recede⁠rinc sīðian ⁠720 744 | drēamum bedǣled.⁠Duru sōna onarn 745 | fȳr‐bendum fæst,⁠syððan hē hire folmum hrān; 746 | onbræd þā bealo‐hȳdig,⁠þā hē ābolgen wæs, 747 | recedes mūðan.⁠Raðe æfter þon 748 | on fāgne flōr⁠fēond treddode, 749 | ēode yrre‐mōd;⁠him of ēagum stōd 750 | līge gelīcost⁠lēoht unfǣger. 751 | Geseah hē in recede⁠rinca manige, 752 | swefan sibbe‐gedriht⁠samod ætgædere, 753 | mago‐rinca hēap:⁠þā his mōd āhlōg, ⁠730 754 | mynte þæt hē gedǣlde,⁠ǣr þon dæg cwōme, 755 | atol āglǣca,⁠ānra gehwylces 756 | līf wið līce,⁠þā him ālumpen wæs 757 | wist‐fylle wēn.⁠Ne wæs þæt wyrd þā gēn, 758 | þæt hē mā mōste⁠manna cynnes 759 | þicgean ofer þā niht.⁠Þrȳð‐swȳð behēold 760 | mǣg Higelāces,⁠hū se mān‐scaða 761 | under fǣr‐gripum⁠gefaran wolde. 762 | Nē þæt se āglǣca⁠yldan þōhte, 763 | ac hē gefēng hraðe⁠forman siðe ⁠740 764 | slǣpendne rinc,⁠slāt unwearnum, 765 | bāt bān‐locan,⁠blōd ēdrum dranc, 766 | syn‐snǣdum swealh:⁠sōna hæfde 767 | unlyfigendes⁠eal gefeormod 768 | fēt and folma.⁠Forð nēar ætstōp, 769 | nam þā mid handa⁠hige‐þīhtigne 770 | rinc on ræste;⁠rǣhte ongēan 771 | fēond mid folme,⁠hē onfēng hraðe 772 | inwit‐þancum⁠and wið earm gesæt. 773 | Sōna þæt onfunde⁠fyrena hyrde, ⁠750 774 | þæt hē ne mētte⁠middan‐geardes 775 | eorðan scēata⁠on elran men 776 | mund‐gripe māran:⁠hē on mōde wearð 777 | forht on ferhðe,⁠nō þȳ ǣr fram meahte; 778 | hyge wæs him hin‐fūs,⁠wolde on heolster flēon, 779 | sēcan dēofla gedræg:⁠ne wæs his drohtoð þǣr, 780 | swylce hē on ealder‐dagum⁠ǣr gemētte. 781 | Gemunde þā se gōda⁠mǣg Higelāces 782 | ǣfen‐sprǣce,⁠up‐lang āstōd 783 | and him fæste wiðfēng.⁠Fingras burston; ⁠760 784 | eoten wæs ūt‐weard,⁠eorl furður stōp. 785 | Mynte se mǣra,⁠þǣr hē meahte swā, 786 | wīdre gewindan⁠and on weg þanon 787 | flēon on fen‐hopu;⁠wiste his fingra geweald 788 | on grames grāpum.⁠Þæt wæs gēocor sīð, 789 | þæt se hearm‐scaða⁠tō Heorute ātēah: 790 | dryht‐sele dynede,⁠Denum eallum wearð, 791 | ceaster‐būendum,⁠cēnra gehwylcum, 792 | eorlum ealu‐scerwen.⁠Yrre wǣron bēgen, 793 | rēðe rēn‐weardas.⁠Reced hlynsode; ⁠770 794 | þā wæs wundor micel,⁠þæt se wīn‐sele 795 | wiðhæfde heaðo‐dēorum,⁠þæt hē on hrūsan ne fēol, 796 | fǣger fold‐bold;⁠ac hē þæs fæste wæs 797 | innan and ūtan⁠īren‐bendum 798 | searo‐þoncum besmiðod.⁠Þǣr fram sylle ābēag 799 | medu‐benc monig⁠mīne gefrǣge, 800 | golde geregnad,⁠þǣr þā graman wunnon; 801 | þæs ne wēndon ǣr⁠witan Scyldinga, 802 | þæt hit ā mid gemete⁠manna ǣnig 803 | betlīc and bān‐fāg⁠tōbrecan meahte, ⁠780 804 | listum tōlūcan,⁠nymðe līges fæðm 805 | swulge on swaðule.⁠Swēg up āstāg 806 | nīwe geneahhe;⁠Norð‐Denum stōd 807 | atelīc egesa⁠ānra gehwylcum 808 | þāra þe of wealle⁠wōp gehȳrdon, 809 | gryre‐lēoð galan⁠godes andsacan, 810 | sige‐lēasne sang,⁠sār wānigean 811 | helle hæftan.⁠Hēold hine tō fæste 812 | sē þe manna wæs⁠mægene strengest 813 | on þǣm dæge⁠þysses līfes. ⁠790 814 | 815 | BĒOWULF TEARS OFF GRENDEL'S ARM. 816 | Nolde eorla hlēo⁠ǣnige þinga 817 | þone cwealm‐cuman⁠cwicne forlǣtan, 818 | nē his līf‐dagas⁠lēoda ǣnigum 819 | nytte tealde.⁠Þǣr genehost brægd 820 | eorl Bēowulfes⁠ealde lāfe, 821 | wolde frēa‐drihtnes⁠feorh ealgian 822 | mǣres þēodnes,⁠þǣr hīe meahton swā; 823 | hīe þæt ne wiston,⁠þā hīe gewin drugon, 824 | heard‐hicgende⁠hilde‐mecgas, 825 | and on healfa gehwone⁠hēawan þōhton, ⁠800 826 | sāwle sēcan,⁠þæt þone syn‐scaðan 827 | ǣnig ofer eorðan⁠īrenna cyst, 828 | gūð‐billa nān⁠grētan nolde; 829 | ac hē sige‐wǣpnum⁠forsworen hæfde, 830 | ecga gehwylcre.⁠Scolde his aldor‐gedāl 831 | on þǣm dæge⁠þysses līfes 832 | earmlīc wurðan⁠and se ellor‐gāst 833 | on fēonda geweald⁠feor sīðian. 834 | Þā þæt onfunde⁠sē þe fela ǣror 835 | mōdes myrðe⁠manna cynne ⁠810 836 | fyrene gefremede⁠(hē wæs fāg wið god) 837 | þæt him se līc‐homa⁠lǣstan nolde, 838 | ac hine se mōdega⁠mǣg Hygelāces 839 | hæfde be honda;⁠wæs gehwæðer ōðrum 840 | lifigende lāð.⁠Līc‐sār gebād 841 | atol ǣglǣca,⁠him on eaxle wearð 842 | syn‐dolh sweotol,⁠seonowe onsprungon 843 | burston bān‐locan.⁠Bēowulfe wearð 844 | gūð‐hrēð gyfeðe;⁠scolde Grendel þonan 845 | feorh‐sēoc flēon⁠under fen‐hleoðu, ⁠820 846 | sēcean wyn‐lēas wīc;⁠wiste þē geornor, 847 | þæt his aldres wæs⁠ende gegongen, 848 | dōgera dæg‐rīm.⁠Denum eallum wearð 849 | æfter þām wæl‐rǣse⁠willa gelumpen. 850 | Hæfde þā gefǣlsod,⁠sē þe ǣr feorran cōm, 851 | snotor and swȳð‐ferhð⁠sele Hrōðgāres, 852 | genered wið nīðe.⁠Niht‐weorce gefeh, 853 | ellen‐mǣrðum;⁠hæfde Ēast‐Denum 854 | Gēat‐mecga lēod⁠gilp gelǣsted, 855 | swylce oncȳððe⁠ealle gebētte, ⁠830 856 | inwid‐sorge,⁠þē hīe ǣr drugon 857 | and for þrēa‐nȳdum⁠þolian scoldon, 858 | torn unlȳtel.⁠Þæt wæs tācen sweotol, 859 | syððan hilde‐dēor⁠hond ālegde, 860 | earm and eaxle⁠(þǣr wæs eal geador 861 | Grendles grāpe)⁠under gēapne hrōf. 862 | 863 | THE JOY AT HEOROT. 864 | Þā wæs on morgen⁠mīne gefrǣge 865 | ymb þā gif‐healle⁠gūð‐rinc monig: 866 | fērdon folc‐togan⁠feorran and nēan 867 | geond wīd‐wegas⁠wundor scēawian, ⁠840 868 | lāðes lāstas.⁠Nō his līf‐gedāl 869 | sārlīc þūhte⁠secga ǣnegum, 870 | þāra þe tīr‐lēases⁠trode scēawode, 871 | hū hē wērig‐mōd⁠on weg þanon, 872 | nīða ofercumen,⁠on nicera mere 873 | fǣge and geflȳmed⁠feorh‐lāstas bær. 874 | Þǣr wæs on blōde⁠brim weallende, 875 | atol ȳða geswing⁠eal gemenged 876 | hātan heolfre,⁠heoro‐drēore wēol; 877 | dēað‐fǣge dēog,⁠siððan drēama lēas ⁠850 878 | in fen‐freoðo⁠feorh ālegde 879 | hǣðene sāwle,⁠þǣr him hel onfēng. 880 | Þanon eft gewiton⁠eald‐gesīðas, 881 | swylce geong manig⁠of gomen‐wāðe, 882 | fram mere mōdge,⁠mēarum rīdan, 883 | beornas on blancum.⁠Þǣr wæs Bēowulfes 884 | mǣrðo mǣned;⁠monig oft gecwæð, 885 | þætte sūð nē norð⁠be sǣm tweonum 886 | ofer eormen‐grund⁠ōðer nǣnig 887 | under swegles begong⁠sēlra nǣre ⁠860 888 | rond‐hæbbendra,⁠rīces wyrðra. 889 | Nē hīe hūru wine‐drihten⁠wiht ne lōgon, 890 | glædne Hrōðgār,⁠ac þæt wæs gōd cyning. 891 | Hwīlum heaðo‐rōfe⁠hlēapan lēton, 892 | on geflīt faran⁠fealwe mēaras, 893 | þǣr him fold‐wegas⁠fægere þūhton, 894 | cystum cūðe;⁠hwīlum cyninges þegn, 895 | guma gilp‐hlæden⁠gidda gemyndig, 896 | sē þe eal‐fela⁠eald‐gesegena 897 | worn gemunde,⁠word ōðer fand ⁠870 898 | sōðe gebunden:⁠secg eft ongan 899 | sīð Bēowulfes⁠snyttrum styrian 900 | and on spēd wrecan⁠spel gerāde, 901 | wordum wrixlan,⁠wēl‐hwylc gecwæð, 902 | þæt hē fram Sigemunde⁠secgan hȳrde, 903 | ellen‐dǣdum,⁠uncūðes fela, 904 | Wælsinges gewin,⁠wīde sīðas, 905 | þāra þe gumena bearn⁠gearwe ne wiston, 906 | fǣhðe and fyrene,⁠būton Fitela mid hine, 907 | þonne hē swylces hwæt⁠secgan wolde ⁠880 908 | ēam his nefan,⁠swā hīe ā wǣron 909 | æt nīða gehwām⁠nȳd‐gesteallan: 910 | hæfdon eal‐fela⁠eotena cynnes 911 | sweordum gesǣged.⁠Sigemunde gesprong 912 | æfter dēað‐dæge⁠dōm unlȳtel, 913 | syððan wīges heard⁠wyrm ācwealde, 914 | hordes hyrde;⁠hē under hārne stān, 915 | æðelinges bearn,⁠āna genēðde 916 | frēcne dǣde;⁠ne wæs him Fitela mid. 917 | Hwæðre him gesǣlde,⁠þæt þæt swurd þurhwōd ⁠890 918 | wrǣtlīcne wyrm,⁠þæt hit on wealle ætstōd, 919 | dryhtlīc īren;⁠draca morðre swealt. 920 | Hæfde āglǣca⁠elne gegongen, 921 | þæt hē bēah‐hordes⁠brūcan mōste 922 | selfes dōme:⁠sǣ‐bāt gehlōd, 923 | bær on bearm scipes⁠beorhte frætwa, 924 | Wælses eafera;⁠wyrm hāt gemealt. 925 | Sē wæs wreccena⁠wīde mǣrost 926 | ofer wer‐þēode,⁠wīgendra hlēo 927 | ellen‐dǣdum:⁠hē þæs āron þāh. ⁠900 928 | Siððan Heremōdes⁠hild sweðrode 929 | eafoð and ellen.⁠Hē mid eotenum wearð 930 | on fēonda geweald⁠forð forlācen, 931 | snūde forsended.⁠Hine sorh‐wylmas 932 | lemede tō lange,⁠hē his lēodum wearð, 933 | eallum æðelingum⁠tō aldor‐ceare; 934 | swylce oft bemearn⁠ǣrran mǣlum 935 | swīð‐ferhðes sīð⁠snotor ceorl monig, 936 | sē þe him bealwa tō⁠bōte gelȳfde, 937 | þæt þæt þēodnes bearn⁠geþēon scolde, ⁠910 938 | fæder‐æðelum onfōn,⁠folc gehealdan, 939 | hord and hlēo‐burh,⁠hæleða rīce, 940 | ēðel Scyldinga.⁠Hē þǣr eallum wearð, 941 | mǣg Higelāces⁠manna cynne, 942 | frēondum gefægra;⁠hine fyren onwōd. 943 | Hwīlum flītende⁠fealwe strǣte 944 | mēarum mǣton.⁠Þā wæs morgen‐lēoht 945 | scofen and scynded.⁠Ēode scealc monig 946 | swīð‐hicgende⁠tō sele þām hēan, 947 | searo‐wundor sēon,⁠swylce self cyning, ⁠920 948 | of brȳd‐būre⁠bēah‐horda weard, 949 | tryddode tīr‐fæst⁠getrume micle, 950 | cystum gecȳðed,⁠and his cwēn mid him 951 | medo‐stīg gemæt⁠mægða hōse. 952 | 953 | HROTHGAR'S GRATULATION. 954 | Hrōðgār maðelode⁠(hē tō healle gēong, 955 | stōd on stapole,⁠geseah stēapne hrōf 956 | golde fāhne⁠and Grendles hond): 957 | "þisse ansȳne⁠al‐wealdan þanc 958 | lungre gelimpe!⁠Fela ic lāðes gebād, 959 | grynna æt Grendle:⁠ā mæg god wyrcan ⁠930 960 | wunder æfter wundre,⁠wuldres hyrde! 961 | Þæt wæs ungeāra,⁠þæt ic ǣnigra mē 962 | wēana ne wēnde⁠tō wīdan feore 963 | bōte gebīdan⁠þonne blōde fāh 964 | hūsa sēlest⁠heoro‐drēorig stōd; 965 | wēa wīd‐scofen⁠witena gehwylcne 966 | þāra þe ne wēndon,⁠þæt hīe wīde‐ferhð 967 | lēoda land‐geweorc⁠lāðum beweredon 968 | scuccum and scinnum.⁠Nū scealc hafað 969 | þurh drihtnes miht⁠dǣd gefremede, ⁠940 970 | þē wē ealle⁠ǣr ne meahton 971 | snyttrum besyrwan.⁠Hwæt! þæt secgan mæg 972 | efne swā hwylc mægða,⁠swā þone magan cende 973 | æfter gum‐cynnum,⁠gyf hēo gȳt lyfað, 974 | þæt hyre eald‐metod⁠ēste wǣre 975 | bearn‐gebyrdo.⁠Nū ic Bēowulf 976 | þec, secg betsta,⁠mē for sunu wylle 977 | frēogan on ferhðe;⁠heald forð tela 978 | nīwe sibbe.⁠Ne bið þē nǣnigra gād 979 | worolde wilna,⁠þē ic geweald hæbbe. ⁠950 980 | Ful‐oft ic for lǣssan⁠lēan teohhode 981 | hord‐weorðunge⁠hnāhran rince, 982 | sǣmran æt sæcce.⁠Þū þē self hafast 983 | dǣdum gefremed,⁠þæt þīn dōm lyfað 984 | āwa tō aldre.⁠Alwalda þec 985 | gōde forgylde,⁠swā hē nū gȳt dyde!" 986 | Bēowulf maðelode,⁠bearn Ecgþēowes: 987 | "Wē þæt ellen‐weorc⁠ēstum miclum, 988 | feohtan fremedon,⁠frēcne genēðdon 989 | eafoð uncūðes;⁠ūðe ic swīðor, ⁠960 990 | þæt þū hinc selfne⁠gesēon mōste, 991 | fēond on frætewum⁠fyl‐wērigne! 992 | Ic hine hrædlīce⁠heardan clammum 993 | on wæl‐bedde⁠wrīðan þōhte, 994 | þæt hē for mund‐gripe⁠mīnum scolde 995 | licgean līf‐bysig,⁠būtan his līc swice; 996 | ic hine ne mihte,⁠þā metod nolde, 997 | ganges getwǣman,⁠nō ic him þæs georne ætfealh, 998 | feorh‐genīðlan;⁠wæs tō fore‐mihtig 999 | fēond on fēðe.⁠Hwæðere hē his folme forlēt ⁠970 1000 | tō līf‐wraðe⁠lāst weardian, 1001 | earm and eaxle;⁠nō þǣr ǣnige swā þēah 1002 | fēa‐sceaft guma⁠frōfre gebohte: 1003 | nō þȳ leng leofað⁠lāð‐getēona 1004 | synnum geswenced,⁠ac hyne sār hafað 1005 | in nȳd‐gripe⁠nearwe befongen, 1006 | balwon bendum:⁠þǣr ābīdan sceal 1007 | maga māne fāh⁠miclan dōmes, 1008 | hū him scīr metod⁠scrīfan wille." 1009 | Þā wæs swīgra secg,⁠sunu Ecglāfes, ⁠980 1010 | on gylp‐sprǣce⁠gūð‐geweorca, 1011 | siððan æðelingas⁠eorles cræfte 1012 | ofer hēahne hrōf⁠hand scēawedon, 1013 | fēondes fingras,⁠foran ǣghwylc; 1014 | wæs stēde nægla gehwylc,⁠stȳle gelīcost, 1015 | hǣðenes hand‐sporu⁠hilde‐rinces 1016 | egle unhēoru;⁠ǣg‐hwylc gecwæð, 1017 | þæt him heardra nān⁠hrīnan wolde 1018 | īren ǣr‐gōd,⁠þæt þæs āhlǣcan 1019 | blōdge beadu‐folme⁠onberan wolde. ⁠990 1020 | 1021 | THE BANQUET AND THE GIFTS. 1022 | Þā wæs hāten hreðe⁠Heort innan‐weard 1023 | folmum gefrætwod:⁠fela þǣra wæs 1024 | wera and wīfa,⁠þē þæt wīn‐reced, 1025 | gest‐sele gyredon.⁠Gold‐fāg scinon 1026 | web æfter wāgum,⁠wundor‐sīona fela 1027 | secga gehwylcum⁠þāra þe on swylc starað 1028 | Wæs þæt beorhte bold⁠tōbrocen swīðe 1029 | eal inne‐weard⁠īren‐bendum fæst, 1030 | heorras tōhlidene;⁠hrōf āna genæs 1031 | ealles ansund,⁠þā se āglǣca ⁠1000 1032 | fyren‐dǣdum fāg⁠on flēam gewand, 1033 | aldres or‐wēna.⁠Nō þæt ȳðe byð 1034 | tō beflēonne⁠(fremme sē þe wille!) 1035 | ac gesacan sceal⁠sāwl‐berendra 1036 | nȳde genȳdde⁠niðða bearna 1037 | grund‐būendra⁠gearwe stōwe, 1038 | þǣr his līc‐homa⁠leger‐bedde fæst 1039 | swefeð æfter symle.⁠Þā wæs sǣl and mǣl, 1040 | þæt tō healle gang⁠Healfdenes sunu; 1041 | wolde self cyning⁠symbel þicgan. ⁠1010 1042 | Ne gefrægen ic þā mǣgðe⁠māran weorode 1043 | ymb hyra sinc‐gyfan⁠sēl gebǣran. 1044 | Bugon þā tō bence⁠blǣd‐āgende, 1045 | fylle gefǣgon.⁠Fægere geþǣgon 1046 | medo‐ful manig⁠māgas þāra 1047 | swīð‐hicgende⁠on sele þām hēan, 1048 | Hrōðgār and Hrōðulf.⁠Heorot innan wæs 1049 | frēondum āfylled;⁠nalles fācen‐stafas 1050 | Þēod‐Scyldingas⁠þenden fremedon. 1051 | Forgeaf þā Bēowulfe⁠bearn Healfdenes ⁠1020 1052 | segen gyldenne⁠sigores tō lēane, 1053 | hroden hilte‐cumbor,⁠helm and byrnan; 1054 | mǣre māððum‐sweord⁠manige gesāwon 1055 | beforan beorn beran.⁠Bēowulf geþah 1056 | ful on flette;⁠nō hē þǣre feoh‐gyfte 1057 | for scēotendum⁠scamigan þorfte, 1058 | ne gefrægn ic frēondlīcor⁠fēower mādmas 1059 | golde gegyrede⁠gum‐manna fela 1060 | in ealo‐bence⁠ōðrum gesellan. 1061 | Ymb þæs helmes hrōf⁠hēafod‐beorge ⁠1030 1062 | wīrum bewunden⁠walan ūtan hēold, 1063 | þæt him fēla lāfe⁠frēcne ne meahton 1064 | scūr‐heard sceððan,⁠þonne scyld‐freca 1065 | ongēan gramum⁠gangan scolde. 1066 | Heht þā eorla hlēo⁠eahta mēaras, 1067 | fǣted‐hlēore,⁠on flet tēon 1068 | in under eoderas;⁠þāra ānum stōd 1069 | sadol searwum fāh⁠since gewurðad, 1070 | þæt wæs hilde‐setl⁠hēah‐cyninges, 1071 | þonne sweorda gelāc⁠sunu Healfdenes ⁠1040 1072 | efnan wolde;⁠nǣfre on ōre læg 1073 | wīd‐cūðes wīg,⁠þonne walu fēollon. 1074 | And þā Bēowulfe⁠bēga gehwæðres 1075 | eodor Ingwina⁠onweald getēah, 1076 | wicga and wǣpna;⁠hēt hine wēl brūcan. 1077 | Swā manlīce⁠mǣre þēoden, 1078 | hord‐weard hæleða⁠heaðo‐rǣsas geald 1079 | mēarum and mādmum,⁠swā hȳ nǣfre man lyhð, 1080 | sē þe secgan wile⁠sōð æfter rihte. 1081 | 1082 | SONG OF HROTHGAR'S POET-THE LAY OF HNAEF AND HENGEST. 1083 | Þā gȳt ǣghwylcum⁠eorla drihten ⁠1050 1084 | þāra þe mid Bēowulfe⁠brim‐lāde tēah, 1085 | on þǣre medu‐bence⁠māððum gesealde, 1086 | yrfe‐lāfe,⁠and þone ǣnne heht 1087 | golde forgyldan,⁠þone þe Grendel ǣr 1088 | māne ācwealde,⁠swā hē hyra mā wolde, 1089 | nefne him wītig god⁠wyrd forstōde 1090 | and þæs mannes mōd:⁠metod eallum wēold 1091 | gumena cynnes,⁠swā hē nū gīt dēð; 1092 | forþan bið andgit⁠ǣghwǣr sēlest, 1093 | ferhðes fore‐þanc!⁠fela sceal gebīdan ⁠1060 1094 | lēofes and lāðes,⁠sē þe longe hēr 1095 | on þyssum win‐dagum⁠worolde brūceð. 1096 | Þǣr wæs sang and swēg⁠samod ætgædere 1097 | fore Healfdenes⁠hilde‐wīsan, 1098 | gomen‐wudu grēted,⁠gid oft wrecen, 1099 | þonne heal‐gamen⁠Hrōðgāres scop 1100 | æfter medo‐bence⁠mǣnan scolde 1101 | Finnes eaferum,⁠þā hīe se fǣr begeat: 1102 | "Hæleð Healfdenes,⁠Hnæf Scyldinga, 1103 | in Fr..es wæle⁠feallan scolde. ⁠1070 1104 | Nē hūru Hildeburh⁠herian þorfte 1105 | Eotena trēowe:⁠unsynnum wearð 1106 | beloren lēofum⁠æt þām lind‐plegan 1107 | bearnum and brōðrum;⁠hīe on gebyrd hruron 1108 | gāre wunde;⁠þæt wæs geōmuru ides. 1109 | Nalles hōlinga⁠Hōces dōhtor 1110 | meotod‐sceaft bemearn,⁠syððan morgen cōm, 1111 | þā hēo under swegle⁠gesēon meahte 1112 | morðor‐bealo māga,⁠þǣr hēo ǣr mǣste hēold 1113 | worolde wynne:⁠wīg ealle fornam ⁠1080 1114 | Finnes þegnas,⁠nemne fēaum ānum, 1115 | þæt hē ne mehte⁠on þǣm meðel‐stede 1116 | wīg Hengeste⁠wiht gefeohtan, 1117 | nē þā wēa‐lāfe⁠wīge forþringan 1118 | þōodnes þegne;⁠ ac hig him geþingo budon, 1119 | þæt hīe him ōðer flet⁠eal gerȳmdon, 1120 | healle and hēah‐setl,⁠þæt hīe healfre geweald 1121 | wið Eotena bearn⁠āgan mōston, 1122 | and æt feoh‐gyftum⁠Folcwaldan sunu 1123 | dōgra gehwylce⁠Dene weorðode, ⁠1090 1124 | Hengestes hēap⁠hringum wenede, 1125 | efne swā swīðe⁠sinc‐gestrēonum 1126 | fǣttan goldes,⁠swā hē Frēsena cyn 1127 | on bēor‐sele⁠byldan wolde. 1128 | Þā hīe getruwedon⁠on twā healfa 1129 | fæste frioðu‐wǣre;⁠Fin Hengeste 1130 | elne unflitme⁠āðum benemde, 1131 | þæt hē þā wēa‐lāfe⁠weotena dōme 1132 | ārum heolde,⁠þæt þǣr ǣnig mon 1133 | wordum nē worcum⁠wǣre ne brǣce, ⁠1100 1134 | nē þurh inwit‐searo⁠ǣfre gemǣnden, 1135 | þēah hīe hira bēag‐gyfan⁠banan folgedon 1136 | þēoden‐lēase,⁠þā him swā geþearfod wæs: 1137 | gyf þonne Frȳsna hwylc⁠frēcnan sprǣce 1138 | þæs morðor‐hetes⁠myndgiend wǣre, 1139 | þonne hit sweordes ecg⁠syððan scolde. 1140 | Āð wæs geæfned⁠and icge gold 1141 | āhæfen of horde.⁠Here‐Scyldinga 1142 | betst beado‐rinca⁠wæs on bǣl gearu; 1143 | æt þǣm āde wæs⁠ēð‐gesȳne ⁠1110 1144 | swāt‐fāh syrce,⁠swȳn eal‐gylden, 1145 | eofer īren‐heard,⁠æðeling manig 1146 | wundum āwyrded;⁠sume on wæle crungon. 1147 | Hēt þā Hildeburh⁠æt Hnæfes āde 1148 | hire selfre sunu⁠sweoloðe befæstan, 1149 | bān‐fatu bærnan⁠and on bǣl dōn. 1150 | Earme on eaxle⁠ides gnornode, 1151 | geōmrode giddum;⁠gūð‐rinc āstāh. 1152 | Wand tō wolcnum⁠wæl‐fȳra mǣst, 1153 | hlynode for hlāwe;⁠hafelan multon, ⁠1120 1154 | ben‐geato burston,⁠þonne blōd ætspranc 1155 | lāð‐bite līces.⁠Līg ealle forswealg, 1156 | gǣsta gīfrost,⁠þāra þe þǣr gūð fornam 1157 | bēga folces;⁠wæs hira blǣd scacen. 1158 | 1159 | THE GLEEMAN'S TALE IS ENDED. 1160 | "Gewiton him þā wīgend⁠wīca nēosian, 1161 | frēondum befeallen⁠Frȳsland gesēon, 1162 | hāmas and hēa‐burh.⁠Hengest þā gȳt 1163 | wæl‐fāgne winter⁠wunode mid Finne 1164 | ealles unhlitme;⁠eard gemunde, 1165 | þēah þe hē ne meahte⁠on mere drīfan ⁠1130 1166 | hringed‐stefnan;⁠holm storme wēol, 1167 | won wið winde;⁠winter ȳðe belēac 1168 | īs‐gebinde⁠oð þæt ōðer cōm 1169 | geār in geardas,⁠swā nū gȳt dēð, 1170 | þā þe syngales⁠sēle bewitiað, 1171 | wuldor‐torhtan weder.⁠Þā wæs winter scacen, 1172 | fæger foldan bearm;⁠fundode wrecca, 1173 | gist of geardum;⁠hē tō gyrn‐wræce 1174 | swīðor þōhte,⁠þonne tō sǣ‐lāde, 1175 | gif hē torn‐gemōt⁠þurhtēon mihte, ⁠1140 1176 | þæt hē Eotena bearn⁠inne gemunde. 1177 | Swā hē ne forwyrnde⁠worold‐rǣdenne, 1178 | þonne him Hūnlāfing⁠hilde‐lēoman, 1179 | billa sēlest,⁠on bearm dyde: 1180 | þæs wǣron mid Eotenum⁠ecge cūðe. 1181 | Swylce ferhð‐frecan⁠Fin eft begeat 1182 | sweord‐bealo slīðen⁠æt his selfes hām, 1183 | siððan grimne gripe⁠Gūðlaf ond Ōslāf 1184 | æfter sǣ‐siðe⁠sorge mǣndon, 1185 | ætwiton wēana dǣl;⁠ne meahte wǣfre mōd ⁠1150 1186 | forhabban in hreðre.⁠Þā wæs heal hroden 1187 | fēonda fēorum,⁠swilce Fin slægen, 1188 | cyning on corðre,⁠and sēo cwēn numen. 1189 | Scēotend Scyldinga⁠tō scypum feredon 1190 | eal in‐gesteald⁠eorð‐cyninges, 1191 | swylce hīe æt Finnes hām⁠findan meahton 1192 | sigla searo‐gimma.⁠Hīe on sǣ‐lāde 1193 | drihtlīce wīf⁠tō Denum feredon, 1194 | lǣddon tō lēodum."⁠Lēoð wæs āsungen, 1195 | glēo‐mannes gyd.⁠Gamen eft āstāh, ⁠1160 1196 | beorhtode benc‐swēg,⁠byrelas sealdon 1197 | wīn of wunder‐fatum.⁠Þā cwōm Wealhþēo forð 1198 | gān under gyldnum bēage,⁠þǣr þā gōdan twēgen 1199 | sǣton suhter‐gefæderan;⁠þā gȳt wæs hiera sib ætgædere 1200 | ǣghwylc ōðrum trȳwe.⁠Swylce þǣr Unferð þyle 1201 | æt fōtum sæt frēan Scyldinga:⁠gehwylc hiora his ferhðe trēowde, 1202 | þæt hē hæfde mōd micel,⁠þēah þe hē his māgum nǣre 1203 | ārfæst æt ecga gelācum.⁠Spræc þā ides Scyldinga: 1204 | "Onfōh þissum fulle,⁠frēo‐drihten mīn, 1205 | sinces brytta;⁠þū on sǣlum wes, ⁠1170 1206 | gold‐wine gumena,⁠and tō Gēatum sprec 1207 | mildum wordum!⁠Swā sceal man dōn. 1208 | Bēo wið Gēatas glæd,⁠geofena gemyndig; 1209 | nēan and feorran⁠þū nū friðu hafast. 1210 | Mē man sægde,⁠þæt þū þē for sunu wolde 1211 | here‐rinc habban.⁠Heorot is gefǣlsod, 1212 | bēah‐sele beorhta;⁠brūc þenden þū mōte 1213 | manigra mēda⁠and þīnum māgum lǣf 1214 | folc and rīce,⁠þonne þū forð scyle 1215 | metod‐sceaft sēon.⁠Ic mīnne can ⁠1180 1216 | glædne Hrōðulf,⁠þæt hē þā geogoðe wile 1217 | ārum healdan,⁠gyf þū ǣr þonne hē, 1218 | wine Scildinga,⁠worold oflǣtest; 1219 | wēne ic, þæt hē mid gōde⁠gyldan wille 1220 | uncran eaferan,⁠gif hē þæt eal gemon, 1221 | hwæt wit tō willan⁠and tō worð‐myndum 1222 | umbor wesendum ǣr⁠ārna gefremedon." 1223 | Hwearf þā bī bence,⁠þǣr hyre byre wǣron, 1224 | Hrēðrīc and Hrōðmund,⁠and hæleða bearn, 1225 | giogoð ætgædere;⁠þǣr se gōda sæt ⁠1190 1226 | Bēowulf Gēata⁠be þǣm gebrōðrum twǣm. 1227 | 1228 | BĒOWULF'S JEWELLED COLLAR. THE HEROES REST. 1229 | Him wæs ful boren⁠and frēond‐laðu 1230 | wordum bewægned⁠and wunden gold 1231 | ēstum geēawed,⁠earm‐hrēade twā, 1232 | hrægl and hringas,⁠heals‐bēaga mǣst 1233 | þāra þe ic on foldan⁠gefrægen hæbbe. 1234 | Nǣnigne ic under swegle⁠sēlran hȳrde 1235 | hord‐māððum hæleða,⁠syððan Hāma ætwæg 1236 | tō þǣre byrhtan byrig⁠Brōsinga mene, 1237 | sigle and sinc‐fæt,⁠searo‐nīðas fealh ⁠1200 1238 | Eormenrīces,⁠gecēas ēcne rǣd. 1239 | Þone hring hæfde⁠Higelāc Gēata, 1240 | nefa Swertinges,⁠nȳhstan sīðe, 1241 | siððan hē under segne⁠sinc ealgode, 1242 | wæl‐rēaf werede;⁠hyne Wyrd fornam, 1243 | syððan hē for wlenco⁠wēan āhsode, 1244 | fǣhðe tō Frȳsum;⁠hē þā frætwe wæg, 1245 | eorclan‐stānas⁠ofer ȳða ful, 1246 | rīce þēoden,⁠hē under rande gecranc; 1247 | gehwearf þā in Francna fæðm⁠feorh cyninges, ⁠1210 1248 | brēost‐gewǣdu⁠and se bēah somod: 1249 | wyrsan wīg‐frecan⁠wæl rēafedon 1250 | æfter gūð‐sceare,⁠Gēata lēode 1251 | hreā‐wīc hēoldon.⁠Heal swēge onfēng. 1252 | Wealhþēo maðelode,⁠hēo fore þǣm werede spræc: 1253 | "Brūc þisses bēages,⁠Bēowulf, lēofa 1254 | hyse, mid hǣle,⁠and þisses hrægles nēot 1255 | þēod‐gestrēona,⁠and geþēoh tela, 1256 | cen þec mid cræfte⁠and þyssum cnyhtum wes 1257 | lāra līðe!⁠ic þē þæs lēan geman. ⁠1220 1258 | Hafast þū gefēred,⁠þæt þē feor and nēah 1259 | ealne wīde‐ferhð⁠weras ehtigað, 1260 | efne swā sīde⁠swā sǣ bebūgeð 1261 | windige weallas.⁠Wes, þenden þū lifige, 1262 | æðeling ēadig!⁠ic þē an tela 1263 | sinc‐gestrēona.⁠Bēo þū suna mīnum 1264 | dǣdum gedēfe⁠drēam healdende! 1265 | Hēr is ǣghwylc eorl⁠ōðrum getrȳwe, 1266 | mōdes milde,⁠man‐drihtne hold, 1267 | þegnas syndon geþwǣre,⁠þēod eal gearo: ⁠1230 1268 | druncne dryht‐guman,⁠dōð swā ic bidde!" 1269 | Ēode þā tō setle.⁠Þǣr wæs symbla cyst, 1270 | druncon wīn weras:⁠wyrd ne cūðon, 1271 | geō‐sceaft grimme,⁠swā hit āgangen wearð 1272 | eorla manegum,⁠syððan ǣfen cwōm 1273 | and him Hrōðgār gewāt⁠tō hofe sīnum, 1274 | rīce tō ræste.⁠Reced weardode 1275 | unrīm eorla,⁠swā hīe oft ǣr dydon: 1276 | benc‐þelu beredon,⁠hit geond‐brǣded wearð 1277 | beddum and bolstrum.⁠Bēor‐scealca sum ⁠1240 1278 | fūs and fǣge⁠flet‐ræste gebēag. 1279 | Setton him tō hēafdum⁠hilde‐randas, 1280 | bord‐wudu beorhtan;⁠þǣr on bence wæs 1281 | ofer æðelinge⁠ȳð‐gesēne 1282 | heaðo‐stēapa helm,⁠hringed byrne, 1283 | þrec‐wudu þrymlīc.⁠Wæs þēaw hyra, 1284 | þæt hīe oft wǣron⁠an wīg gearwe, 1285 | gē æt hām gē on herge,⁠gē gehwæðer þāra 1286 | efne swylce mǣla,⁠swylce hira man‐dryhtne 1287 | þearf gesǣlde;⁠wæs sēo þēod tilu. ⁠1250 1288 | 1289 | GRENDEL'S MOTHER ATTACKS THE RING-DANES. 1290 | Sigon þā tō slǣpe.⁠Sum sāre angeald 1291 | ǣfen‐ræste,⁠swā him ful‐oft gelamp, 1292 | siððan gold‐sele⁠Grendel warode, 1293 | unriht æfnde,⁠oð þæt ende becwōm, 1294 | swylt æfter synnum.⁠Þæt gesȳne wearð, 1295 | wīd‐cūð werum,⁠þætte wrecend þā gȳt 1296 | lifde æfter lāðum,⁠lange þrāge 1297 | æfter gūð‐ceare;⁠Grendles mōdor, 1298 | ides āglǣc‐wīf⁠yrmðe gemunde, 1299 | sē þe wæter‐egesan⁠wunian scolde, ⁠1260 1300 | cealde strēamas,⁠siððan Cain wearð 1301 | tō ecg‐banan⁠āngan brēðer, 1302 | fæderen‐mǣge;⁠hē þā fāg gewāt, 1303 | morðre gemearcod⁠man‐drēam flēon, 1304 | wēsten warode.⁠Þanon wōc fela 1305 | geōsceaft‐gāsta;⁠wæs þǣra Grendel sum, 1306 | heoro‐wearh hetelīc,⁠sē æt Heorote fand 1307 | wæccendne wer⁠wīges bīdan, 1308 | þǣr him āglǣca⁠æt‐grǣpe wearð; 1309 | hwæðre hē gemunde⁠mægenes strenge, ⁠1270 1310 | gim‐fæste gife,⁠þē him god sealde, 1311 | and him tō anwaldan⁠āre gelȳfde, 1312 | frōfre and fultum:⁠þȳ hē þone fēond ofercwōm, 1313 | gehnǣgde helle gāst:⁠þā hē hēan gewāt, 1314 | drēame bedǣled⁠dēað‐wīc sēon, 1315 | man‐cynnes fēond.⁠And his mōdor þā gȳt 1316 | gīfre and galg‐mōd⁠gegān wolde 1317 | sorh‐fulne sīð,⁠suna dēað wrecan. 1318 | Cōm þā tō Heorote,⁠þǣr Hring‐Dene 1319 | geond þæt sæld swǣfun.⁠Þā þǣr sōna wearð ⁠1280 1320 | ed‐hwyrft eorlum,⁠siððan inne fealh 1321 | Grendles mōdor;⁠wæs se gryre lǣssa 1322 | efne swā micle,⁠swā bið mægða cræft, 1323 | wīg‐gryre wīfes⁠be wǣpned‐men, 1324 | þonne heoru bunden,⁠hamere geþuren, 1325 | sweord swāte fāh⁠swīn ofer helme, 1326 | ecgum dyhtig⁠andweard scireð. 1327 | Þā wæs on healle⁠heard‐ecg togen, 1328 | sweord ofer setlum,⁠sīd‐rand manig 1329 | hafen handa fæst;⁠helm ne gemunde, ⁠1290 1330 | byrnan sīde,⁠þe hine se brōga angeat. 1331 | Hēo wæs on ofste,⁠wolde ūt þanon 1332 | fēore beorgan,⁠þā hēo onfunden wæs; 1333 | hraðe hēo æðelinga⁠ānne hæfde 1334 | fæste befangen,⁠þā hēo tō fenne gang; 1335 | sē wæs Hrōðgāre⁠hæleða lēofost 1336 | on gesīðes hād⁠be sǣm tweonum, 1337 | rīce rand‐wiga,⁠þone þe hēo on ræste ābrēat, 1338 | blǣd‐fæstne beorn.⁠Næs Bēowulf þǣr, 1339 | ac wæs ōðer in⁠ǣr geteohhod ⁠1300 1340 | æfter māððum‐gife⁠mǣrum Gēate. 1341 | Hrēam wearð on Heorote.⁠Hēo under heolfre genam 1342 | cūðe folme;⁠cearu wæs genīwod 1343 | geworden in wīcum:⁠ne wæs þæt gewrixle til, 1344 | þæt hīe on bā healfa⁠bicgan scoldon 1345 | frēonda fēorum.⁠Þā wæs frōd cyning, 1346 | hār hilde‐rinc,⁠on hrēon mōde, 1347 | syððan hē aldor‐þegn⁠unlyfigendne, 1348 | þone dēorestan⁠dēadne wisse. 1349 | Hraðe wæs tō būre⁠Bēowulf fetod, ⁠1310 1350 | sigor‐ēadig secg.⁠Samod ǣr‐dæge 1351 | ēode eorla sum,⁠æðele cempa 1352 | self mid gesīðum,⁠þǣr se snottra bād, 1353 | hwæðre him al‐walda⁠ǣfre wille 1354 | æfter wēa‐spelle⁠wyrpe gefremman. 1355 | Gang þā æfter flōre⁠fyrd‐wyrðe man 1356 | mid his hand‐scale⁠(heal‐wudu dynede) 1357 | þæt hē þone wīsan⁠wordum hnǣgde 1358 | frēan Ingwina;⁠frægn gif him wǣre 1359 | æfter nēod‐laðu⁠niht getǣse. ⁠1320 1360 | 1361 | SORROW AT HEOROT: AESCHERE'S DEATH 1362 | Hrōðgār maðelode,⁠helm Scildinga: 1363 | "Ne frīn þū æfter sǣlum!⁠Sorh is genīwod 1364 | Denigea lēodum.⁠Dēad is Æsc‐here, 1365 | Yrmenlāfes⁠yldra brōðor, 1366 | mīn rūn‐wita⁠and mīn rǣd‐bora, 1367 | eaxl‐gestealla,⁠þonne wē on orlege 1368 | hafelan weredon,⁠þonne hniton fēðan, 1369 | eoferas cnysedan;⁠swylc scolde eorl wesan 1370 | æðeling ǣr‐gōd,⁠swylc Æsc‐here wæs. 1371 | Wearð him on Heorote⁠tō hand‐banan ⁠1330 1372 | wæl‐gǣst wǣfre;⁠ic ne wāt hwæder 1373 | atol ǣse wlanc⁠eft‐sīðas tēah, 1374 | fylle gefrǣgnod.⁠Hēo þā fǣhðe wræc, 1375 | þē þū gystran niht⁠Grendel cwealdest 1376 | þurh hǣstne hād⁠heardum clammum, 1377 | forþan hē tō lange⁠lēode mīne 1378 | wanode and wyrde.⁠Hē æt wīge gecrang 1379 | ealdres scyldig,⁠and nū ōðer cwōm 1380 | mihtig mān‐scaða,⁠wolde hyre mǣg wrecan, 1381 | gē feor hafað⁠fǣhðe gestǣled, ⁠1340 1382 | þæs þe þincean mæg⁠þegne monegum, 1383 | sē þe æfter sinc‐gyfan⁠on sefan grēoteð, 1384 | hreðer‐bealo hearde;⁠nū sēo hand ligeð, 1385 | sē þe ēow wēl‐hwylcra⁠wilna dohte. 1386 | Ic þæt lond‐būend⁠lēode mīne 1387 | sele‐rǣdende⁠secgan hȳrde, 1388 | þæt hīe gesāwon⁠swylce twēgen 1389 | micle mearc‐stapan⁠mōras healdan, 1390 | ellor‐gǣstas:⁠þǣra ōðer wæs, 1391 | þæs þe hīe gewislīcost⁠gewitan meahton, ⁠1350 1392 | idese onlīcnes,⁠ōðer earm‐sceapen 1393 | on weres wæstmum⁠wræc‐lāstas træd, 1394 | næfne hē wæs māra⁠þonne ǣnig man ōðer, 1395 | þone on geār‐dagum⁠Grendel nemdon 1396 | fold‐būende:⁠nō hīe fæder cunnon, 1397 | hwæðer him ǣnig wæs⁠ǣr ācenned 1398 | dyrnra gāsta.⁠Hīe dȳgel lond 1399 | warigeað, wulf‐hleoðu,⁠windige næssas, 1400 | frēcne fen‐gelād,⁠þǣr fyrgen‐strēam 1401 | under næssa genipu⁠niðer gewīteð, ⁠1360 1402 | flōd under foldan;⁠nis þæt feor heonon 1403 | mīl‐gemearces,⁠þæt se mere standeð, 1404 | ofer þǣm hongiað⁠hrīmge bearwas, 1405 | wudu wyrtum fæst,⁠wæter oferhelmað. 1406 | Þǣr mæg nihta gehwǣm⁠nīð‐wundor sēon, 1407 | fȳr on flōde;⁠nō þæs frōd leofað 1408 | gumena bearna,⁠þæt þone grund wite; 1409 | þēah þe hǣð‐stapa⁠hundum geswenced, 1410 | heorot hornum trum⁠holt‐wudu sēce, 1411 | feorran geflȳmed,⁠ǣr hē feorh seleð, ⁠1370 1412 | aldor on ōfre,⁠ǣr hē in wille, 1413 | hafelan hȳdan.⁠Nis þæt hēoru stōw: 1414 | þonon ȳð‐geblond⁠up āstīgeð 1415 | won tō wolcnum,⁠þonne wind styreð 1416 | lāð gewidru,⁠oð þæt lyft drysmað, 1417 | roderas rēotað.⁠Nū is rǣd gelang 1418 | eft æt þē ānum!⁠Eard gīt ne const, 1419 | frēcne stōwe,⁠þǣr þū findan miht 1420 | sinnigne secg:⁠sēc gif þū dyrre! 1421 | Ic þē þā fǣhðe⁠fēo lēanige, ⁠1380 1422 | eald‐gestrēonum,⁠swā ic ǣr dyde, 1423 | wundnum golde,⁠gyf þū on weg cymest." 1424 | 1425 | BĒOWULF SEEKS THE MONSTER IN THE HAUNTS OF THE NIXIES. 1426 | Bēowulf maðelode,⁠bearn Ecgþēowes: 1427 | "Ne sorga, snotor guma!⁠sēlre bið ǣghwǣm, 1428 | þæt hē his frēond wrece,⁠þonne hē fela murne; 1429 | ūre ǣghwylc sceal⁠ende gebīdan 1430 | worolde līfes;⁠wyrce sē þe mōte 1431 | dōmes ǣr dēaðe!⁠þæt bið driht‐guman 1432 | unlifgendum⁠æfter sēlest. 1433 | Ārīs, rīces weard;⁠uton hraðe fēran, ⁠1390 1434 | Grendles māgan⁠gang scēawigan! 1435 | Ic hit þē gehāte:⁠nō hē on helm losað, 1436 | nē on foldan fæðm,⁠nē on fyrgen‐holt, 1437 | nē on gyfenes grund,⁠gā þǣr hē wille. 1438 | Þȳs dōgor þū⁠geþyld hafa 1439 | wēana gehwylces,⁠swā ic þē wēne tō!" 1440 | Āhlēop þā se gomela,⁠gode þancode, 1441 | mihtigan drihtne,⁠þæs se man gespræc. 1442 | Þā wæs Hrōðgāre⁠hors gebǣted, 1443 | wicg wunden‐feax.⁠Wīsa fengel ⁠1400 1444 | geatolīc gengde;⁠gum‐fēða stōp 1445 | lind‐hæbbendra.⁠Lāstas wǣron 1446 | æfter wald‐swaðum⁠wīde gesȳne, 1447 | gang ofer grundas;⁠gegnum fōr þā 1448 | ofer myrcan mōr,⁠mago‐þegna bær 1449 | þone sēlestan⁠sāwol‐lēasne, 1450 | þāra þe mid Hrōðgāre⁠hām eahtode. 1451 | Ofer‐ēode þā⁠æðelinga bearn 1452 | stēap stān‐hliðo,⁠stīge nearwe, 1453 | enge ān‐paðas,⁠un‐cūð gelād, ⁠1410 1454 | neowle næssas,⁠nicor‐hūsa fela; 1455 | hē fēara sum⁠beforan gengde 1456 | wīsra monna,⁠wong scēawian, 1457 | oð þæt hē fǣringa⁠fyrgen‐bēamas 1458 | ofer hārne stān⁠hleonian funde, 1459 | wyn‐lēasne wudu;⁠wæter under stōd 1460 | drēorig and gedrēfed.⁠Denum eallum wæs, 1461 | winum Scyldinga,⁠weorce on mōde, 1462 | tō geþolianne⁠þegne monegum, 1463 | oncȳð eorla gehwǣm,⁠syððan Æsc‐heres ⁠1420 1464 | on þām holm‐clife⁠hafelan mētton. 1465 | Flōd blōde wēol⁠(folc tō sǣgon) 1466 | hātan heolfre.⁠Horn stundum song 1467 | fūslīc fyrd‐lēoð.⁠Fēða eal gesæt; 1468 | gesāwon þā æfter wætere⁠wyrm‐cynnes fela, 1469 | sellīce sǣ‐dracan⁠sund cunnian, 1470 | swylce on næs‐hleoðum⁠nicras licgean, 1471 | þā on undern‐mǣl⁠oft bewitigað 1472 | sorh‐fulne sīð⁠on segl‐rāde, 1473 | wyrmas and wil‐dēor;⁠hīe on weg hruron ⁠1430 1474 | bitere and gebolgne,⁠bearhtm ongeāton, 1475 | gūð‐horn galan.⁠Sumne Gēata lēod 1476 | of flān‐bogan⁠fēores getwǣfde, 1477 | ȳð‐gewinnes,⁠þæt him on aldre stōd 1478 | here‐strǣl hearda;⁠hē on holme wæs 1479 | sundes þē sǣnra,⁠þē hyne swylt fornam. 1480 | Hræðe wearð on ȳðum⁠mid eofer‐sprēotum 1481 | heoro‐hōcyhtum⁠hearde genearwod, 1482 | nīða genǣged⁠and on næs togen 1483 | wundorlīc wǣg‐bora;⁠weras scēawedon ⁠1440 1484 | gryrelīcne gist.⁠Gyrede hine Bēowulf 1485 | eorl‐gewǣdum,⁠nalles for ealdre mearn: 1486 | scolde here‐byrne⁠hondum gebrōden, 1487 | sīd and searo‐fāh,⁠sund cunnian, 1488 | sēo þe bān‐cofan⁠beorgan cūðe, 1489 | þæt him hilde‐grāp⁠hreðre ne mihte, 1490 | eorres inwit‐feng,⁠aldre gesceððan; 1491 | ac se hwīta helm⁠hafelan werede, 1492 | sē þe mere‐grundas⁠mengan scolde, 1493 | sēcan sund‐gebland⁠since geweorðad, ⁠1450 1494 | befongen frēa‐wrāsnum,⁠swā hine fyrn‐dagum 1495 | worhte wǣpna smið,⁠wundrum tēode, 1496 | besette swīn‐līcum,⁠þæt hine syððan nō 1497 | brond nē beado‐mēcas⁠bītan ne meahton. 1498 | Næs þæt þonne mǣtost⁠mægen‐fultuma, 1499 | þæt him on þearfe lāh⁠þyle Hrōðgāres; 1500 | wæs þǣm hæft‐mēce⁠Hrunting nama, 1501 | þæt wæs ān foran⁠eald‐gestrēona; 1502 | ecg wæs īren⁠āter‐tēarum fāh, 1503 | āhyrded heaðo‐swāte;⁠nǣfre hit æt hilde ne swāc ⁠1460 1504 | manna ǣngum⁠þāra þe hit mid mundum bewand, 1505 | sē þe gryre‐sīðas⁠gegān dorste, 1506 | folc‐stede fāra;⁠næs þæt forma sīð, 1507 | þæt hit ellen‐weorc⁠æfnan scolde. 1508 | Hūru ne gemunde⁠mago Ecglāfes 1509 | eafoðes cræftig,⁠þæt hē ǣr gespræc 1510 | wīne druncen,⁠þā hē þæs wǣpnes onlāh 1511 | sēlran sweord‐frecan:⁠selfa ne dorste 1512 | under ȳða gewin⁠aldre genēðan, 1513 | driht‐scype drēogan;⁠þǣr hē dōme forlēas, ⁠1470 1514 | ellen‐mǣrðum.⁠Ne wæs þǣm ōðrum swā, 1515 | syððan hē hine tō gūðe⁠gegyred hæfde. 1516 | 1517 | THE BATTLE WITH THE WATER-DRAKE. 1518 | Bēowulf maðelode,⁠bearn Ecgþēowes: 1519 | "geþenc nū, se mǣra⁠maga Healfdenes, 1520 | snottra fengel,⁠nū ic eom sīðes fūs, 1521 | gold‐wine gumena,⁠hwæt wit geō sprǣcon, 1522 | gif ic æt þearfe⁠þīnre scolde 1523 | aldre linnan,⁠þæt þū mē ā wǣre 1524 | forð‐gewitenum⁠on fæder stǣle; 1525 | wes þū mund‐bora mīnum⁠mago‐þegnum, ⁠1480 1526 | hond‐gesellum,⁠gif mec hild nime: 1527 | swylce þū þā mādmas,⁠þē þū mē sealdest, 1528 | Hrōðgār lēofa,⁠Higelāce onsend. 1529 | Mæg þonne on þǣm golde ongitan⁠Gēata dryhten, 1530 | gesēon sunu Hrēðles,⁠þonne hē on þæt sinc starað, 1531 | þæt ic gum‐cystum⁠gōdne funde 1532 | bēaga bryttan,⁠brēac þonne mōste. 1533 | And þū Unferð lǣt⁠ealde lāfe, 1534 | wrǣtlīc wǣg‐sweord⁠wīd‐cūðne man 1535 | heard‐ecg habban;⁠ic mē mid Hruntinge ⁠1490 1536 | dōm gewyrce,⁠oððe mec dēað nimeð." 1537 | Æfter þǣm wordum⁠Weder‐Gēata lēod 1538 | efste mid elne,⁠nalas andsware 1539 | bīdan wolde;⁠brim‐wylm onfēng 1540 | hilde‐rince.⁠Þā wæs hwīl dæges, 1541 | ǣr hē þone grund‐wong⁠ongytan mehte. 1542 | Sōna þæt onfunde,⁠sē þe flōda begong 1543 | heoro‐gīfre behēold⁠hund missēra, 1544 | grim and grǣdig,⁠þæt þǣr gumena sum 1545 | æl‐wihta eard⁠ufan cunnode. ⁠1500 1546 | Grāp þā tōgēanes,⁠gūð‐rinc gefēng 1547 | atolan clommum;⁠nō þȳ ǣr in gescōd 1548 | hālan līce:⁠hring ūtan ymb‐bearh, 1549 | þæt hēo þone fyrd‐hom⁠þurh‐fōn ne mihte, 1550 | locene leoðo‐syrcan⁠lāðan fingrum. 1551 | Bær þā sēo brim‐wylf,⁠þā hēo tō botme cōm, 1552 | hringa þengel⁠tō hofe sīnum, 1553 | swā hē ne mihte nō⁠(hē þæs mōdig wæs) 1554 | wǣpna gewealdan,⁠ac hine wundra þæs fela 1555 | swencte on sunde,⁠sǣ‐dēor monig ⁠1510 1556 | hilde‐tūxum⁠here‐syrcan bræc, 1557 | ēhton āglǣcan.⁠Þā se eorl ongeat, 1558 | þæt hē in nið‐sele⁠nāt‐hwylcum wæs, 1559 | þǣr him nǣnig wæter⁠wihte ne sceðede, 1560 | nē him for hrōf‐sele⁠hrīnan ne mehte 1561 | fǣr‐gripe flōdes:⁠fȳr‐lēoht geseah, 1562 | blācne lēoman⁠beorhte scīnan. 1563 | Ongeat þā se gōda⁠grund‐wyrgenne, 1564 | mere‐wīf mihtig;⁠mægen‐rǣs forgeaf 1565 | hilde‐bille,⁠hond swenge ne oftēah, ⁠1520 1566 | þæt hire on hafelan⁠hring‐mǣl āgōl 1567 | grǣdig gūð‐lēoð.⁠Þā se gist onfand, 1568 | þæt se beado‐lēoma⁠bītan nolde, 1569 | aldre sceððan,⁠ac sēo ecg geswāc 1570 | þēodne æt þearfe:⁠þolode ǣr fela 1571 | hond‐gemōta,⁠helm oft gescær, 1572 | fǣges fyrd‐hrægl:⁠þæt wæs forma sīð 1573 | dēorum māðme,⁠þæt his dōm ālæg. 1574 | Eft wæs ān‐rǣd,⁠nalas elnes læt, 1575 | mǣrða gemyndig⁠mǣg Hygelāces; ⁠1530 1576 | wearp þā wunden‐mǣl⁠wrǣttum gebunden 1577 | yrre ōretta,⁠þæt hit on eorðan læg, 1578 | stīð and stȳl‐ecg;⁠strenge getruwode, 1579 | mund‐gripe mægenes.⁠Swā sceal man dōn, 1580 | þonne hē æt gūðe⁠gegān þenceð 1581 | longsumne lof,⁠nā ymb his līf cearað. 1582 | Gefēng þā be eaxle⁠(nalas for fǣhðe mearn) 1583 | Gūð‐Gēata lēod⁠Grendles mōdor; 1584 | brægd þā beadwe heard,⁠þā hē gebolgen wæs, 1585 | feorh‐genīðlan,⁠þæt hēo on flet gebēah. ⁠1540 1586 | Hēo him eft hraðe⁠and‐lēan forgeald 1587 | grimman grāpum⁠and him tōgēanes fēng; 1588 | oferwearp þā wērig‐mōd⁠wigena strengest, 1589 | fēðe‐cempa,⁠þæt hē on fylle wearð. 1590 | Ofsæt þā þone sele‐gyst⁠and hyre seaxe getēah, 1591 | brād and brūn‐ecg⁠wolde hire bearn wrecan, 1592 | āngan eaferan.⁠Him on eaxle læg 1593 | brēost‐net brōden;⁠þæt gebearh fēore, 1594 | wið ord and wið ecge⁠ingang forstōd. 1595 | Hæfde þā forsīðod⁠sunu Ecgþēowes ⁠1550 1596 | under gynne grund,⁠Gēata cempa, 1597 | nemne him heaðo‐byrne⁠helpe gefremede, 1598 | here‐net hearde,⁠and hālig god 1599 | gewēold wīg‐sigor,⁠wītig drihten; 1600 | rodera rǣdend⁠hit on ryht gescēd, 1601 | ȳðelīce⁠syððan hē eft āstōd. 1602 | 1603 | BĒOWULF SLAYS THE SPRITE. 1604 | Geseah þā on searwum⁠sige‐ēadig bil, 1605 | eald sweord eotenisc⁠ecgum þȳhtig, 1606 | wigena weorð‐mynd:⁠þæt wæs wǣpna cyst, 1607 | būton hit wæs māre⁠þonne ǣnig mon ōðer ⁠1560 1608 | tō beadu‐lāce⁠ætberan meahte 1609 | gōd and geatolīc⁠gīganta geweorc. 1610 | Hē gefēng þā fetel‐hilt,⁠freca Scildinga, 1611 | hrēoh and heoro‐grim⁠hring‐mǣl gebrægd, 1612 | aldres orwēna,⁠yrringa slōh, 1613 | þæt hire wið halse⁠heard grāpode, 1614 | bān‐hringas bræc,⁠bil eal þurh‐wōd 1615 | fǣgne flǣsc‐homan,⁠hēo on flet gecrong; 1616 | sweord wæs swātig,⁠secg weorce gefeh. 1617 | Līxte se lēoma,⁠lēoht inne stōd, ⁠1570 1618 | efne swā of hefene⁠hādre scīneð 1619 | rodores candel.⁠Hē æfter recede wlāt, 1620 | hwearf þā be wealle,⁠wǣpen hafenade 1621 | heard be hiltum⁠Higelāces þegn, 1622 | yrre and ān‐rǣd.⁠Næs sēo ecg fracod 1623 | hilde‐rince,⁠ac hē hraðe wolde 1624 | Grendle forgyldan⁠gūð‐rǣsa fela 1625 | þāra þe hē geworhte⁠tō West‐Denum 1626 | oftor micle⁠þonne on ǣnne sīð, 1627 | þonne hē Hrōðgāres⁠heorð‐genēatas ⁠1580 1628 | slōh on sweofote,⁠slǣpende fræt 1629 | folces Denigea⁠fȳf‐tȳne men 1630 | and ōðer swylc⁠ūt of‐ferede, 1631 | lāðlīcu lāc.⁠Hē him þæs lēan forgeald, 1632 | rēðe cempa,⁠tō þæs þe hē on ræste geseah 1633 | gūð‐wērigne⁠Grendel licgan, 1634 | aldor‐lēasne,⁠swā him ǣr gescōd 1635 | hild æt Heorote;⁠hrā wīde sprong, 1636 | syððan hē æfter dēaðe⁠drepe þrowade, 1637 | heoro‐sweng heardne,⁠and hine þā hēafde becearf, ⁠1590 1638 | Sōna þæt gesāwon⁠snottre ceorlas, 1639 | þā þe mid Hrōðgāre⁠on holm wliton, 1640 | þæt wæs ȳð‐geblond⁠eal gemenged, 1641 | brim blōde fāh:⁠blonden‐feaxe 1642 | gomele ymb gōdne⁠ongeador sprǣcon, 1643 | þæt hig þæs æðelinges⁠eft ne wēndon, 1644 | þæt hē sige‐hrēðig⁠sēcean cōme 1645 | mǣrne þēoden;⁠þā þæs monige gewearð, 1646 | þæt hine sēo brim‐wylf⁠ābroten hæfde. 1647 | Þā cōm nōn dæges.⁠Næs ofgēafon ⁠1600 1648 | hwate Scyldingas; gewāt him hām þonon 1649 | gold‐wine gumena.⁠Gistas sētan, 1650 | mōdes sēoce,⁠and on mere staredon, 1651 | wiston and ne wēndon,⁠þæt hīe heora wine‐drihten 1652 | selfne gesāwon.⁠Þā þæt sweord ongan 1653 | æfter heaðo‐swāte⁠hilde‐gicelum 1654 | wīg‐bil wanian;⁠þæt wæs wundra sum, 1655 | þæt hit eal gemealt⁠īse gelīcost, 1656 | þonne forstes bend⁠fæder onlǣteð, 1657 | onwindeð wæl‐rāpas,⁠sē þe geweald hafað ⁠1610 1658 | sǣla and mǣla;⁠þæt is sōð metod. 1659 | Ne nom hē in þǣm wīcum,⁠Weder‐Gēata lēod, 1660 | māðm‐ǣhta mā,⁠þēh hē þǣr monige geseah, 1661 | būton þone hafelan⁠and þā hilt somod, 1662 | since fāge;⁠sweord ǣr gemealt, 1663 | forbarn brōden mǣl:⁠wæs þæt blōd tō þæs hāt, 1664 | ǣttren ellor‐gǣst,⁠sē þǣr inne swealt. 1665 | Sōna wæs on sunde,⁠sē þe ǣr æt sæcce gebād 1666 | wīg‐hryre wrāðra,⁠wæter up þurh‐dēaf; 1667 | wǣron ȳð‐gebland⁠eal gefǣlsod, ⁠1620 1668 | ēacne eardas,⁠þā se ellor‐gāst 1669 | oflēt līf‐dagas⁠and þās lǣnan gesceaft. 1670 | Cōm þā tō lande⁠lid‐manna helm 1671 | swīð‐mōd swymman,⁠sǣ‐lāce gefeah, 1672 | mægen‐byrðenne⁠þāra þe hē him mid hæfde. 1673 | Ēodon him þā tōgēanes,⁠gode þancodon, 1674 | þrȳðlīc þegna hēap,⁠þēodnes gefēgon, 1675 | þæs þe hī hyne gesundne⁠gesēon mōston. 1676 | Þā wæs of þǣm hrōran⁠helm and byrne 1677 | lungre ālȳsed:⁠lagu drūsade, ⁠1630 1678 | wæter under wolcnum,⁠wæl‐drēore fāg. 1679 | Fērdon forð þonon⁠fēðe‐lāstum 1680 | ferhðum fægne,⁠fold‐weg mǣton, 1681 | cūðe strǣte;⁠cyning‐balde men 1682 | from þǣm holm‐clife⁠hafelan bǣron 1683 | earfoðlīce⁠heora ǣghwæðrum 1684 | fela‐mōdigra:⁠fēower scoldon 1685 | on ðæm wæl‐stenge⁠weorcum geferian 1686 | tō þǣm gold‐sele⁠Grendles hēafod, 1687 | oð þæt semninga⁠tō sele cōmon ⁠1640 1688 | frome fyrd‐hwate⁠fēower‐tȳne 1689 | Gēata gongan;⁠gum‐dryhten mid 1690 | mōdig on gemonge⁠meodo‐wongas træd. 1691 | Þā cōm in gān⁠ealdor þegna, 1692 | dǣd‐cēne mon⁠dōme gewurðad, 1693 | hæle hilde‐dēor.⁠Hrōðgār grētan: 1694 | Þā wæs be feaxe⁠on flet boren 1695 | Grendles hēafod,⁠þǣr guman druncon, 1696 | egeslīc for eorlum⁠and þǣre idese mid: 1697 | wlite‐sēon wrǣtlīc⁠weras onsāwon. ⁠1650 1698 | 1699 | HROTHGAR'S GRATITUDE: HE DISCOURSES. 1700 | Bēowulf maðelode,⁠bearn Ecgþēowes: 1701 | "Hwæt! wē þē þās sǣ‐lāc,⁠sunu Healfdenes, 1702 | lēod Scyldinga,⁠lustum brōhton, 1703 | tīres tō tācne,⁠þē þū hēr tō lōcast. 1704 | Ic þæt unsōfte⁠ealdre gedīgde: 1705 | wigge under wætere⁠weorc genēðde 1706 | earfoðlīce,⁠æt‐rihte wæs 1707 | gūð getwǣfed,⁠nymðe mec god scylde. 1708 | Ne meahte ic æt hilde⁠mid Hruntinge 1709 | wiht gewyrcan,⁠þēah þæt wǣpen duge, ⁠1660 1710 | ac mē geūðe⁠ylda waldend, 1711 | þæt ic on wāge geseah⁠wlitig hangian 1712 | eald sweord ēacen⁠(oftost wīsode 1713 | winigea lēasum)⁠þæt ic þȳ wǣpne gebrǣ. 1714 | Ofslōh þā æt þǣre sæcce⁠(þā mē sǣl āgeald) 1715 | hūses hyrdas.⁠Þā þæt hilde‐bil 1716 | forbarn, brogden mǣl,⁠swā þæt blōd gesprang, 1717 | hātost heaðo‐swāta:⁠ic þæt hilt þanan 1718 | fēondum ætferede;⁠fyren‐dǣda wræc, 1719 | dēað‐cwealm Denigea,⁠swā hit gedēfe wæs. ⁠1670 1720 | Ic hit þē þonne gehāte,⁠þæt þū on Heorote mōst 1721 | sorh‐lēas swefan⁠mid þīnra secga gedryht, 1722 | and þegna gehwylc⁠þīnra lēoda, 1723 | duguðe and iogoðe,⁠þæt þū him ondrǣdan ne þearft, 1724 | þēoden Scyldinga,⁠on þā healfe, 1725 | aldor‐bealu eorlum,⁠swā þū ǣr dydest." 1726 | Þā wæs gylden hilt⁠gamelum rince. 1727 | hārum hild‐fruman,⁠on hand gyfen, 1728 | enta ǣr‐geweorc,⁠hit on ǣht gehwearf 1729 | æfter dēofla hryre⁠Denigea frēan, ⁠1680 1730 | wundor‐smiða geweorc,⁠and þā þās worold ofgeaf 1731 | grom‐heort guma,⁠godes andsaca, 1732 | morðres scyldig,⁠and his mōdor ēac; 1733 | on geweald gehwearf⁠worold‐cyninga 1734 | þǣm sēlestan⁠be sǣm twēonum 1735 | þāra þe on Sceden‐igge⁠sceattas dǣlde. 1736 | Hrōðgār maðelode,⁠hylt scēawode, 1737 | ealde lāfe,⁠on þǣm wæs ōr writen 1738 | fyrn‐gewinnes:⁠syððan flōd ofslōh, 1739 | gifen gēotende,⁠gīganta cyn, ⁠1690 1740 | frēcne gefērdon:⁠þæt wæs fremde þēod 1741 | ēcean dryhtne,⁠him þæs ende‐lēan 1742 | þurh wæteres wylm⁠waldend sealde. 1743 | Swā wæs on þǣm scennum⁠scīran goldes 1744 | þurh rūn‐stafas⁠rihte gemearcod, 1745 | geseted and gesǣd,⁠hwām þæt sweord geworht, 1746 | īrena cyst⁠ǣrest wǣre, 1747 | wreoðen‐hilt and wyrm‐fāh.⁠þā se wīsa spræc 1748 | sunu Healfdenes⁠(swīgedon ealle): 1749 | "Þæt lā mæg secgan,⁠sē þe sōð and riht ⁠1700 1750 | fremeð on folce,⁠(feor eal gemon 1751 | eald ēðel‐weard),⁠þæt þes eorl wǣre 1752 | geboren betera!⁠Blǣd is ārǣred 1753 | geond wīd‐wegas,⁠wine mīn Bēowulf, 1754 | þīn ofer þēoda gehwylce.⁠Eal þū hit geþyldum healdest, 1755 | mægen mid mōdes snyttrum.⁠Ic þē sceal mīne gelǣstan 1756 | frēode, swā wit furðum sprǣcon;⁠þū scealt tō frōfre weorðan 1757 | eal lang‐twidig⁠lēodum þīnum, 1758 | hæleðum tō helpe.⁠Ne wearð Heremōd swā 1759 | eaforum Ecgwelan,⁠Ār‐Scyldingum; ⁠1710 1760 | ne gewēox hē him tō willan,⁠ac tō wæl‐fealle 1761 | and tō dēað‐cwalum⁠Deniga lēodum; 1762 | brēat bolgen‐mōd⁠bēod‐genēatas, 1763 | eaxl‐gesteallan,⁠oð þæt hē āna hwearf, 1764 | mǣre þēoden.⁠mon‐drēamum from: 1765 | þēah þe hine mihtig god⁠mægenes wynnum, 1766 | eafeðum stēpte,⁠ofer ealle men 1767 | forð gefremede,⁠hwæðere him on ferhðe grēow 1768 | brēost‐hord blōd‐rēow:⁠nallas bēagas geaf 1769 | Denum æfter dōme;⁠drēam‐lēas gebād, ⁠1720 1770 | þæt hē þæs gewinnes⁠weorc þrowade, 1771 | lēod‐bealo longsum.⁠Þū þē lǣr be þon, 1772 | gum‐cyste ongit!⁠ic þis gid be þē 1773 | āwræc wintrum frōd.⁠Wundor is tō secganne, 1774 | hū mihtig god⁠manna cynne 1775 | þurh sīdne sefan⁠snyttru bryttað, 1776 | eard and eorl‐scipe,⁠hē āh ealra geweald. 1777 | Hwīlum hē on lufan⁠lǣteð hworfan 1778 | monnes mōd‐geþonc⁠mǣran cynnes, 1779 | seleð him on ēðle⁠eorðan wynne, ⁠1730 1780 | tō healdanne⁠hlēo‐burh wera, 1781 | gedēð him swā gewealdene⁠worolde dǣlas, 1782 | sīde rīce,⁠þæt hē his selfa ne mæg 1783 | for his un‐snyttrum⁠ende geþencean; 1784 | wunað hē on wiste,⁠nō hine wiht dweleð, 1785 | ādl nē yldo,⁠nē him inwit‐sorh 1786 | on sefan sweorceð,⁠nē gesacu ōhwǣr, 1787 | ecg‐hete ēoweð,⁠ac him eal worold 1788 | wendeð on willan;⁠hē þæt wyrse ne con, 1789 | oð þæt him on innan⁠ofer‐hygda dǣl ⁠1740 1790 | weaxeð and wridað,⁠þonne se weard swefeð, 1791 | sāwele hyrde:⁠bið se slǣp tō fæst, 1792 | bisgum gebunden,⁠bona swīðe nēah, 1793 | sē þe of flān‐bogan⁠fyrenum scēoteð. 1794 | 1795 | THE DISCOURSE IS ENDED.-BĒOWULF PREPARES TO LEAVE. 1796 | "Þonne bið on hreðre⁠under helm drepen 1797 | biteran strǣle:⁠him bebeorgan ne con 1798 | wom wundor‐bebodum⁠wergan gāstes; 1799 | þinceð him tō lȳtel,⁠þæt hē tō lange hēold, 1800 | gȳtsað grom‐hȳdig,⁠nallas on gylp seleð 1801 | fǣtte bēagas⁠and hē þā forð‐gesceaft ⁠1750 1802 | forgyteð and forgȳmeð,⁠þæs þe him ǣr god sealde 1803 | wuldres waldend,⁠weorð‐mynda dǣl. 1804 | Hit on ende‐stæf⁠eft gelimpeð, 1805 | þæt se līc‐homa⁠lǣne gedrēoseð, 1806 | fǣge gefealleð;⁠fēhð ōðer tō, 1807 | sē þe unmurnlīce⁠mādmas dǣleð, 1808 | eorles ǣr‐gestrēon,⁠egesan ne gȳmeð. 1809 | Bebeorh þē þone bealo‐nīð,⁠Bēowulf lēofa, 1810 | secg se betsta,⁠and þē þæt sēlre gecēos, 1811 | ēce rǣdas;⁠oferhȳda ne gȳm, ⁠1760 1812 | mǣre cempa!⁠Nū is þīnes mægnes blǣd 1813 | āne hwīle;⁠eft sōna bið, 1814 | þæt þec ādl oððe ecg⁠eafoðes getwǣfeð, 1815 | oððe fȳres feng⁠oððe flōdes wylm, 1816 | oððe gripe mēces⁠oððe gāres fliht, 1817 | oððe atol yldo,⁠oððe ēagena bearhtm 1818 | forsiteð and forsworceð;⁠semninga bið, 1819 | þæt þec, dryht‐guma,⁠dēað oferswȳðeð. 1820 | Swā ic Hring‐Dena⁠hund missēra 1821 | wēold under wolcnum,⁠and hig wigge belēac ⁠1770 1822 | manigum mǣgða⁠geond þysne middan‐geard, 1823 | æscum and ecgum,⁠þæt ic mē ǣnigne 1824 | under swegles begong⁠gesacan ne tealde. 1825 | Hwæt! mē þæs on ēðle⁠edwenden cwōm, 1826 | gyrn æfter gomene,⁠seoððan Grendel wearð, 1827 | eald‐gewinna,⁠in‐genga mīn: 1828 | ic þǣre sōcne⁠singāles wæg 1829 | mōd‐ceare micle.⁠Þæs sig metode þanc, 1830 | ēcean drihtne,⁠þæs þe ic on aldre gebād, 1831 | þæt ic on þone hafelan⁠heoro‐drēorigne ⁠1780 1832 | ofer eald gewin⁠ēagum starige! 1833 | Gā nū tō setle,⁠symbel‐wynne drēoh 1834 | wīgge weorðad:⁠unc sceal worn fela 1835 | māðma gemǣnra,⁠siððan morgen bið." 1836 | Gēat wæs glæd‐mōd,⁠gēong sōna tō, 1837 | setles nēosan,⁠swā se snottra heht. 1838 | Þā wæs eft swā ǣr⁠ellen‐rōfum, 1839 | flet‐sittendum⁠fægere gereorded 1840 | nīowan stefne.⁠Niht‐helm geswearc 1841 | deorc ofer dryht‐gumum.⁠Duguð eal ārās; ⁠1790 1842 | wolde blonden‐feax⁠beddes nēosan, 1843 | gamela Scylding.⁠Gēat ungemetes wēl, 1844 | rōfne rand‐wigan⁠restan lyste: 1845 | sōna him sele‐þegn⁠sīðes wērgum, 1846 | feorran‐cundum⁠forð wīsade, 1847 | se for andrysnum⁠ealle beweotede 1848 | þegnes þearfe,⁠swylce þȳ dōgore 1849 | hēaðo‐līðende⁠habban scoldon. 1850 | Reste hine þā rūm‐heort;⁠reced hlīfade 1851 | gēap and gold‐fāh,⁠gæst inne swæf, ⁠1800 1852 | oð þæt hrefn blaca⁠heofones wynne 1853 | blīð‐heort bodode.⁠Þā cōm beorht sunne 1854 | scacan ofer grundas;⁠scaðan ōnetton, 1855 | wǣron æðelingas⁠eft tō lēodum 1856 | fūse tō farenne,⁠wolde feor þanon 1857 | cuma collen‐ferhð⁠cēoles nēosan. 1858 | Heht þā se hearda⁠Hrunting beran, 1859 | sunu Ecglāfes,⁠heht his sweord niman, 1860 | lēoflīc īren;⁠sægde him þæs lēanes þanc, 1861 | cwæð hē þone gūð‐wine⁠gōdne tealde, ⁠1810 1862 | wīg‐cræftigne,⁠nales wordum lōg 1863 | mēces ecge:⁠þæt wæs mōdig secg. 1864 | And þā sīð‐frome⁠searwum gearwe 1865 | wīgend wǣron,⁠ēode weorð Denum 1866 | æðeling tō yppan,⁠þǣr se ōðer wæs 1867 | hæle hilde‐dēor,⁠Hrōðgār grētte. 1868 | 1869 | THE PARTING WORDS. 1870 | Bēowulf maðelode,⁠bearn Ecgþēowes: 1871 | "Nū wē sǣ‐līðend⁠secgan wyllað 1872 | feorran cumene,⁠þæt wē fundiað 1873 | Higelāc sēcan.⁠Wǣron hēr tela ⁠1820 1874 | willum bewenede;⁠þū ūs wēl dohtest. 1875 | Gif ic þonne on eorðan⁠ōwihte mæg 1876 | þīnre mōd‐lufan⁠māran tilian, 1877 | gumena dryhten,⁠þonne ic gȳt dyde, 1878 | gūð‐geweorca⁠ic bēo gearo sōna. 1879 | Gif ic þæt gefricge⁠ofer flōda begang, 1880 | þæt þec ymbe‐sittend⁠egesan þȳwað, 1881 | swā þec hetende⁠hwīlum dydon, 1882 | ic þē þūsenda⁠þegna bringe, 1883 | hæleða tō helpe.⁠Ic on Higelāce wāt, ⁠1830 1884 | Gēata dryhten,⁠þēah þe hē geong sȳ, 1885 | folces hyrde,⁠þæt hē mec fremman wile 1886 | wordum and worcum,⁠þæt ic þē wēl herige, 1887 | and þē tō gēoce⁠gār‐holt bere 1888 | mægenes fultum,⁠þǣr þē bið manna þearf; 1889 | gif him þonne Hrēðrīc⁠tō hofum Gēata 1890 | geþingeð, þēodnes bearn,⁠hē mæg þǣr fela 1891 | frēonda findan:⁠feor‐cȳððe bēoð 1892 | sēlran gesōhte⁠þǣm þe him selfa dēah." 1893 | Hrōðgār maðelode⁠him on andsware: ⁠1840 1894 | "Þē þā word‐cwydas⁠wittig drihten 1895 | on sefan sende!⁠ne hȳrde ic snotorlīcor 1896 | on swā geongum feore⁠guman þingian: 1897 | þū eart mægenes strang⁠and on mōde frōd, 1898 | wīs word‐cwida.⁠Wēn ic talige, 1899 | gif þæt gegangeð,⁠þæt þe gār nymeð, 1900 | hild heoru‐grimme⁠Hrēðles eaferan, 1901 | ādl oððe īren⁠ealdor þīnne, 1902 | folces hyrde,⁠and þū þīn feorh hafast, 1903 | þæt þe Sǣ‐Gēatas⁠sēlran næbben ⁠1850 1904 | tō gecēosenne⁠cyning ǣnigne, 1905 | hord‐weard hæleða,⁠gif þū healdan wylt 1906 | māga rīce.⁠Mē þīn mōd‐sefa 1907 | līcað leng swā wēl,⁠lēofa Bēowulf: 1908 | hafast þū gefēred,⁠þæt þām folcum sceal, 1909 | Gēata lēodum⁠and Gār‐Denum 1910 | sib gemǣnum⁠and sacu restan, 1911 | inwit‐nīðas,⁠þē hīe ǣr drugon; 1912 | wesan, þenden ic wealde⁠wīdan rīces, 1913 | māðmas gemǣne,⁠manig ōðerne ⁠1860 1914 | gōdum gegrētan⁠ofer ganotes bæð; 1915 | sceal hring‐naca⁠ofer hēaðu bringan 1916 | lāc and luf‐tācen.⁠Ic þā lēode wāt 1917 | gē wið fēond gē wið frēond⁠fæste geworhte 1918 | ǣghwæs untǣle⁠ealde wīsan." 1919 | Þā gīt him eorla hlēo⁠inne gesealde, 1920 | mago Healfdenes⁠māðmas twelfe, 1921 | hēt hine mid þǣm lācum⁠lēode swǣse 1922 | sēcean on gesyntum,⁠snūde eft cuman. 1923 | Gecyste þā⁠cyning æðelum gōd, ⁠1870 1924 | þēoden Scildinga,⁠þegen betstan 1925 | and be healse genam;⁠hruron him tēaras, 1926 | blonden‐feaxum:⁠him wæs bēga wēn, 1927 | ealdum infrōdum,⁠ōðres swīðor, 1928 | þæt hī seoððan⁠gesēon mōston 1929 | mōdige on meðle.⁠Wæs him se man tō þon lēof, 1930 | þæt hē þone brēost‐wylm⁠forberan ne mehte, 1931 | ac him on hreðre⁠hyge‐bendum fæst 1932 | æfter dēorum men⁠dyrne langað 1933 | beorn wið blōde.⁠Him Bēowulf þanan, ⁠1880 1934 | gūð‐rinc gold‐wlanc⁠græs‐moldan træd, 1935 | since hrēmig:⁠sǣ‐genga bād 1936 | āgend‐frēan,⁠sē þe on ancre rād. 1937 | Þā wæs on gange⁠gifu Hrōðgāres 1938 | oft geæhted:⁠þæt wæs ān cyning 1939 | ǣghwæs orleahtre,⁠oð þæt hine yldo benam 1940 | mægenes wynnum,⁠sē þe oft manegum scōd. 1941 | 1942 | BĒOWULF RETURNS TO GEATLAND.-THE QUEENS HYGD AND THRYTHO. 1943 | Cwōm þā tō flōde⁠fela‐mōdigra 1944 | hæg‐stealdra hēap;⁠hring‐net bǣron, 1945 | locene leoðo‐syrcan.⁠Land‐weard onfand ⁠1890 1946 | eft‐sīð eorla,⁠swā hē ǣr dyde; 1947 | nō hē mid hearme⁠of hlīðes nosan 1948 | gæstas grētte,⁠ac him tōgēanes rād; 1949 | cwæð þæt wilcuman⁠Wedera lēodum 1950 | scawan scīr‐hame⁠tō scipe fōron. 1951 | Þā wæs on sande⁠sǣ‐gēap naca 1952 | hladen here‐wǣdum,⁠hringed‐stefna 1953 | mēarum and māðmum:⁠mæst hlīfade 1954 | ofer Hrōðgāres⁠hord‐gestrēonum. 1955 | Hē þǣm bāt‐wearde⁠bunden golde ⁠1900 1956 | swurd gesealde,⁠þæt hē syððan wæs 1957 | on meodu‐bence⁠māðme þȳ weorðra, 1958 | yrfe‐lāfe.⁠Gewāt him on ȳð‐nacan, 1959 | drēfan dēop wæter,⁠Dena land ofgeaf. 1960 | Þā wæs be mæste⁠mere‐hrægla sum, 1961 | segl sāle fæst.⁠Sund‐wudu þunede, 1962 | nō þǣr wēg‐flotan⁠wind ofer ȳðum 1963 | sīðes getwǣfde;⁠sǣ‐genga fōr, 1964 | flēat fāmig‐heals⁠forð ofer ȳðe, 1965 | bunden‐stefna⁠ofer brim‐strēamas, ⁠1910 1966 | þæt hīe Gēata clifu⁠ongitan meahton, 1967 | cūðe næssas.⁠Cēol up geþrang, 1968 | lyft‐geswenced⁠on lande stōd. 1969 | Hraðe wæs æt holme⁠hȳð‐weard gearo, 1970 | sē þe ǣr lange tīd,⁠lēofra manna 1971 | fūs, æt faroðe⁠feor wlātode; 1972 | sǣlde tō sande⁠sīd‐fæðme scip 1973 | oncer‐bendum fæst,⁠þȳ lǣs hym ȳða þrym 1974 | wudu wynsuman⁠forwrecan meahte. 1975 | Hēt þā up beran⁠æðelinga gestrēon, ⁠1920 1976 | frætwe and fǣt‐gold;⁠næs him feor þanon 1977 | tō gesēcanne⁠sinces bryttan: 1978 | Higelāc Hrēðling⁠þǣr æt hām wunað, 1979 | selfa mid gesīðum⁠sǣ‐wealle nēah; 1980 | bold wæs betlīc,⁠brego‐rōf cyning, 1981 | hēa on healle,⁠Hygd swīðe geong, 1982 | wīs, wēl‐þungen,⁠þēah þe wintra lȳt 1983 | under burh‐locan⁠gebiden hæbbe 1984 | Hæreðes dōhtor:⁠næs hīo hnāh swā þēah, 1985 | nē tō gnēað gifa⁠Gēata lēodum, ⁠1930 1986 | māðm‐gestrēona.⁠Mod Þrȳðo wæg, 1987 | fremu folces cwēn,⁠firen ondrysne: 1988 | nǣnig þæt dorste⁠dēor genēðan 1989 | swǣsra gesīða,⁠nefne sin‐frēa, 1990 | þæt hire an dæges⁠ēagum starede; 1991 | ac him wæl‐bende⁠weotode tealde, 1992 | hand‐gewriðene:⁠hraðe seoððan wæs 1993 | æfter mund‐gripe⁠mēce geþinged, 1994 | þæt hit sceaðen‐mǣl⁠scȳran mōste, 1995 | cwealm‐bealu cȳðan.⁠Ne bið swylc cwēnlīc þēaw ⁠1940 1996 | idese tō efnanne,⁠þēah þe hīo ǣnlīcu sȳ, 1997 | þætte freoðu‐webbe⁠fēores onsæce 1998 | æfter līge‐torne⁠lēofne mannan. 1999 | Hūru þæt onhōhsnode⁠Heminges mǣg; 2000 | ealo drincende⁠ōðer sǣdan, 2001 | þæt hīo lēod‐bealewa⁠lǣs gefremede, 2002 | inwit‐nīða,⁠syððan ǣrest wearð 2003 | gyfen gold‐hroden⁠geongum cempan, 2004 | æðelum dīore,⁠syððan hīo Offan flet 2005 | ofer fealone flōd⁠be fæder lāre ⁠1950 2006 | sīðe gesōhte,⁠þǣr hīo syððan wēl 2007 | in gum‐stōle,⁠gōde mǣre, 2008 | līf‐gesceafta⁠lifigende brēac, 2009 | hīold hēah‐lufan⁠wið hæleða brego, 2010 | ealles mon‐cynnes⁠mīne gefrǣge 2011 | þone sēlestan⁠bī sǣm twēonum 2012 | eormen‐cynnes;⁠forþām Offa wæs 2013 | geofum and gūðum⁠gār‐cēne man, 2014 | wīde geweorðod;⁠wīsdōme hēold 2015 | ēðel sīnne,⁠þonon Ēomǣr wōc ⁠1960 2016 | hæleðum tō helpe,⁠Heminges mǣg, 2017 | nefa Gārmundes,⁠nīða cræftig. 2018 | 2019 | HIS ARRIVAL. HYGELAC'S RECEPTION. 2020 | Gewāt him þā se hearda⁠mid his hond‐scole 2021 | sylf æfter sande⁠sǣ‐wong tredan, 2022 | wīde waroðas.⁠Woruld‐candel scān, 2023 | sigel sūðan fūs:⁠hī sīð drugon, 2024 | elne geēodon,⁠tō þæs þe eorla hlēo, 2025 | bonan Ongenþēowes⁠burgum on innan, 2026 | geongne gūð‐cyning⁠gōdne gefrūnon 2027 | hringas dǣlan.⁠Higelāce wæs ⁠1970 2028 | sīð Bēowulfes⁠snūde gecȳðed, 2029 | þæt þǣr on worðig⁠wīgendra hlēo, 2030 | lind‐gestealla⁠lifigende cwōm, 2031 | heaðo‐lāces hāl⁠tō hofe gongan. 2032 | Hraðe wæs gerȳmed,⁠swā se rīca bebēad, 2033 | fēðe‐gestum⁠flet innan‐weard. 2034 | Gesæt þā wið sylfne,⁠sē þā sæcce genæs, 2035 | mǣg wið mǣge,⁠syððan man‐dryhten 2036 | þurh hlēoðor‐cwyde⁠holdne gegrētte 2037 | mēaglum wordum.⁠Meodu‐scencum ⁠1980 2038 | hwearf geond þæt reced⁠Hæreðes dōhtor: 2039 | lufode þā lēode,⁠līð‐wǣge bær 2040 | hǣlum tō handa.⁠Higelāc ongan 2041 | sīnne geseldan⁠in sele þām hēan 2042 | fægre fricgean,⁠hyne fyrwet bræc, 2043 | hwylce Sǣ‐Gēata⁠sīðas wǣron: 2044 | "Hū lomp ēow on lāde,⁠lēofa Bīowulf, 2045 | þā þū fǣringa⁠feorr gehogodest, 2046 | sæcce sēcean⁠ofer sealt wæter, 2047 | hilde tō Hiorote?⁠Ac þū Hrōðgāre ⁠1990 2048 | wīd‐cūðne wēan⁠wihte gebēttest, 2049 | mǣrum þēodne?⁠Ic þæs mōd‐ceare 2050 | sorh‐wylmum sēað,⁠sīðe ne truwode 2051 | lēofes mannes;⁠ic þē lange bæd, 2052 | þæt þū þone wæl‐gǣst⁠wihte ne grētte, 2053 | lēte Sūð‐Dene⁠sylfe geweorðan 2054 | gūðe wið Grendel.⁠Gode ic þanc secge, 2055 | þæs þe ic þē gesundne⁠gesēon mōste." 2056 | Bīowulf maðelode,⁠bearn Ecgþīowes: 2057 | "Þæt is undyrne,⁠dryhten Higelāc, ⁠2000 2058 | mǣre gemēting⁠monegum fīra, 2059 | hwylc orleg‐hwīl⁠uncer Grendles 2060 | wearð on þām wange,⁠þǣr hē worna fela 2061 | Sige‐Scildingum⁠sorge gefremede, 2062 | yrmðe tō aldre;⁠ic þæt eal gewræc, 2063 | swā ne gylpan þearf⁠Grendeles māga 2064 | ǣnig ofer eorðan⁠ūht‐hlem þone, 2065 | sē þe lengest leofað⁠lāðan cynnes, 2066 | fenne bifongen.⁠Ic þǣr furðum cwōm, 2067 | tō þām hring‐sele⁠Hrōðgār grētan: ⁠2010 2068 | sōna mē se mǣra⁠mago Healfdenes, 2069 | syððan hē mōd‐sefan⁠mīnne cūðe, 2070 | wið his sylfes sunu⁠setl getǣhte. 2071 | Weorod wæs on wynne;⁠ne seah ic wīdan feorh 2072 | under heofenes hwealf⁠heal‐sittendra 2073 | medu‐drēam māran.⁠Hwīlum mǣru cwēn, 2074 | friðu‐sibb folca⁠flet eall geond‐hwearf, 2075 | bǣdde byre geonge;⁠oft hīo bēah‐wriðan 2076 | secge sealde,⁠ǣr hīo tō setle gēong. 2077 | Hwīlum for duguðe⁠dōhtor Hrōðgāres ⁠2020 2078 | eorlum on ende⁠ealu‐wǣge bær, 2079 | þā ic Frēaware⁠flet‐sittende 2080 | nemnan hȳrde,⁠þǣr hīo nægled sinc 2081 | hæleðum sealde:⁠sīo gehāten wæs, 2082 | geong gold‐hroden,⁠gladum suna Frōdan; 2083 | hafað þæs geworden⁠wine Scyldinga 2084 | rīces hyrde⁠and þæt rǣd talað, 2085 | þæt hē mid þȳ wīfe⁠wæl‐fǣhða dǣl, 2086 | sæcca gesette.⁠Oft nō seldan hwǣr 2087 | æfter lēod‐hryre⁠lȳtle hwīle ⁠2030 2088 | bon‐gār būgeð,⁠þēah sēo brȳd duge! 2089 | 2090 | BĒOWULF'S STORY OF THE SLAYINGS. 2091 | "Mæg þæs þonne ofþyncan⁠þēoden Heaðobeardna 2092 | and þegna gehwām⁠þāra lēoda, 2093 | þonne hē mid fǣmnan⁠on flett gǣð, 2094 | dryht‐bearn Dena⁠duguða biwenede: 2095 | on him gladiað⁠gomelra lāfe 2096 | heard and hring‐mǣl,⁠Heaðobeardna gestrēon, 2097 | þenden hīe þām wǣpnum⁠wealdan mōston, 2098 | oð þæt hīe forlǣddan⁠tō þām lind‐plegan 2099 | swǣse gesīðas⁠ond hyra sylfra feorh. ⁠2040 2100 | Þonne cwið æt bēore,⁠sē þe bēah gesyhð, 2101 | eald æsc‐wiga,⁠sē þe eall geman 2102 | gār‐cwealm gumena⁠(him bið grim sefa), 2103 | onginneð geōmor‐mōd⁠geongne cempan 2104 | þurh hreðra gehygd⁠higes cunnian, 2105 | wīg‐bealu weccean⁠and þæt word ācwyð: 2106 | 'Meaht þū, mīn wine,⁠mēce gecnāwan, 2107 | þone þin fæder⁠tō gefeohte bær 2108 | under here‐grīman⁠hindeman sīðe, 2109 | dȳre īren,⁠þǣr hyne Dene slōgon, ⁠2050 2110 | wēoldon wæl‐stōwe,⁠syððan wiðer‐gyld læg, 2111 | æfter hæleða hryre,⁠hwate Scyldungas? 2112 | Nu hēr þāra banena⁠byre nāt‐hwylces, 2113 | frætwum hrēmig⁠on flet gǣð, 2114 | morðres gylpeð⁠and þone māððum byreð, 2115 | þone þe þū mid rihte⁠rǣdan sceoldest!' 2116 | Manað swā and myndgað⁠mǣla gehwylce 2117 | sārum wordum,⁠oð þæt sǣl cymeð, 2118 | þæt se fǣmnan þegn⁠fore fæder dǣdum 2119 | æfter billes bite⁠blōd‐fāg swefeð, ⁠2060 2120 | ealdres scyldig;⁠him se ōðer þonan 2121 | losað lifigende,⁠con him land geare. 2122 | Þonne bīoð brocene⁠on bā healfe 2123 | āð‐sweord eorla;⁠syððan Ingelde 2124 | weallað wæl‐nīðas⁠and him wīf‐lufan 2125 | æfter cear‐wælmum⁠cōlran weorðað. 2126 | Þȳ ic Heaðobeardna⁠hyldo ne telge, 2127 | dryht‐sibbe dǣl⁠Denum unfǣcne, 2128 | frēond‐scipe fæstne.⁠Ic sceal forð sprecan 2129 | gēn ymbe Grendel,⁠þæt þū geare cunne, ⁠2070 2130 | sinces brytta,⁠tō hwan syððan wearð 2131 | hond‐rǣs hæleða.⁠Syððan heofones gim 2132 | glād ofer grundas,⁠gæst yrre cwōm, 2133 | eatol ǣfen‐grom,⁠ūser nēosan, 2134 | þǣr wē gesunde⁠sæl weardodon; 2135 | þǣr wæs Hondscīo⁠hild onsǣge, 2136 | feorh‐bealu fǣgum,⁠hē fyrmest læg, 2137 | gyrded cempa;⁠him Grendel wearð, 2138 | mǣrum magu‐þegne⁠tō mūð‐bonan, 2139 | lēofes mannes⁠līc eall forswealg. ⁠2080 2140 | Nō þȳ ǣr ūt þā gēn⁠īdel‐hende 2141 | bona blōdig‐tōð⁠bealewa gemyndig, 2142 | of þām gold‐sele⁠gongan wolde, 2143 | ac hē mægnes rōf⁠mīn costode, 2144 | grāpode gearo‐folm.⁠Glōf hangode 2145 | sīd and syllīc⁠searo‐bendum fæst, 2146 | sīo wæs orþoncum⁠eall gegyrwed 2147 | dēofles cræftum⁠and dracan fellum: 2148 | hē mec þǣr on innan⁠unsynnigne, 2149 | dīor dǣd‐fruma,⁠gedōn wolde, ⁠2090 2150 | manigra sumne:⁠hyt ne mihte swā, 2151 | syððan ic on yrre⁠upp‐riht āstōd. 2152 | Tō lang ys tō reccenne,⁠hū ic þām lēod‐sceaðan 2153 | yfla gehwylces⁠ond‐lēan forgeald; 2154 | þǣr ic, þēoden mīn,⁠þīne lēode 2155 | weorðode weorcum.⁠Hē on weg losade, 2156 | lȳtle hwīle⁠līf‐wynna brēac; 2157 | hwæðre him sīo swīðre⁠swaðe weardade 2158 | hand on Hiorte⁠and hē hēan þonan, 2159 | mōdes geōmor⁠mere‐grund gefēoll. ⁠2100 2160 | Mē þone wæl‐rǣs⁠wine Scildunga 2161 | fǣttan golde⁠fela lēanode, 2162 | manegum māðmum,⁠syððan mergen cōm 2163 | and wē tō symble⁠geseten hæfdon. 2164 | Þǣr wæs gidd and glēo;⁠gomela Scilding 2165 | fela fricgende⁠feorran rehte; 2166 | hwīlum hilde‐dēor⁠hearpan wynne, 2167 | gomen‐wudu grētte;⁠hwīlum gyd āwræc 2168 | sōð and sārlīc;⁠hwīlum syllīc spell 2169 | rehte æfter rihte⁠rūm‐heort cyning. ⁠2110 2170 | Hwīlum eft ongan⁠eldo gebunden, 2171 | gomel gūð‐wiga⁠gioguðe cwīðan 2172 | hilde‐strengo;⁠hreðer inne wēoll, 2173 | þonne hē wintrum frōd⁠worn gemunde. 2174 | Swā wē þǣr inne⁠andlangne dæg 2175 | nīode nāman,⁠oð þæt niht becwōm 2176 | ōðer tō yldum.⁠Þā wæs eft hraðe 2177 | gearo gyrn‐wræce⁠Grendeles mōdor, 2178 | sīðode sorh‐full;⁠sunu dēað fornam, 2179 | wīg‐hete Wedra.⁠Wīf unhȳre ⁠2120 2180 | hyre bearn gewræc,⁠beorn ācwealde 2181 | ellenlīce;⁠þǣr wæs Æsc‐here, 2182 | frōdan fyrn‐witan,⁠feorh ūðgenge; 2183 | nōðer hȳ hine ne mōston,⁠syððan mergen cwōm, 2184 | dēað‐wērigne⁠Denia lēode 2185 | bronde forbærnan,⁠nē on bǣl hladan 2186 | lēofne mannan:⁠hīo þæt līc ætbær 2187 | fēondes fæðmum⁠under firgen‐strēam. 2188 | Þæt wæs Hrōðgāre⁠hrēowa tornost 2189 | þāra þe lēod‐fruman⁠lange begeāte; ⁠2130 2190 | þā se þēoden mec⁠þīne līfe 2191 | healsode hrēoh‐mōd,⁠þæt ic on holma geþring 2192 | eorl‐scipe efnde,⁠ealdre genēðde, 2193 | mǣrðo fremede:⁠hē mē mēde gehēt. 2194 | Ic þā þæs wælmes,⁠þē is wīde cūð, 2195 | grimne gryrelīcne⁠grund‐hyrde fond. 2196 | Þǣr unc hwīle wæs⁠hand gemǣne; 2197 | holm heolfre wēoll⁠and ic hēafde becearf 2198 | in þām grund‐sele⁠Grendeles mōdor 2199 | ēacnum ecgum,⁠unsōfte þonan ⁠2140 2200 | feorh oðferede;⁠næs ic fǣge þā gȳt, 2201 | ac mē eorla hlēo⁠eft gesealde 2202 | māðma menigeo,⁠maga Healfdenes. 2203 | 2204 | HE GIVES PRESENTS TO HYGELAC. HYGELAC REWARDS HIM. HYGELAC'S DEATH. BĒOWULF REIGNS. 2205 | "Swā se þēod‐kyning⁠þēawum lyfde; 2206 | nealles ic þām lēanum⁠forloren hæfde, 2207 | mægnes mēde,⁠ac hē mē māðmas geaf, 2208 | sunu Healfdenes,⁠on sīnne sylfes dōm; 2209 | þā ic þē, beorn‐cyning,⁠bringan wylle, 2210 | ēstum geȳwan.⁠Gēn is eall æt þē 2211 | lissa gelong:⁠ic lȳt hafo ⁠2150 2212 | hēafod‐māga,⁠nefne Hygelāc þec!" 2213 | Hēt þā in beran⁠eafor, hēafod‐segn, 2214 | heaðo‐stēapne helm,⁠hāre byrnan, 2215 | gūð‐sweord geatolīc,⁠gyd æfter wræc: 2216 | "Mē þis hilde‐sceorp⁠Hrōðgār sealde, 2217 | snotra fengel,⁠sume worde hēt, 2218 | þæt ic his ǣrest⁠þē eft gesægde, 2219 | cwæð þæt hyt hæfde⁠Hiorogār cyning, 2220 | lēod Scyldunga⁠lange hwīle: 2221 | nō þȳ ǣr suna sīnum⁠syllan wolde, ⁠2160 2222 | hwatum Heorowearde,⁠þēah hē him hold wǣre, 2223 | brēost‐gewǣdu.⁠Brūc ealles well!" 2224 | Hȳrde ic þæt þām frætwum⁠fēower mēaras 2225 | lungre gelīce⁠lāst weardode, 2226 | æppel‐fealuwe;⁠hē him ēst getēah 2227 | mēara and māðma.⁠Swā sceal mǣg dōn, 2228 | nealles inwit‐net⁠ōðrum bregdan, 2229 | dyrnum cræfte⁠dēað rēnian 2230 | hond‐gesteallan.⁠Hygelāce wæs, 2231 | nīða heardum,⁠nefa swȳðe hold ⁠2170 2232 | and gehwæðer ōðrum⁠hrōðra gemyndig. 2233 | Hȳrde ic þæt hē þone heals‐bēah⁠Hygde gesealde, 2234 | wrǣtlīcne wundur‐māððum,⁠þone þe him Wealhþēo geaf, 2235 | þēodnes dōhtor,⁠þrīo wicg somod 2236 | swancor and sadol‐beorht;⁠hyre syððan wæs 2237 | æfter bēah‐þege⁠brēost geweorðod. 2238 | Swā bealdode⁠bearn Ecgþēowes, 2239 | guma gūðum cūð,⁠gōdum dǣdum, 2240 | drēah æfter dōme,⁠nealles druncne slōg 2241 | heorð‐genēatas;⁠næs him hrēoh sefa, ⁠2180 2242 | ac hē man‐cynnes⁠mǣste cræfte 2243 | gin‐fæstan gife,⁠þē him god sealde, 2244 | hēold hilde‐dēor.⁠Hēan wæs lange, 2245 | swā hyne Gēata bearn⁠gōdne ne tealdon, 2246 | nē hyne on medo‐bence⁠micles wyrðne 2247 | drihten wereda⁠gedōn wolde; 2248 | swȳðe oft sægdon,⁠þæt hē slēac wǣre, 2249 | æðeling unfrom:⁠edwenden cwōm 2250 | tīr‐ēadigum menn⁠torna gehwylces. 2251 | Hēt þā eorla hlēo⁠in gefetian, ⁠2190 2252 | heaðo‐rōf cyning,⁠Hrēðles lāfe, 2253 | golde gegyrede;⁠næs mid Gēatum þā 2254 | sinc‐māððum sēlra⁠on sweordes hād; 2255 | þæt hē on Bīowulfes⁠bearm ālegde, 2256 | and him gesealde⁠seofan þūsendo, 2257 | bold and brego‐stōl.⁠Him wæs bām samod 2258 | on þām lēod‐scipe⁠lond gecynde, 2259 | eard ēðel‐riht,⁠ōðrum swīðor 2260 | sīde rīce,⁠þām þǣr sēlra wæs. 2261 | Eft þæt geīode⁠ufaran dōgrum ⁠2200 2262 | hilde‐hlæmmum,⁠syððan Hygelāc læg 2263 | and Heardrēde⁠hilde‐mēceas 2264 | under bord‐hrēoðan⁠tō bonan wurdon, 2265 | þā hyne gesōhtan⁠on sige‐þēode 2266 | hearde hilde‐frecan,⁠Heaðo‐Scilfingas, 2267 | nīða genǣgdan⁠nefan Hererīces. 2268 | Syððan Bēowulfe⁠brāde rīce 2269 | on hand gehwearf:⁠hē gehēold tela 2270 | fīftig wintru⁠(wæs þā frōd cyning, 2271 | eald ēðel‐weard),⁠oð þæt ān ongan ⁠2210 2272 | deorcum nihtum⁠draca rīcsian, 2273 | sē þe on hēare hǣðe⁠hord beweotode, 2274 | stān‐beorh stēapne:⁠stīg under læg, 2275 | eldum uncūð.⁠Þǣr on innan gīong 2276 | niða nāt‐hwylces⁠nēode gefēng 2277 | hǣðnum horde⁠hond . d . . geþ . . hwylc 2278 | since fāhne,⁠hē þæt syððan . . . . . 2279 | . . . þ . . . lð . þ . . l . g 2280 | slǣpende be fȳre,⁠fyrena hyrde 2281 | þēofes cræfte,⁠þæt sie . . . . ðioð . . . . . ⁠2220 2282 | . idh . folc‐beorn,⁠þæt hē gebolgen wæs. 2283 | 2284 | THE FIRE-DRAKE. THE HOARD. 2285 | Nealles mid geweoldum⁠wyrm‐horda . . . cræft 2286 | sōhte sylfes willum,⁠sē þe him sāre gesceōd, 2287 | ac for þrēa‐nēdlan⁠þēow nāt‐hwylces 2288 | hæleða bearna⁠hete‐swengeas flēah, 2289 | for ofer‐þearfe⁠and þǣr inne fealh 2290 | secg syn‐bysig.⁠Sōna in þā tīde 2291 | þæt . . . . . þām gyste⁠. . . . br . g . stōd, 2292 | hwæðre earm‐sceapen . . . . . . . 2293 | . . ð . . . sceapen o . . . . i r . . e se fǣs begeat, ⁠2230 2294 | sinc‐fæt geseah:⁠þǣr wæs swylcra fela 2295 | in þām eorð‐scræfe⁠ǣr‐gestrēona, 2296 | swā hȳ on geār‐dagum⁠gumena nāt‐hwylc 2297 | eormen‐lāfe⁠æðelan cynnes 2298 | þanc‐hycgende⁠þǣr gehȳdde, 2299 | dēore māðmas.⁠Ealle hīe dēað fornam 2300 | ǣrran mǣlum,⁠and se ān þā gēn 2301 | lēoda duguðe,⁠sē þǣr lengest hwearf, 2302 | weard wine‐geōmor⁠wīscte þæs yldan, 2303 | þæt hē lȳtel fæc⁠long‐gestrēona ⁠2240 2304 | brūcan mōste.⁠Beorh eal gearo 2305 | wunode on wonge⁠wæter‐ȳðum nēah, 2306 | nīwe be næsse⁠nearo‐cræftum fæst: 2307 | þǣr on innan bær⁠eorl‐gestrēona 2308 | hringa hyrde⁠hard‐fyrdne dǣl 2309 | fǣttan goldes,⁠fēa worda cwæð: 2310 | "Heald þū nū, hrūse,⁠nū hæleð ne mōston, 2311 | eorla ǣhte.⁠Hwæt! hit ǣr on þē 2312 | gōde begeāton;⁠gūð‐dēað fornam, 2313 | feorh‐bealo frēcne⁠fȳra gehwylcne, ⁠2250 2314 | lēoda mīnra,⁠þāra þe þis līf ofgeaf, 2315 | gesāwon sele‐drēam.⁠Nāh hwā sweord wege 2316 | oððe fetige⁠fǣted wǣge, 2317 | drync‐fæt dēore:⁠duguð ellor scōc. 2318 | Sceal se hearda helm⁠hyrsted golde 2319 | fǣtum befeallen:⁠feormiend swefað, 2320 | þā þe beado‐grīman⁠bȳwan sceoldon, 2321 | gē swylce sēo here‐pād,⁠sīo æt hilde gebād 2322 | ofer borda gebræc⁠bite īrena, 2323 | brosnað æfter beorne.⁠Ne mæg byrnan hring ⁠2260 2324 | æfter wīg‐fruman⁠wīde fēran 2325 | hæleðum be healfe;⁠næs hearpan wyn, 2326 | gomen glēo‐bēames,⁠nē gōd hafoc 2327 | geond sæl swingeð,⁠nē se swifta mearh 2328 | burh‐stede bēateð.⁠Bealo‐cwealm hafað 2329 | fela feorh‐cynna⁠feorr onsended!" 2330 | Swā giōmor‐mōd⁠giohðo mǣnde, 2331 | ān æfter eallum⁠unblīðe hwēop, 2332 | dæges and nihtes,⁠oð þæt dēaðes wylm 2333 | hrān æt heortan.⁠Hord‐wynne fond ⁠2270 2334 | eald ūht‐sceaða⁠opene standan, 2335 | sē þe byrnende⁠biorgas sēceð 2336 | nacod nīð‐draca,⁠nihtes flēogeð 2337 | fȳre befangen;⁠hyne fold‐būend 2338 | wīde gesāwon.⁠Hē gēwunian sceall 2339 | hlāw under hrūsan,⁠þǣr hē hǣðen gold 2340 | warað wintrum frōd;⁠ne byð him wihte þē sēl. 2341 | Swā se þēod‐sceaða⁠þrēo hund wintra 2342 | hēold on hrūsan⁠hord‐ærna sum 2343 | ēacen‐cræftig,⁠oð þæt hyne ān ābealh ⁠2280 2344 | mon on mōde:⁠man‐dryhtne bær 2345 | fǣted wǣge,⁠frioðo‐wǣre bæd 2346 | hlāford sīnne.⁠Þā wæs hord rāsod, 2347 | onboren bēaga hord,⁠bēne getīðad 2348 | fēa‐sceaftum men.⁠Frēa scēawode 2349 | fīra fyrn‐geweorc⁠forman sīðe. 2350 | Þā se wyrm onwōc,⁠wrōht wæs genīwad; 2351 | stonc þā æfter stāne,⁠stearc‐heort onfand 2352 | fēondes fōt‐lāst;⁠hē tō forð gestōp, 2353 | dyrnan cræfte,⁠dracan hēafde nēah. ⁠2290 2354 | Swā mæg unfǣge⁠ēaðe gedīgan 2355 | wēan and wræc‐sīð,⁠sē þe waldendes 2356 | hyldo gehealdeð.⁠Hord‐weard sōhte 2357 | georne æfter grunde,⁠wolde guman findan, 2358 | þone þe him on sweofote⁠sāre getēode: 2359 | hāt and hrēoh‐mōd⁠hlǣw oft ymbe hwearf, 2360 | ealne ūtan‐weardne;⁠nē þǣr ǣnig mon 2361 | wæs on þǣre wēstenne.⁠Hwæðre hilde gefeh, 2362 | beado‐weorces:⁠hwīlum on beorh æthwearf, 2363 | sinc‐fæt sōhte;⁠hē þæt sōna onfand, ⁠2300 2364 | þæt hæfde gumena sum⁠goldes gefandod 2365 | hēah‐gestrēona.⁠Hord‐weard onbād 2366 | earfoðlīce,⁠oð þæt ǣfen cwōm; 2367 | wæs þā gebolgen⁠beorges hyrde, 2368 | wolde se lāða⁠līge forgyldan 2369 | drinc‐fæt dȳre.⁠Þā wæs dæg sceacen 2370 | wyrme on willan,⁠nō on wealle leng 2371 | bīdan wolde,⁠ac mid bǣle fōr, 2372 | fȳre gefȳsed.⁠Wæs se fruma egeslīc 2373 | lēodum on lande,⁠swā hyt lungre wearð ⁠2310 2374 | on hyra sinc‐gifan⁠sāre geendod. 2375 | 2376 | BEOWULF RESOLVES TO KILL THE FIRE-DRAKE. 2377 | Þā se gæst ongan⁠glēdum spīwan, 2378 | beorht hofu bærnan;⁠bryne‐lēoma stōd 2379 | eldum on andan;⁠nō þǣr āht cwices 2380 | lāð lyft‐floga⁠lǣfan wolde. 2381 | Wæs þæs wyrmes wīg⁠wīde gesȳne, 2382 | nearo‐fāges nīð⁠nēan and feorran, 2383 | hū se gūð‐sceaða⁠Gēata lēode 2384 | hatode and hȳnde:⁠hord eft gescēat, 2385 | dryht‐sele dyrnne⁠ǣr dæges hwīle. ⁠2320 2386 | Hæfde land‐wara⁠līge befangen, 2387 | bǣle and bronde;⁠beorges getruwode, 2388 | wīges and wealles:⁠him sēo wēn gelēah. 2389 | Þā wæs Bīowulfe⁠brōga gecȳðed 2390 | snūde tō sōðe,⁠þæt his sylfes him 2391 | bolda sēlest⁠bryne‐wylmum mealt, 2392 | gif‐stōl Gēata.⁠Þæt þām gōdan wæs 2393 | hrēow on hreðre,⁠hyge‐sorga mǣst: 2394 | wēnde se wīsa,⁠þæt hē wealdende, 2395 | ofer ealde riht,⁠ēcean dryhtne ⁠2330 2396 | bitre gebulge:⁠brēost innan wēoll 2397 | þēostrum geþoncum,⁠swā him geþȳwe ne wæs. 2398 | Hæfde līg‐draca⁠lēoda fæsten, 2399 | ēa‐lond ūtan,⁠eorð‐weard þone 2400 | glēdum forgrunden.⁠Him þæs gūð‐cyning, 2401 | Wedera þīoden,⁠wræce leornode. 2402 | Heht him þā gewyrcean⁠wīgendra hlēo 2403 | eall‐īrenne,⁠eorla dryhten 2404 | wīg‐bord wrǣtlīc;⁠wisse hē gearwe, 2405 | þæt him holt‐wudu⁠helpan ne meahte, ⁠2340 2406 | lind wið līge.⁠Sceolde lǣn‐daga 2407 | æðeling ǣr‐gōd⁠ende gebīdan 2408 | worulde līfes⁠and se wyrm somod; 2409 | þēah þe hord‐welan⁠hēolde lange. 2410 | Oferhogode þā⁠hringa fengel, 2411 | þæt hē þone wīd‐flogan⁠weorode gesōhte, 2412 | sīdan herge;⁠nō hē him þā sæcce ondrēd, 2413 | nē him þæs wyrmes wīg⁠for wiht dyde, 2414 | eafoð and ellen;⁠forþon hē ǣr fela 2415 | nearo nēðende⁠nīða gedīgde, ⁠2350 2416 | hilde‐hlemma,⁠syððan hē Hrōðgāres, 2417 | sigor‐ēadig secg,⁠sele fǣlsode 2418 | and æt gūðe forgrāp⁠Grendeles mǣgum, 2419 | lāðan cynnes.⁠Nō þæt lǣsest wæs 2420 | hond‐gemota,⁠þǣr mon Hygelāc slōh, 2421 | syððan Gēata cyning⁠gūðe rǣsum, 2422 | frēa‐wine folces⁠Frēslondum on, 2423 | Hrēðles eafora⁠hioro‐dryncum swealt, 2424 | bille gebēaten;⁠þonan Bīowulf cōm 2425 | sylfes cræfte,⁠sund‐nytte drēah; ⁠2360 2426 | hæfde him on earme⁠... XXX 2427 | hilde‐geatwa,⁠þā hē tō holme stāg. 2428 | Nealles Hetware⁠hrēmge þorfton 2429 | fēðe‐wīges,⁠þē him foran ongēan 2430 | linde bǣron:⁠lȳt eft becwōm 2431 | fram þām hild‐frecan⁠hāmes nīosan. 2432 | Oferswam þā sioleða bigong⁠sunu Ecgþēowes, 2433 | earm ān‐haga⁠eft tō lēodum, 2434 | þǣr him Hygd gebēad⁠hord and rīce, 2435 | bēagas and brego‐stōl:⁠bearne ne truwode, ⁠2370 2436 | þæt hē wið æl‐fylcum⁠ēðel‐stōlas 2437 | healdan cūðe,⁠þā wæs Hygelāc dēad. 2438 | Nō þȳ ǣr fēa‐sceafte⁠findan meahton 2439 | æt þām æðelinge⁠ǣnige þinga, 2440 | þæt hē Heardrēde⁠hlāford wǣre, 2441 | oððe þone cyne‐dōm⁠cīosan wolde; 2442 | hwæðre hē him on folce⁠frēond‐lārum hēold, 2443 | ēstum mid āre,⁠oð þæt hē yldra wearð, 2444 | Weder‐Gēatum wēold.⁠Hyne wræc‐mæcgas 2445 | ofer sǣ sōhtan,⁠suna Ōhteres: ⁠2380 2446 | hæfdon hȳ forhealden⁠helm Scylfinga, 2447 | þone sēlestan⁠sǣ‐cyninga, 2448 | þāra þe in Swīo‐rīce⁠sinc brytnade, 2449 | mǣrne þēoden.⁠Him þæt tō mearce wearð; 2450 | hē þǣr orfeorme⁠feorh‐wunde hlēat 2451 | sweordes swengum,⁠sunu Hygelāces; 2452 | and him eft gewāt⁠Ongenþīowes bearn 2453 | hāmes nīosan,⁠syððan Heardrēd læg; 2454 | lēt þone brego‐stōl⁠Bīowulf healdan, 2455 | Gēatum wealdan:⁠þæt wæs gōd cyning. ⁠2390 2456 | 2457 | RETROSPECT OF BĒOWULF.--STRIFE BETWEEN SWEONAS AND GEATAS. 2458 | Sē þæs lēod‐hryres⁠lēan gemunde 2459 | uferan dōgrum,⁠Ēadgilse wearð 2460 | fēa‐sceaftum fēond.⁠Folce gestepte 2461 | ofer sǣ sīde⁠sunu Ōhteres 2462 | wigum and wǣpnum:⁠hē gewræc syððan 2463 | cealdum cear‐sīðum,⁠cyning ealdre binēat. 2464 | Swā hē nīða gehwane⁠genesen hæfde, 2465 | slīðra geslyhta,⁠sunu Ecgþīowes, 2466 | ellen‐weorca,⁠oð þone ānne dæg, 2467 | þē hē wið þām wyrme⁠gewegan sceolde. ⁠2400 2468 | Gewāt þā twelfa sum⁠torne gebolgen 2469 | dryhten Gēata⁠dracan scēawian; 2470 | hæfde þā gefrūnen,⁠hwanan sīo fǣhð ārās, 2471 | bealo‐nīð biorna;⁠him tō bearme cwōm 2472 | māððum‐fæt mǣre⁠þurh þæs meldan hond, 2473 | Sē wæs on þām þrēate⁠þreotteoða secg, 2474 | sē þæs orleges⁠ōr onstealde, 2475 | hæft hyge‐giōmor,⁠sceolde hēan þonon 2476 | wong wīsian:⁠hē ofer willan gīong 2477 | tō þæs þe hē eorð‐sele⁠ānne wisse, ⁠2410 2478 | hlǣw under hrūsan⁠holm‐wylme nēh, 2479 | ȳð‐gewinne,⁠sē wæs innan full 2480 | wrǣtta and wīra:⁠weard unhīore, 2481 | gearo gūð‐freca,⁠gold‐māðmas hēold, 2482 | eald under eorðan;⁠næs þæt ȳðe cēap, 2483 | tō gegangenne⁠gumena ǣnigum. 2484 | Gesæt þā on næsse⁠nīð‐heard cyning, 2485 | þenden hǣlo ābēad⁠heorð‐genēatum 2486 | gold‐wine Gēata:⁠him wæs geōmor sefa, 2487 | wǣfre and wæl‐fūs,⁠Wyrd ungemete nēah, ⁠2420 2488 | sē þone gomelan⁠grētan sceolde, 2489 | sēcean sāwle hord,⁠sundur gedǣlan 2490 | līf wið līce:⁠nō þon lange wæs 2491 | feorh æðelinges⁠flǣsce bewunden. 2492 | Bīowulf maðelade,⁠bearn Ecgþēowes: 2493 | "Fela ic on giogoðe⁠guð‐rǣsa genæs, 2494 | orleg‐hwīla:⁠ic þæt eall gemon. 2495 | Ic wæs syfan‐wintre,⁠þā mec sinca baldor, 2496 | frēa‐wine folca⁠æt mīnum fæder genam, 2497 | hēold mec and hæfde⁠Hrēðel cyning, ⁠2430 2498 | geaf mē sinc and symbel,⁠sibbe gemunde; 2499 | næs ic him tō līfe⁠lāðra ōwihte 2500 | beorn in burgum,⁠þonne his bearna hwylc, 2501 | Herebeald and Hæðcyn,⁠oððe Hygelāc mīn. 2502 | Wæs þām yldestan⁠ungedēfelīce 2503 | mǣges dǣdum⁠morðor‐bed strēd, 2504 | syððan hyne Hæðcyn⁠of horn‐bogan, 2505 | his frēa‐wine⁠flāne geswencte, 2506 | miste mercelses⁠and his mǣg ofscēt, 2507 | brōðor ōðerne,⁠blōdigan gāre: ⁠2440 2508 | þæt wæs feoh‐lēas gefeoht,⁠fyrenum gesyngad 2509 | hreðre hyge‐mēðe;⁠sceolde hwæðre swā þēah 2510 | æðeling unwrecen⁠ealdres linnan. 2511 | Swā bið geōmorlīc⁠gomelum ceorle 2512 | tō gebīdanne,⁠þæt his byre rīde 2513 | giong on galgan,⁠þonne hē gyd wrece, 2514 | sārigne sang,⁠þonne his sunu hangað 2515 | hrefne tō hrōðre⁠and hē him helpe ne mæg, 2516 | eald and in‐frōd,⁠ǣnige gefremman. 2517 | Symble bið gemyndgad⁠morna gehwylce ⁠2450 2518 | eaforan ellor‐sīð;⁠ōðres ne gȳmeð 2519 | tō gebīdanne⁠burgum on innan 2520 | yrfe‐weardes,⁠þonne se ān hafað 2521 | þurh dēaðes nȳd⁠dǣda gefondad. 2522 | Gesyhð sorh‐cearig⁠on his suna būre 2523 | wīn‐sele wēstne,⁠wind‐gereste, 2524 | rēote berofene;⁠rīdend swefað 2525 | hæleð in hoðman;⁠nis þǣr hearpan swēg, 2526 | gomen in geardum,⁠swylce þǣr iū wǣron. 2527 | 2528 | MEMORIES OF PAST TIME.-THE FEUD WITH THE FIRE-DRAKE. 2529 | "Gewīteð þonne on sealman,⁠sorh‐lēoð gæleð ⁠2460 2530 | ān æfter ānum:⁠þūhte him eall tō rūm, 2531 | wongas and wīc‐stede.⁠Swā Wedra helm 2532 | æfter Herebealde⁠heortan sorge 2533 | weallende wæg,⁠wihte ne meahte 2534 | on þām feorh‐bonan⁠fǣhðe gebētan: 2535 | nō þȳ ǣr hē þone heaðo‐rinc⁠hatian ne meahte 2536 | lāðum dǣdum,⁠þēah him lēof ne wæs. 2537 | Hē þā mid þǣre sorge,⁠þē him sīo sār belamp, 2538 | gum‐drēam ofgeaf,⁠godes lēoht gecēas; 2539 | eaferum lǣfde,⁠swā dēð ēadig mon, ⁠2470 2540 | lond and lēod‐byrig,⁠þā hē of līfe gewāt. 2541 | Þā wæs synn and sacu⁠Swēona and Gēata, 2542 | ofer wīd wæter⁠wrōht gemǣne, 2543 | here‐nīð hearda,⁠syððan Hrēðel swealt, 2544 | oððe him Ongenþēowes⁠eaferan wǣran 2545 | frome fyrd‐hwate,⁠frēode ne woldon 2546 | ofer heafo healdan,⁠ac ymb Hrēosna‐beorh 2547 | eatolne inwit‐scear⁠oft gefremedon. 2548 | Þæt mǣg‐wine⁠mīne gewrǣcan, 2549 | fǣhðe and fyrene,⁠swā hyt gefrǣge wæs, ⁠2480 2550 | þēah þe ōðer hit⁠ealdre gebohte, 2551 | heardan cēape:⁠Hæðcynne wearð, 2552 | Gēata dryhtne,⁠gūð onsǣge. 2553 | Þā ic on morgne gefrægn⁠mǣg ōðerne 2554 | billes ecgum⁠on bonan stǣlan, 2555 | þǣr Ongenþēow⁠Eofores nīosade: 2556 | gūð‐helm tōglād,⁠gomela Scylfing 2557 | hrēas heoro‐blāc;⁠hond gemunde 2558 | fǣhðo genōge,⁠feorh‐sweng ne oftēah. 2559 | Ic him þā māðmas,⁠þē hē mē sealde, ⁠2490 2560 | geald æt gūðe,⁠swā mē gifeðe wæs, 2561 | lēohtan sweorde:⁠hē mē lond forgeaf, 2562 | eard ēðel‐wyn.⁠Næs him ǣnig þearf, 2563 | þæt hē tō Gifðum⁠oððe tō Gār‐Denum 2564 | oððe in Swīo‐rīce⁠sēcean þurfe 2565 | wyrsan wīg‐frecan,⁠weorðe gecȳpan; 2566 | symle ic him on fēðan⁠beforan wolde, 2567 | āna on orde,⁠and swā tō aldre sceall 2568 | sæcce fremman,⁠þenden þis sweord þolað, 2569 | þæt mec ǣr and sīð⁠oft gelǣste, ⁠2500 2570 | syððan ic for dugeðum⁠Dæghrefne wearð 2571 | tō hand‐bonan,⁠Hūga cempan: 2572 | nalles hē þā frætwe⁠Frēs‐cyninge, 2573 | brēost‐weorðunge⁠bringan mōste, 2574 | ac in campe gecrong⁠cumbles hyrde, 2575 | æðeling on elne.⁠Ne wæs ecg bona, 2576 | ac him hilde‐grāp⁠heortan wylmas, 2577 | bān‐hūs gebræc.⁠Nū sceall billes ecg, 2578 | hond and heard sweord⁠ymb hord wīgan." 2579 | Bēowulf maðelode,⁠bēot‐wordum spræc ⁠2510 2580 | nīehstan sīðe:⁠"Ic genēðde fela 2581 | gūða on geogoðe;⁠gȳt ic wylle, 2582 | frōd folces weard,⁠fǣhðe sēcan, 2583 | mǣrðum fremman,⁠gif mec se mān‐sceaða 2584 | of eorð‐sele⁠ūt gesēceð!" 2585 | Gegrētte þā⁠gumena gehwylcne, 2586 | hwate helm‐berend⁠hindeman sīðe, 2587 | swǣse gesīðas:⁠"Nolde ic sweord beran, 2588 | wǣpen tō wyrme,⁠gif ic wiste hū 2589 | wið þām āglǣcean⁠elles meahte ⁠2520 2590 | gylpe wiðgrīpan,⁠swā ic giō wið Grendle dyde; 2591 | ac ic þǣr heaðu‐fȳres⁠hātes wēne, 2592 | rēðes and‐hāttres:⁠forþon ic mē on hafu 2593 | bord and byrnan.⁠Nelle ic beorges weard 2594 | oferflēon fōtes trem,⁠fēond unhȳre, 2595 | ac unc sceal weorðan æt wealle,⁠swā unc Wyrd getēoð, 2596 | metod manna gehwæs.⁠Ic eom on mōde from, 2597 | þæt ic wið þone gūð‐flogan⁠gylp ofersitte. 2598 | Gebīde gē on beorge⁠byrnum werede, 2599 | secgas on searwum,⁠hwæðer sēl mǣge ⁠2530 2600 | æfter wæl‐rǣse⁠wunde gedȳgan 2601 | uncer twēga.⁠Nis þæt ēower sīð, 2602 | nē gemet mannes,⁠nefne mīn ānes, 2603 | þæt hē wið āglǣcean⁠eofoðo dǣle, 2604 | eorl‐scype efne.⁠Ic mid elne sceall 2605 | gold gegangan⁠oððe gūð nimeð, 2606 | feorh‐bealu frēcne,⁠frēan ēowerne!" 2607 | Ārās þā bī ronde⁠rōf ōretta, 2608 | heard under helm,⁠hioro‐sercean bær 2609 | under stān‐cleofu,⁠strengo getruwode ⁠2540 2610 | ānes mannes:⁠ne bið swylc earges sīð. 2611 | Geseah þā be wealle,⁠sē þe worna fela, 2612 | gum‐cystum gōd,⁠gūða gedīgde, 2613 | hilde‐hlemma,⁠þonne hnitan fēðan, 2614 | (stōd on stān‐bogan)⁠strēam ūt þonan 2615 | brecan of beorge;⁠wæs þǣre burnan wælm 2616 | heaðo‐fȳrum hāt:⁠ne meahte horde nēah 2617 | unbyrnende⁠ǣnige hwīle 2618 | dēop gedȳgan⁠for dracan lēge. 2619 | Lēt þā of brēostum,⁠þā hē gebolgen wæs, ⁠2550 2620 | Weder‐Gēata lēod⁠word ūt faran, 2621 | stearc‐heort styrmde;⁠stefn in becōm 2622 | heaðo‐torht hlynnan⁠under hārne stān. 2623 | Hete wæs onhrēred,⁠hord‐weard oncnīow 2624 | mannes reorde;⁠næs þǣr māra fyrst, 2625 | frēode tō friclan.⁠From ǣrest cwōm 2626 | oruð āglǣcean⁠ūt of stāne, 2627 | hāt hilde‐swāt;⁠hrūse dynede. 2628 | Biorn under beorge⁠bord‐rand onswāf 2629 | wið þām gryre‐gieste,⁠Gēata dryhten: ⁠2560 2630 | þā wæs hring‐bogan⁠heorte gefȳsed 2631 | sæcce tō sēceanne.⁠Sweord ǣr gebrǣ 2632 | gōd gūð‐cyning⁠gomele lāfe, 2633 | ecgum unglēaw,⁠ǣghwæðrum wæs 2634 | bealo‐hycgendra⁠brōga fram ōðrum. 2635 | Stīð‐mōd gestōd⁠wið stēapne rond 2636 | winia bealdor,⁠þā se wyrm gebēah 2637 | snūde tōsomne:⁠hē on searwum bād. 2638 | Gewāt þā byrnende⁠gebogen scrīðan tō, 2639 | gescīfe scyndan.⁠Scyld wēl gebearg ⁠2570 2640 | līfe and līce⁠lǣssan hwīle 2641 | mǣrum þēodne,⁠þonne his myne sōhte, 2642 | þǣr hē þȳ fyrste⁠forman dōgore 2643 | wealdan mōste,⁠swā him Wyrd ne gescrāf 2644 | hrēð æt hilde.⁠Hond up ābræd 2645 | Gēata dryhten,⁠gryre‐fāhne slōh 2646 | incge lāfe,⁠þæt sīo ecg gewāc 2647 | brūn on bāne,⁠bāt unswīðor, 2648 | þonne his þīod‐cyning⁠þearfe hæfde, 2649 | bysigum gebǣded.⁠Þā wæs beorges weard ⁠2580 2650 | æfter heaðu‐swenge⁠on hrēoum mōde, 2651 | wearp wæl‐fȳre,⁠wīde sprungon 2652 | hilde‐lēoman:⁠hrēð‐sigora ne gealp 2653 | gold‐wine Gēata,⁠gūð‐bill geswāc 2654 | nacod æt nīðe,⁠swā hyt nō sceolde, 2655 | īren ǣr‐gōd.⁠Ne wæs þæt ēðe sīð, 2656 | þæt se mǣra⁠maga Ecgþēowes 2657 | grund‐wong þone⁠ofgyfan wolde; 2658 | sceolde wyrmes willan⁠wīc eardian 2659 | elles hwergen,⁠swā sceal ǣghwylc mon ⁠2590 2660 | ālǣtan lǣn‐dagas.⁠Næs þā long tō þon, 2661 | þæt þā āglǣcean⁠hȳ eft gemētton. 2662 | Hyrte hyne hord‐weard,⁠hreðer ǣðme wēoll, 2663 | nīwan stefne:⁠nearo þrowode 2664 | fȳre befongen⁠sē þe ǣr folce wēold. 2665 | Nealles him on hēape⁠hand‐gesteallan, 2666 | æðelinga bearn⁠ymbe gestōdon 2667 | hilde‐cystum,⁠ac hȳ on holt bugon, 2668 | ealdre burgan.⁠Hiora in ānum wēoll 2669 | sefa wið sorgum:⁠sibb ǣfre ne mæg ⁠2600 2670 | wiht onwendan,⁠þām þe wēl þenceð. 2671 | 2672 | WIGLAF HELPS BĒOWULF IN THE FEUD 2673 | Wīglāf wæs hāten⁠Wēoxstānes sunu, 2674 | lēoflīc lind‐wiga,⁠lēod Scylfinga, 2675 | mǣg Ælfheres:⁠geseah his mon‐dryhten 2676 | under here‐grīman⁠hāt þrowian. 2677 | Gemunde þā þā āre,⁠þē hē him ǣr forgeaf 2678 | wīc‐stede weligne⁠Wǣgmundinga, 2679 | folc‐rihta gehwylc,⁠swā his fæder āhte; 2680 | ne mihte þā forhabban,⁠hond rond gefēng, 2681 | geolwe linde,⁠gomel swyrd getēah, ⁠2610 2682 | þæt wæs mid eldum⁠Ēanmundes lāf, 2683 | suna Ōhteres,⁠þām æt sæcce wearð 2684 | wracu wine‐lēasum⁠Wēohstānes bana 2685 | mēces ecgum,⁠and his māgum ætbær 2686 | brūn‐fāgne helm,⁠hringde byrnan, 2687 | eald sweord eotonisc,⁠þæt him Onela forgeaf, 2688 | his gædelinges⁠gūð‐gewǣdu, 2689 | fyrd‐searo fūslīc:⁠nō ymbe þā fǣhðe spræc, 2690 | þēah þe hē his brōðor⁠bearn ābredwade. 2691 | Hē frætwe gehēold⁠fela missēra, ⁠2620 2692 | bill and byrnan,⁠oð þæt his byre mihte 2693 | eorl‐scipe efnan,⁠swā his ǣr‐fæder; 2694 | geaf him þā mid Gēatum⁠gūð‐gewǣda 2695 | ǣghwæs unrīm;⁠þā hē of ealdre gewāt, 2696 | frōd on forð‐weg.⁠Þā wæs forma sīð 2697 | geongan cempan,⁠þæt hē gūðe rǣs 2698 | mid his frēo‐dryhtne⁠fremman sceolde; 2699 | ne gemealt him se mōd‐sefa,⁠nē his mǣges lāf 2700 | gewāc æt wīge:⁠þæt se wyrm onfand, 2701 | syððan hīe tōgædre⁠gegān hæfdon. ⁠2630 2702 | Wīglāf maðelode⁠word‐rihta fela, 2703 | sægde gesīðum,⁠him wæs sefa geōmor: 2704 | "Ic þæt mǣl geman,⁠þǣr wē medu þēgun, 2705 | þonne wē gehēton⁠ūssum hlāforde 2706 | in bīor‐sele,⁠þē ūs þās bēagas geaf, 2707 | þæt wē him þā gūð‐geatwa⁠gyldan woldon, 2708 | gif him þyslīcu⁠þearf gelumpe, 2709 | helmas and heard sweord:⁠þē hē ūsic on herge gecēas 2710 | tō þyssum sīð‐fate⁠sylfes willum, 2711 | onmunde ūsic mǣrða⁠and mē þās māðmas geaf, ⁠2640 2712 | þē hē ūsic gār‐wīgend⁠gōde tealde, 2713 | hwate helm‐berend,⁠þēah þe hlāford ūs 2714 | þis ellen‐weorc⁠āna āþōhte 2715 | tō gefremmanne,⁠folces hyrde, 2716 | forþām hē manna mǣst⁠mǣrða gefremede, 2717 | dǣda dollīcra.⁠Nū is sē dæg cumen, 2718 | þæt ūre man‐dryhten⁠mægenes behōfað 2719 | gōdra gūð‐rinca:⁠wutun gangan tō, 2720 | helpan hild‐fruman,⁠þenden hyt sȳ, 2721 | glēd‐egesa grim!⁠God wāt on mec, ⁠2650 2722 | þæt mē is micle lēofre,⁠þæt mīnne līc‐haman 2723 | mid mīnne gold‐gyfan⁠glēd fæðmie. 2724 | Ne þynceð mē gerysne,⁠þæt wē rondas beren 2725 | eft tō earde,⁠nemne wē ǣror mǣgen 2726 | fāne gefyllan,⁠feorh ealgian 2727 | Wedra þīodnes.⁠Ic wāt geare, 2728 | þæt nǣron eald‐gewyrht,⁠þæt hē āna scyle 2729 | Gēata duguðe⁠gnorn þrowian, 2730 | gesīgan æt sæcce:⁠sceal ūrum þæt sweord and helm, 2731 | byrne and byrdu‐scrūd⁠bām gemǣne." ⁠2660 2732 | Wōd þā þurh þone wæl‐rēc,⁠wīg‐heafolan bær 2733 | frēan on fultum,⁠fēa worda cwæð: 2734 | "Lēofa Bīowulf,⁠lǣst eall tela, 2735 | swā þū on geoguð‐fēore⁠geāra gecwǣde, 2736 | þæt þū ne ālǣte⁠be þē lifigendum 2737 | dōm gedrēosan:⁠scealt nū dǣdum rōf, 2738 | æðeling ān‐hȳdig,⁠ealle mægene 2739 | feorh ealgian;⁠ic þē fullǣstu!" 2740 | Æfter þām wordum⁠wyrm yrre cwōm, 2741 | atol inwit‐gæst⁠ōðre sīðe, ⁠2670 2742 | fȳr‐wylmum fāh⁠fīonda nīosan, 2743 | lāðra manna;⁠līg‐ȳðum forborn 2744 | bord wið ronde:⁠byrne ne meahte 2745 | geongum gār‐wigan⁠gēoce gefremman: 2746 | ac se maga geonga⁠under his mǣges scyld 2747 | elne geēode,⁠þā his āgen wæs 2748 | glēdum forgrunden.⁠Þā gēn gūð‐cyning 2749 | mǣrða gemunde,⁠mægen‐strengo, 2750 | slōh hilde‐bille,⁠þæt hyt on heafolan stōd 2751 | nīðe genȳded:⁠Nægling forbærst, ⁠2680 2752 | geswāc æt sæcce⁠sweord Bīowulfes 2753 | gomol and grǣg‐mǣl.⁠Him þæt gifeðe ne wæs, 2754 | þæt him īrenna⁠ecge mihton 2755 | helpan æt hilde;⁠wæs sīo hond tō strong, 2756 | sē þe mēca gehwane⁠mīne gefrǣge 2757 | swenge ofersōhte,⁠þonne hē tō sæcce bær 2758 | wǣpen wundrum heard,⁠næs him wihte þē sēl. 2759 | Þā wæs þēod‐sceaða⁠þriddan sīðe, 2760 | frēcne fȳr‐draca⁠fǣhða gemyndig, 2761 | rǣsde on þone rōfan,⁠þā him rūm āgeald, ⁠2690 2762 | hāt and heaðo‐grim,⁠heals ealne ymbefēng 2763 | biteran bānum;⁠hē geblōdegod wearð 2764 | sāwul‐drīore;⁠swāt ȳðum wēoll. 2765 | 2766 | BĒOWULF WOUNDED TO DEATH. 2767 | Þā ic æt þearfe gefrægn⁠þēod‐cyninges 2768 | and‐longne eorl⁠ellen cȳðan, 2769 | cræft and cēnðu,⁠swā him gecynde wæs; 2770 | ne hēdde hē þæs heafolan,⁠ac sīo hand gebarn 2771 | mōdiges mannes,⁠þǣr hē his mǣges healp, 2772 | þæt hē þone nīð‐gæst⁠nioðor hwēne slōh, 2773 | secg on searwum,⁠þæt þæt sweord gedēaf ⁠2700 2774 | fāh and fǣted,⁠þæt þæt fȳr ongon 2775 | sweðrian syððan.⁠Þā gēn sylf cyning 2776 | gewēold his gewitte,⁠wæll‐seaxe gebrǣ, 2777 | biter and beadu‐scearp,⁠þæt hē on byrnan wæg: 2778 | forwrāt Wedra helm⁠ wyrm on middan. 2779 | Fēond gefyldan⁠(ferh ellen wræc), 2780 | and hī hyne þā bēgen⁠ābroten hæfdon, 2781 | sib‐æðelingas:⁠swylc sceolde secg wesan, 2782 | þegn æt þearfe.⁠Þæt þām þēodne wæs 2783 | sīðast sīge‐hwīle⁠sylfes dǣdum, ⁠2710 2784 | worlde geweorces.⁠Þā sīo wund ongon, 2785 | þē him se eorð‐draca⁠ǣr geworhte, 2786 | swelan and swellan.⁠Hē þæt sōna onfand, 2787 | þæt him on brēostum⁠bealo‐nīð wēoll, 2788 | attor on innan.⁠Þā se æðeling gīong, 2789 | þæt hē bī wealle,⁠wīs‐hycgende, 2790 | gesæt on sesse;⁠seah on enta geweorc, 2791 | hū þā stān‐bogan⁠stapulum fæste 2792 | ēce eorð‐reced⁠innan hēoldon. 2793 | Hyne þā mid handa⁠heoro‐drēorigne ⁠2720 2794 | þēoden mǣrne⁠þegn ungemete till, 2795 | wine‐dryhten his⁠wætere gelafede, 2796 | hilde‐sædne⁠and his helm onspēon. 2797 | Bīowulf maðelode,⁠hē ofer benne spræc, 2798 | wunde wæl‐blēate⁠(wisse hē gearwe, 2799 | þæt hē dæg‐hwīla⁠gedrogen hæfde 2800 | eorðan wynne;⁠þā wæs eall sceacen 2801 | dōgor‐gerīmes,⁠dēað ungemete nēah): 2802 | "Nū ic suna mīnum⁠syllan wolde 2803 | gūð‐gewǣdu,⁠þǣr mē gifeðe swā ⁠2730 2804 | ǣnig yrfe‐weard⁠æfter wurde, 2805 | līce gelenge.⁠Ic þās lēode hēold 2806 | fīftig wintra:⁠næs se folc‐cyning 2807 | ymbe‐sittendra⁠ǣnig þāra, 2808 | þē mec gūð‐winum⁠grētan dorste, 2809 | egesan þēon.⁠Ic on earde bād 2810 | mǣl‐gesceafta,⁠hēold mīn tela, 2811 | ne sōhte searo‐nīðas,⁠nē mē swōr fela 2812 | āða on unriht.⁠Ic þæs ealles mæg, 2813 | feorh‐bennum sēoc,⁠gefēan habban: ⁠2740 2814 | forþām mē wītan ne þearf⁠waldend fīra 2815 | morðor‐bealo māga,⁠þonne mīn sceaceð 2816 | līf of līce.⁠Nū þū lungre 2817 | geong, hord scēawian⁠under hārne stān, 2818 | Wīglāf lēofa,⁠nū se wyrm ligeð, 2819 | swefeð sāre wund,⁠since berēafod. 2820 | Bīo nū on ofoste,⁠þæt ic ǣr‐welan, 2821 | gold‐ǣht ongite,⁠gearo scēawige 2822 | swegle searo‐gimmas,⁠þæt ic þȳ sēft mǣge 2823 | æfter māððum‐welan⁠mīn ālǣtan ⁠2750 2824 | līf and lēod‐scipe,⁠þone ic longe hēold." 2825 | 2826 | THE JEWEL-HOARD. THE PASSING OF BEOWULF. 2827 | Þā ic snūde gefrægn⁠sunu Wīhstānes 2828 | æfter word‐cwydum⁠wundum dryhtne 2829 | hȳran heaðo‐sīocum,⁠hring‐net beran, 2830 | brogdne beadu‐sercean⁠under beorges hrōf. 2831 | Geseah þā sige‐hrēðig,⁠þā hē bī sesse gēong, 2832 | mago‐þegn mōdig⁠māððum‐sigla fela, 2833 | gold glitinian⁠grunde getenge, 2834 | wundur on wealle⁠and þæs wyrmes denn, 2835 | ealdes ūht‐flogan,⁠orcas stondan, ⁠2760 2836 | fyrn‐manna fatu⁠feormend‐lēase, 2837 | hyrstum behrorene:⁠þǣr wæs helm monig, 2838 | eald and ōmig,⁠earm‐bēaga fela, 2839 | searwum gesǣled.⁠Sinc ēaðe mæg, 2840 | gold on grunde,⁠gumena cynnes 2841 | gehwone ofer‐hīgian,⁠hȳde sē þe wylle! 2842 | Swylce hē siomian geseah⁠segn eall‐gylden 2843 | hēah ofer horde,⁠hond‐wundra mǣst, 2844 | gelocen leoðo‐cræftum:⁠of þām lēoma stōd, 2845 | þæt hē þone grund‐wong⁠ongitan meahte, ⁠2770 2846 | wrǣte giond‐wlītan.⁠Næs þæs wyrmes þǣr 2847 | onsȳn ǣnig,⁠ac hyne ecg fornam. 2848 | Þā ic on hlǣwe⁠gefrægn hord rēafian, 2849 | eald enta geweorc⁠ānne mannan, 2850 | him on bearm hladan⁠bunan and discas 2851 | sylfes dōme,⁠segn ēac genom, 2852 | bēacna beorhtost;⁠bill ǣr‐gescōd 2853 | (ecg wæs īren)⁠eald‐hlāfordes 2854 | þām þāra māðma⁠mund‐bora wæs 2855 | longe hwīle,⁠līg‐egesan wæg ⁠2780 2856 | hātne for horde,⁠hioro‐weallende, 2857 | middel‐nihtum,⁠oð þæt hē morðre swealt. 2858 | Ār wæs on ofoste⁠eft‐sīðes georn, 2859 | frætwum gefyrðred:⁠hyne fyrwet bræc, 2860 | hwæðer collen‐ferð⁠cwicne gemētte 2861 | in þām wong‐stede⁠Wedra þēoden, 2862 | ellen‐sīocne,⁠þǣr hē hine ǣr forlēt. 2863 | Hē þā mid þām māðmum⁠mǣrne þīoden, 2864 | dryhten sīnne⁠drīorigne fand 2865 | ealdres æt ende:⁠hē hine eft ongon ⁠2790 2866 | wæteres weorpan,⁠oð þæt wordes ord 2867 | brēost‐hord þurhbræc.⁠Bēowulf maðelode, 2868 | gomel on giohðe⁠(gold scēawode): 2869 | "Ic þāra frætwa⁠frēan ealles þanc 2870 | wuldur‐cyninge⁠wordum secge, 2871 | ēcum dryhtne,⁠þē ic hēr on starie, 2872 | þæs þe ic mōste⁠mīnum lēodum 2873 | ǣr swylt‐dæge⁠swylc gestrȳnan. 2874 | Nū ic on māðma hord⁠mīne bebohte 2875 | frōde feorh‐lege,⁠fremmað gē nū ⁠2800 2876 | lēoda þearfe;⁠ne mæg ic hēr leng wesan. 2877 | Hātað heaðo‐mǣre⁠hlǣw gewyrcean, 2878 | beorhtne æfter bǣle⁠æt brimes nosan; 2879 | se scel tō gemyndum⁠mīnum lēodum 2880 | hēah hlīfian⁠on Hrones næsse, 2881 | þæt hit sǣ‐līðend⁠syððan hātan 2882 | Bīowulfes biorh,⁠þā þe brentingas 2883 | ofer flōda genipu⁠feorran drīfað." 2884 | Dyde him of healse⁠hring gyldenne 2885 | þīoden þrīst‐hȳdig,⁠þegne gesealde, ⁠2810 2886 | geongum gār‐wigan,⁠gold‐fāhne helm, 2887 | bēah and byrnan,⁠hēt hyne brūcan well: 2888 | "Þū eart ende‐lāf⁠ūsses cynnes, 2889 | Wǣgmundinga;⁠ealle Wyrd forswēof, 2890 | mīne māgas⁠tō metod‐sceafte, 2891 | eorlas on elne:⁠ic him æfter sceal." 2892 | Þæt wæs þām gomelan⁠gingeste word 2893 | brēost‐gehygdum,⁠ǣr hē bǣl cure, 2894 | hāte heaðo‐wylmas:⁠him of hreðre gewāt 2895 | sāwol sēcean⁠sōð‐fæstra dōm. ⁠2820 2896 | 2897 | THE COWARD-THANES. 2898 | Þā wæs gegongen⁠guman unfrōdum 2899 | earfoðlīce,⁠þæt hē on eorðan geseah 2900 | þone lēofestan⁠līfes æt ende 2901 | blēate gebǣran.⁠Bona swylce læg, 2902 | egeslīc eorð‐draca,⁠ealdre berēafod, 2903 | bealwe gebǣded:⁠bēah‐hordum leng 2904 | wyrm wōh‐bogen⁠wealdan ne mōste, 2905 | ac him īrenna⁠ecga fornāmon, 2906 | hearde heaðo‐scearpe⁠homera lāfe, 2907 | þæt se wīd‐floga⁠wundum stille ⁠2830 2908 | hrēas on hrūsan⁠hord‐ærne nēah, 2909 | nalles æfter lyfte⁠lācende hwearf 2910 | middel‐nihtum,⁠māðm‐ǣhta wlonc 2911 | ansȳn ȳwde:⁠ac hē eorðan gefēoll 2912 | for þæs hild‐fruman⁠hond‐geweorce. 2913 | Hūru þæt on lande⁠lȳt manna þāh 2914 | mægen‐āgendra⁠mīne gefrǣge, 2915 | þēah þe hē dǣda gehwæs⁠dyrstig wǣre, 2916 | þæt hē wið attor‐sceaðan⁠oreðe gerǣsde, 2917 | oððe hring‐sele⁠hondum styrede, ⁠2840 2918 | gif hē wæccende⁠weard onfunde 2919 | būan on beorge.⁠Bīowulfe wearð 2920 | dryht‐māðma dǣl⁠dēaðe forgolden; 2921 | hæfde ǣghwæðer⁠ende gefēred 2922 | lǣnan līfes.⁠Næs þā lang tō þon, 2923 | þæt þā hild‐latan⁠holt ofgēfan, 2924 | tȳdre trēow‐logan⁠tȳne ætsomne, 2925 | þā ne dorston ǣr⁠dareðum lācan 2926 | on hyra man‐dryhtnes⁠miclan þearfe; 2927 | ac hȳ scamiende⁠scyldas bǣran, ⁠2850 2928 | gūð‐gewǣdu,⁠þǣr se gomela læg: 2929 | wlitan on Wīglāf.⁠Hē gewērgad sæt, 2930 | fēðe‐cempa⁠frēan eaxlum nēah, 2931 | wehte hyne wætre;⁠him wiht ne spēow; 2932 | ne meahte hē on eorðan,⁠þēah hē ūðe wēl, 2933 | on þām frum‐gāre⁠feorh gehealdan, 2934 | nē þæs wealdendes willan⁠wiht oncirran; 2935 | wolde dōm godes⁠dǣdum rǣdan 2936 | gumena gehwylcum,⁠swā hē nū gēn dēð. 2937 | Þā wæs æt þām geongan⁠grim andswaru ⁠2860 2938 | ēð‐begēte þām þe ǣr⁠his elne forlēas. 2939 | Wīglāf maðelode,⁠Wēohstānes sunu, 2940 | secg sārig‐ferð⁠seah on unlēofe: 2941 | "Þæt lā mæg secgan,⁠sē þe wyle sōð sprecan, 2942 | þæt se mon‐dryhten,⁠se ēow þā māðmas geaf, 2943 | ēored‐geatwe,⁠þē gē þǣr on standað, 2944 | þonne hē on ealu‐bence⁠oft gesealde 2945 | heal‐sittendum⁠helm and byrnan, 2946 | þēoden his þegnum,⁠swylce hē þrȳðlīcost 2947 | ōhwǣr feor oððe nēah⁠findan meahte, ⁠2870 2948 | þæt hē gēnunga⁠gūð‐gewǣdu 2949 | wrāðe forwurpe.⁠Þā hyne wīg beget, 2950 | nealles folc‐cyning⁠fyrd‐gesteallum 2951 | gylpan þorfte;⁠hwæðre him god ūðe, 2952 | sigora waldend,⁠þæt hē hyne sylfne gewræc 2953 | āna mid ecge,⁠þā him wæs elnes þearf, 2954 | Ic him līf‐wraðe⁠lȳtle meahte 2955 | ætgifan æt gūðe⁠and ongan swā þēah 2956 | ofer mīn gemet⁠mǣges helpan: 2957 | symle wæs þȳ sǣmra,⁠þonne ic sweorde drep ⁠2880 2958 | ferhð‐genīðlan,⁠fȳr unswīðor 2959 | wēoll of gewitte.⁠Wergendra tō lȳt 2960 | þrong ymbe þēoden,⁠þā hyne sīo þrāg becwōm. 2961 | Nū sceal sinc‐þego⁠and swyrd‐gifu 2962 | eall ēðel‐wyn⁠ēowrum cynne, 2963 | lufen ālicgean:⁠lond‐rihtes mōt 2964 | þǣre mǣg‐burge⁠monna ǣghwylc 2965 | īdel hweorfan,⁠syððan æðelingas 2966 | feorran gefricgean⁠flēam ēowerne, 2967 | dōm‐lēasan dǣd.⁠Dēað bið sēlla ⁠2890 2968 | eorla gehwylcum⁠þonne edwīt‐līf!" 2969 | 2970 | THE SOLDIER'S DIRGE AND PROPHECY. 2971 | Heht þā þæt heaðo‐weorc⁠tō hagan bīodan 2972 | up ofer ēg‐clif,⁠þǣr þæt eorl‐weorod 2973 | morgen‐longne dæg⁠mōd‐giōmor sæt, 2974 | bord‐hæbbende,⁠bēga on wēnum 2975 | ende‐dōgores⁠and eft‐cymes 2976 | lēofes monnes.⁠Lȳt swīgode 2977 | nīwra spella,⁠sē þe næs gerād, 2978 | ac hē sōðlīce⁠sægde ofer ealle; 2979 | "Nū is wil‐geofa⁠Wedra lēoda, ⁠2900 2980 | dryhten Gēata⁠dēað‐bedde fæst, 2981 | wunað wæl‐reste⁠wyrmes dǣdum; 2982 | him on efn ligeð⁠ealdor‐gewinna, 2983 | siex‐bennum sēoc:⁠sweorde ne meahte 2984 | on þām āglǣcean⁠ǣnige þinga 2985 | wunde gewyrcean.⁠Wīglāf siteð 2986 | ofer Bīowulfe,⁠byre Wīhstānes, 2987 | eorl ofer ōðrum⁠unlifigendum, 2988 | healdeð hige‐mēðum⁠hēafod‐wearde 2989 | lēofes and lāðes.⁠Nū ys lēodum wēn ⁠2910 2990 | orleg‐hwīle,⁠syððan underne 2991 | Froncum and Frȳsum⁠fyll cyninges 2992 | wīde weorðeð.⁠Wæs sīo wrōht scepen 2993 | heard wið Hūgas,⁠syððan Higelāc cwōm 2994 | faran flot‐herge⁠on Frēsna land, 2995 | þǣr hyne Hetware⁠hilde gehnǣgdon, 2996 | elne geēodon⁠mid ofer‐mægene, 2997 | þæt se byrn‐wiga⁠būgan sceolde, 2998 | fēoll on fēðan:⁠nalles frætwe geaf 2999 | ealdor dugoðe;⁠ūs wæs ā syððan ⁠2920 3000 | Merewīoinga⁠milts ungyfeðe. 3001 | Nē ic tō Swēo‐þēode⁠sibbe oððe trēowe 3002 | wihte ne wēne;⁠ac wæs wīde cūð, 3003 | þætte Ongenþīo⁠ealdre besnyðede 3004 | Hæðcyn Hrēðling⁠wið Hrefna‐wudu, 3005 | þā for on‐mēdlan⁠ǣrest gesōhton 3006 | Gēata lēode⁠Gūð‐scilfingas. 3007 | Sōna him se frōda⁠fæder Ōhtheres, 3008 | eald and eges‐full⁠ond‐slyht āgeaf, 3009 | ābrēot brim‐wīsan,⁠brȳd āhēorde, ⁠2930 3010 | gomela īo‐meowlan⁠golde berofene, 3011 | Onelan mōdor⁠and Ōhtheres, 3012 | and þā folgode⁠feorh‐genīðlan 3013 | oð þæt hī oðēodon⁠earfoðlīce 3014 | in Hrefnes‐holt⁠hlāford‐lēase. 3015 | Besæt þā sin‐herge⁠sweorda lāfe 3016 | wundum wērge,⁠wēan oft gehēt 3017 | earmre teohhe⁠andlonge niht: 3018 | cwæð hē on mergenne⁠mēces ecgum 3019 | gētan wolde,⁠sume on galg‐trēowum ⁠2940 3020 | fuglum tō gamene.⁠Frōfor eft gelamp 3021 | sārig‐mōdum⁠somod ǣr‐dæge, 3022 | syððan hīe Hygelāces⁠horn and bȳman 3023 | gealdor ongeāton.⁠Þā se gōda cōm 3024 | lēoda dugoðe⁠on lāst faran. 3025 | 3026 | HE TELLS OF THE SWEDES AND THE GEATAS 3027 | "Wæs sīo swāt‐swaðu⁠Swēona and Gēata, 3028 | wæl‐rǣs wera⁠wīde gesȳne, 3029 | hū þā folc mid him⁠fǣhðe tōwehton. 3030 | Gewāt him þā se gōda⁠mid his gædelingum, 3031 | frōd fela geōmor⁠fæsten sēcean, ⁠2950 3032 | eorl Ongenþīo⁠ufor oncirde; 3033 | hæfde Higelāces⁠hilde gefrūnen, 3034 | wlonces wīg‐cræft,⁠wiðres ne truwode, 3035 | þæt hē sǣ‐mannum⁠onsacan mihte, 3036 | hēaðo‐līðendum⁠hord forstandan, 3037 | bearn and brȳde;⁠bēah eft þonan 3038 | eald under eorð‐weall.⁠Þā wæs ǣht boden 3039 | Swēona lēodum,⁠segn Higelāce. 3040 | Freoðo‐wong þone⁠forð oferēodon, 3041 | syððan Hrēðlingas⁠tō hagan þrungon. ⁠2960 3042 | Þǣr wearð Ongenþīo⁠ecgum sweorda, 3043 | blonden‐fexa⁠on bīd wrecen, 3044 | þæt se þēod‐cyning⁠þafian sceolde 3045 | Eofores ānne dōm:⁠hyne yrringa 3046 | Wulf Wonrēding⁠wǣpne gerǣhte, 3047 | þæt him for swenge⁠swāt ǣdrum sprong 3048 | forð under fexe.⁠Næs hē forht swā þēh, 3049 | gomela Scilfing,⁠ac forgeald hraðe 3050 | wyrsan wrixle⁠wæl‐hlem þone, 3051 | syððan þēod‐cyning⁠þyder oncirde: ⁠2970 3052 | ne meahte se snella⁠sunu Wonrēdes 3053 | ealdum ceorle⁠ond‐slyht giofan, 3054 | ac hē him on hēafde⁠helm ǣr gescer, 3055 | þæt hē blōde fāh⁠būgan sceolde, 3056 | fēoll on foldan;⁠næs hē fǣge þā gīt, 3057 | ac hē hyne gewyrpte,⁠þēah þe him wund hrīne, 3058 | Lēt se hearda⁠Higelāces þegn 3059 | brādne mēce,⁠þā his brōðor læg, 3060 | eald sweord eotonisc,⁠entiscne helm, 3061 | brecan ofer bord‐weal:⁠þā gebēah cyning, ⁠2980 3062 | folces hyrde,⁠wæs in feorh dropen. 3063 | Þā wǣron monige,⁠þē his mǣg wriðon, 3064 | ricone ārǣrdon,⁠þā him gerȳmed wearð, 3065 | þæt hīe wæl‐stōwe⁠wealdan mōston. 3066 | Þenden rēafode⁠rinc ōðerne, 3067 | nam on Ongenþīo⁠īren‐byrnan, 3068 | heard swyrd hilted⁠and his helm somod; 3069 | hāres hyrste⁠Higelāce bær. 3070 | Hē þām frætwum fēng⁠and him fægre gehēt 3071 | lēana fore lēodum⁠and gelǣste swā: ⁠2990 3072 | geald þone gūð‐rǣs⁠Gēata dryhten, 3073 | Hrēðles eafora,⁠þā hē tō hām becōm, 3074 | Jofore and Wulfe⁠mid ofer‐māðmum, 3075 | sealde hiora gehwæðrum⁠hund þūsenda 3076 | landes and locenra bēaga;⁠ne þorfte him þā lēan oðwītan 3077 | mon on middan‐gearde,⁠syððan hīe þā mǣrða geslōgon; 3078 | and þā Jofore forgeaf⁠āngan dōhtor, 3079 | hām‐weorðunge,⁠hyldo tō wedde. 3080 | Þæt ys sīo fǣhðo⁠and se fēond‐scipe, 3081 | wæl‐nīð wera,⁠þæs þe ic wēn hafo, ⁠3000 3082 | þē ūs sēceað tō⁠Swēona lēode, 3083 | syððan hīe gefricgeað⁠frēan ūserne 3084 | ealdor‐lēasne,⁠þone þe ǣr gehēold 3085 | wið hettendum⁠hord and rīce, 3086 | æfter hæleða hryre⁠hwate Scylfingas, 3087 | folc‐rǣd fremede⁠oððe furður gēn 3088 | eorl‐scipe efnde.⁠Nū is ofost betost, 3089 | þæt wē þēod‐cyning⁠þǣr scēawian 3090 | and þone gebringan,⁠þē ūs bēagas geaf, 3091 | on ād‐fære.⁠Ne scel ānes hwæt ⁠3010 3092 | meltan mid þām mōdigan,⁠ac þǣr is māðma hord. 3093 | gold unrīme⁠grimme gecēapod 3094 | and nū æt sīðestan⁠sylfes fēore 3095 | bēagas gebohte;⁠þā sceal brond fretan, 3096 | ǣled þeccean,⁠nalles eorl wegan 3097 | māððum tō gemyndum,⁠nē mægð scȳne 3098 | habban on healse⁠hring‐weorðunge, 3099 | ac sceall geōmor‐mōd⁠golde berēafod 3100 | oft nalles ǣne⁠el‐land tredan, 3101 | nū se here‐wīsa⁠hleahtor ālegde, ⁠3020 3102 | gamen and glēo‐drēam.⁠Forþon sceall gār wesan 3103 | monig morgen‐ceald⁠mundum bewunden, 3104 | hæfen on handa,⁠nalles hearpan swēg 3105 | wīgend weccean,⁠ac se wonna hrefn 3106 | fūs ofer fǣgum,⁠fela reordian, 3107 | earne secgan,⁠hū him æt ǣte spēow, 3108 | þenden hē wið wulf⁠wæl rēafode." 3109 | Swā se secg hwata⁠secgende wæs 3110 | lāðra spella;⁠hē ne lēag fela 3111 | wyrda nē worda.⁠Weorod eall ārās, ⁠3030 3112 | ēodon unblīðe⁠under Earna næs 3113 | wollen‐tēare⁠wundur scēawian. 3114 | Fundon þā on sande⁠sāwul‐lēasne 3115 | hlim‐bed healdan,⁠þone þe him hringas geaf 3116 | ǣrran mǣlum:⁠þā wæs ende‐dæg 3117 | gōdum gegongen,⁠þæt se gūð‐cyning, 3118 | Wedra þēoden,⁠wundor‐dēaðe swealt. 3119 | Ǣr hī gesēgan⁠syllīcran wiht, 3120 | wyrm on wonge⁠wiðer‐ræhtes þǣr 3121 | lāðne licgean:⁠wæs se lēg‐draca, ⁠3040 3122 | grimlīc gryre‐gæst,⁠glēdum beswǣled, 3123 | sē wæs fīftiges⁠fōt‐gemearces. 3124 | lang on legere,⁠lyft‐wynne hēold 3125 | nihtes hwīlum,⁠nyðer eft gewāt 3126 | dennes nīosian;⁠wæs þā dēaðe fæst, 3127 | hæfde eorð‐scrafa⁠ende genyttod. 3128 | Him big stōdan⁠bunan and orcas, 3129 | discas lāgon⁠and dȳre swyrd, 3130 | ōmige þurh‐etone,⁠swā hīe wið eorðan fæðm 3131 | þūsend wintra⁠þǣr eardodon: ⁠3050 3132 | þonne wæs þæt yrfe⁠ēacen‐cræftig, 3133 | iū‐monna gold⁠galdre bewunden, 3134 | þæt þām hring‐sele⁠hrīnan ne mōste 3135 | gumena ǣnig,⁠nefne god sylfa, 3136 | sigora sōð‐cyning,⁠sealde þām þe hē wolde 3137 | (hē is manna gehyld)⁠hord openian, 3138 | efne swā hwylcum manna,⁠swā him gemet þūhte. 3139 | 3140 | WĪGLAF SPEAKS. THE BUILDING OF THE BALE-FIRE. 3141 | Þā wæs gesȳne,⁠þæt se sīð ne þāh 3142 | þām þe unrihte⁠inne gehȳdde 3143 | wrǣte under wealle.⁠Weard ǣr ofslōh ⁠3060 3144 | fēara sumne;⁠þā sīo fǣhð gewearð 3145 | gewrecen wrāðlīce.⁠Wundur hwār, þonne 3146 | eorl ellen‐rōf⁠ende gefēre 3147 | līf‐gesceafta,⁠þonne leng ne mæg 3148 | mon mid his māgum⁠medu‐seld būan. 3149 | Swā wæs Bīowulfe,⁠þā hē biorges weard 3150 | sōhte, searo‐nīðas:⁠seolfa ne cūðe, 3151 | þurh hwæt his worulde gedāl⁠weorðan sceolde; 3152 | swā hit oð dōmes dæg⁠dīope benemdon 3153 | þēodnas mǣre,⁠þā þæt þǣr dydon, ⁠3070 3154 | þæt se secg wǣre⁠synnum scildig, 3155 | hergum geheaðerod,⁠hell‐bendum fæst, 3156 | wommum gewītnad,⁠sē þone wong strāde. 3157 | Næs hē gold‐hwæt:⁠gearwor hæfde 3158 | āgendes ēst⁠ǣr gescēawod. 3159 | Wīglāf maðelode,⁠Wīhstānes sunu: 3160 | "Oft sceall eorl monig⁠ānes willan 3161 | wrǣc ādrēogan,⁠swā ūs geworden is. 3162 | Ne meahton wē gelǣran⁠lēofne þēoden, 3163 | rīces hyrde⁠rǣd ǣnigne, ⁠3080 3164 | þæt hē ne grētte⁠gold‐weard þone, 3165 | lēte hyne licgean,⁠þǣr hē longe wæs, 3166 | wīcum wunian⁠oð woruld‐ende. 3167 | Hēoldon hēah gesceap:⁠hord ys gescēawod, 3168 | grimme gegongen;⁠wæs þæt gifeðe tō swīð, 3169 | þē þone þēoden⁠þyder ontyhte. 3170 | Ic wæs þǣr inne⁠and þæt eall geond‐seh, 3171 | recedes geatwa,⁠þā mē gerȳmed wæs, 3172 | nealles swǣslīce⁠sīð ālȳfed 3173 | inn under eorð‐weall.⁠Ic on ofoste gefēng ⁠3090 3174 | micle mid mundum⁠mægen‐byrðenne 3175 | hord‐gestrēona,⁠hider ūt ætbær 3176 | cyninge mīnum:⁠cwico wæs þā gēna, 3177 | wīs and gewittig;⁠worn eall gespræc 3178 | gomol on gehðo⁠and ēowic grētan hēt, 3179 | bæd þæt gē geworhton⁠æfter wines dǣdum 3180 | in bǣl‐stede⁠beorh þone hēan 3181 | micelne and mǣrne,⁠swā hē manna wæs 3182 | wīgend weorð‐fullost⁠wīde geond eorðan, 3183 | þenden hē burh‐welan⁠brūcan mōste. ⁠3100 3184 | Uton nū efstan⁠ōðre sīðe 3185 | sēon and sēcean⁠searo‐geþræc, 3186 | wundur under wealle!⁠ic ēow wīsige, 3187 | þæt gē genōge⁠nēan scēawiað 3188 | bēagas and brād gold.⁠Sīe sīo bǣr gearo 3189 | ǣdre geæfned,⁠þonne wē ūt cymen, 3190 | and þonne geferian⁠frēan ūserne, 3191 | lēofne mannan,⁠þǣr hē longe sceal 3192 | on þæs waldendes⁠wǣre geþolian." 3193 | Hēt þā gebēodan⁠byre Wīhstānes, ⁠3110 3194 | hæle hilde‐dīor,⁠hæleða monegum 3195 | bold‐āgendra,⁠þæt hīe bǣl‐wudu 3196 | feorran feredon,⁠folc‐āgende 3197 | gōdum tōgēnes:⁠"Nū sceal glēd fretan 3198 | (weaxan wonna lēg)⁠wigena strengel, 3199 | þone þe oft gebād⁠īsern‐scūre, 3200 | þonne strǣla storm,⁠strengum gebǣded, 3201 | scōc ofer scild‐weall,⁠sceft nytte hēold, 3202 | feðer‐gearwum fūs⁠flāne full‐ēode." 3203 | Hūru se snotra⁠sunu Wīhstānes ⁠3120 3204 | ācīgde of corðre⁠cyninges þegnas 3205 | syfone tōsomne⁠þā sēlestan, 3206 | ēode eahta sum⁠under inwit‐hrōf; 3207 | hilde‐rinc sum⁠on handa bær 3208 | ǣled‐lēoman,⁠sē þe on orde gēong. 3209 | Næs þā on hlytme,⁠hwā þæt hord strude, 3210 | syððan or‐wearde⁠ǣnigne dǣl 3211 | secgas gesēgon⁠on sele wunian, 3212 | lǣne licgan:⁠lȳt ǣnig mearn, 3213 | þæt hī ofostlice⁠ūt geferedon ⁠3130 3214 | dȳre māðmas;⁠dracan ēc scufun, 3215 | wyrm ofer weall‐clif,⁠lēton wǣg niman, 3216 | flōd fæðmian⁠frætwa hyrde. 3217 | Þǣr wæs wunden gold⁠on wǣn hladen, 3218 | ǣghwæs unrīm,⁠æðeling boren, 3219 | hār hilde‐rinc⁠tō Hrones næsse. 3220 | 3221 | BĒOWULF'S FUNERAL PYRE. 3222 | Him þā gegiredan⁠Gēata lēode 3223 | ād on eorðan⁠un-wāclīcne, 3224 | helmum behongen,⁠hilde-bordum, ⁠3140 3225 | beorhtum byrnum,⁠swā hē bēna wæs; 3226 | ālegdon þā tō-middes⁠mǣrne þēoden 3227 | hæleð hīofende,⁠hlāford lēofne. 3228 | Ongunnon þā on beorge⁠bǣl-fȳra mǣst 3229 | wīgend weccan:⁠wudu-rēc āstāh 3230 | sweart ofer swioðole,⁠swōgende lēg, 3231 | wōpe bewunden⁠(wind-blond gelæg) 3232 | oð þæt hē þā bān-hūs⁠gebrocen hæfde, 3233 | hāt on hreðre.⁠Higum unrōte 3234 | mōd-ceare mǣndon⁠mon-dryhtnes cwealm; ⁠3150 3235 | swylce giōmor-gyd⁠lat . con meowle 3236 | . . . . .⁠wunden heorde . . . 3237 | serg (?) cearig sǣlde⁠geneahhe 3238 | þæt hīo hyre . . . . gas hearde 3239 | . . . . . ede⁠wælfylla wonn . . 3240 | hildes egesan⁠hyðo 3241 | haf mid⁠heofon rēce swealh (?) 3242 | Geworhton þā⁠Wedra lēode 3243 | hlǣw on hlīðe,⁠sē wæs hēah and brād, 3244 | wǣg-līðendum⁠wīde gesȳne, ⁠3160 3245 | and betimbredon⁠on tȳn dagum 3246 | beadu-rōfes bēcn:⁠bronda betost 3247 | wealle beworhton,⁠swā hyt weorðlīcost 3248 | fore-snotre men⁠findan mihton. 3249 | Hī on beorg dydon⁠bēg and siglu, 3250 | eall swylce hyrsta,⁠swylce on horde ǣr 3251 | nīð-hȳdige men⁠genumen hæfdon; 3252 | forlēton eorla gestrēon⁠eorðan healdan, 3253 | gold on grēote,⁠þǣr hit nū gēn lifað 3254 | eldum swā unnyt,⁠swā hit ǣror wæs. ⁠3170 3255 | Þā ymbe hlǣw riodan⁠hilde-dēore, 3256 | æðelinga bearn⁠ealra twelfa, 3257 | woldon ceare cwīðan,⁠kyning mǣnan, 3258 | word-gyd wrecan⁠and ymb wer sprecan, 3259 | eahtodan eorl-scipe⁠and his ellen-weorc 3260 | duguðum dēmdon,⁠swā hit ge-dēfe bið, 3261 | þæt mon his wine-dryhten⁠wordum herge, 3262 | ferhðum frēoge,⁠þonne hē forð scile 3263 | of līc-haman⁠lǣne weorðan. 3264 | Swā begnornodon⁠Gēata lēode ⁠3180 3265 | hlāfordes hryre,⁠heorð-genēatas, 3266 | cwǣdon þæt hē wǣre⁠woruld-cyning 3267 | mannum mildust⁠and mon-þwǣrust, 3268 | lēodum līðost⁠and lof-geornost. --------------------------------------------------------------------------------